Frankrikes nye gigantreaktor kostet mer enn 150 milliarder kroner

Prosjektet ble 12 år forsinket og fire ganger dyrere enn planlagt.

En arbeider passerer bygningen som huser Flamanville 3-reaktoren. Bildet er fra 2022. Foto: SAMEER AL-DOUMY / AFP / NTB

Kort tid før jul fikk franskmennene sin første nye atomreaktor på 25 år.

Da ble EPR-reaktorenEPR-reaktorenEPR er en tredjegenerasjons kjernereaktor. Det er en trykkvannsreaktor som er mer effektiv og har bedre sikkerhet enn annengenerasjonsreaktorer, som ble bygd frem til slutten av 90-tallet. Flamanville 3 koblet på det nasjonale strømnettet, ifølge selskapet EDF.

Det er 12 år på overtid og til en pris som var langt høyere enn først anslått.

Firedoblet pris

Byggingen av reaktoren nord på Frankrikes vestkyst begynte i 2007. Det første prisanslaget var på 3,3 milliarder euro, og det var ventet at Flamanville 3 skulle være ferdigstilt i 2012.

Slik ble det ikke. Ifølge det siste kostnadsestimatet endte prisen på 13,2 milliarder euro. Beløpet tilsvarer om lag 153,4 milliarder norske kroner med dagens kurs.

Hvis det siste estimatet blir stående, endte Flamanville 3 opp med å bli fire ganger dyrere enn planlagt.

Forsinkelsene og budsjettoverskridelsene skyldes blant annet tekniske problemer og bekymringer rundt kvaliteten på stålet som brukes for å beskytte reaktoren.

Byggingen ble overvåket av den franske atomsikkerhetsmyndigheten ASN, som selv oppgir å ha utført nesten 600 inspeksjoner i løpet av perioden.

Enorm kapasitet

Mer hyggelig enn forsinkelser og prisen er effekten av reaktoren dersom den viser seg å fungere som ventet.

Produksjonskapasiteten er på 1650 megawatt (MW), omtrent det samme som den finske EPR-reaktoren Olkiluoto, som startet kommersiell produksjon i 2023.

Også denne ble kraftig forsinketkraftig forsinket18 år, ifølge Reuters, men nådde i 2022 full kapasitet for første gang. Da kunne den levere strøm til rundt 3 millioner hjem, ifølge Bloomberg.

Frankrikes atomkraftverk anslås å produsere mellom 340 og 360 terawatt-timer (TWh) i løpet av 2024, ifølge EDF. Selskapet hevet estimatet i september, blant annet på grunn av «fraværet av store klimahendelser» i løpet av sommeren. Bildet viser Flamanville sommeren 2024. Foto: LOU BENOIST / AFP / NTB

Luc Rémont, styreformann og administrerende direktør i EDF, sier i en uttalelse av koblingen av Flamanville 3-reaktoren til det franske strømnettet er «et historisk øyeblikk for hele atomsektoren».

Han berømmer også arbeiderne for sin utholdenhet, og sier at prosjektet aldri har gått på akkord med sikkerheten.

– Et fantastisk øyeblikk for landet, skrev president Emmanuel Macron på det sosiale nettstedet LinkedIn, ifølge avisen Le Monde.

Kontrast til Tyskland

Atomkraft utgjør rundt 70 prosent av energimiksen i Frankrike. Det muliggjør uavbrutt produksjon av elektrisitet døgnet rundt og har ingen klimagassutslipp fra selve produksjonen.

Industrien er den tredje største i Frankrike, kun forbigått av romfarts- og bilindustrien, ifølge det franske selskapet Orano, som blant annet driver med utvinning av uran som brukes som brensel i produksjonen.

Både Orano og EDF er hovedsakelig eid av den franske staten. Selv om Frankrike får grønn energi fra sine nå 59 reaktorer, er det en rekke kontroverser forbundet med industrien. Det gjelder blant annet sikkerhet og levetid på reaktorene, perioder med mangel på vannvannbrukes til å kjøle ned reaktorene, lagring av avfall og forhold i landene det importeres uran fra.

I 2022 gjorde Macron en helomvending innenfor energipolitikken, etter at han fire år tidligere hadde gått inn for å stengestengeinnen 2035 en rekke reaktorer, slik Tyskland har gjort.

Samtidig kunngjorde han byggingen av seks nye reaktorer og tillot en forlengelse av levetiden på flere de eldste fra 40 til 50 år.