Frp anklager andre partier for klimapopulisme

– Jeg er overhodet ingen klimapopulist, sier energiminister Terje Aasland (Ap)

Det er bred enighet på Stortinget om Norges klimamål. Frp skiller seg ut med lavere ambisjoner. Nå anklager Frp de andre partiene for populisme, fordi de har satt seg ambisiøse mål om klimakutt, men sliter med å oppfylle dem. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Støre-regjeringens såkalte «omstillingsmål» om å kutte utslippene innenlands med 55 prosent innen 2030 ligger først an til å nås flere år for sent.

Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) mener de andre partiene har gapt over mer enn de kan svelge i klimapolitikken.

– Regjeringen er et godt eksempel på klimapopulisme. Da de tiltrådte så økte de klimamålene for å være bedre enn forrige regjering, selv om vi ikke engang lå an til å nå de eksisterende målene, sier Nilsen til E24.

– Det mener jeg er en kostbar klimapopulisme som ikke har hold i realitetene.

– Ikke noen grenser

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) ligger verden an til en økning i snitt-temperaturen på 2,4 grader i år 2100. Gjennom Parisavtalen har verden blitt enig om å begrense økningen til 1,5 grader.

– Partier som Ap, MDG, SV og Venstre fremstiller det omtrent som at vi går strake veien mot fem graders oppvarming og dommedag hvis Norge ikke når klimamålene sine, sier Nilsen.

Han peker på at Norge står for en liten del av globale utslipp.

– Populismen ligger i at det ikke er noen grenser for hvor mye penger man vil bruke for å kutte mikroskopiske utslipp i Norge.

– Det er et forsøk på å tekkes velgere som har klima som førstesak, sier han.

SV: – Velkommen etter

Utspillet fra Frp støttes delvis av Lars Haltbrekken i SV.

– Ja, de har rett når det gjelder Høyre, Ap og Sp. Åpenbart. De gjør ikke nok for at Norge skal nå sine klimamål, sier Haltbrekken.

– Vi har forsterket klimapolitikken kraftig gjennom budsjettforliket. Det har fremskjøvet norske kutt med flere år, og gjør det mulig å nå omstillingsmålet i 2035, viser Klimakontrollen fra Zero, Skift og PwC, sier stortingsrepresentanten.

Han er kritisk også til Frp:

– Frps problem er at de vil avlyse klimapolitikken og kjøpe kvoter utenlands. Det betyr at de vil bruke penger på å omstille andre lands industri. Det vil være industriens sikre død frem i tid.

Også regjeringen åpner for å kjøpe klimakvoter i utlandet, til ukjent kostnad.

– Vi ligger bare an til 26 prosent klimakutt i 2030 – var det populisme å love 55 prosent slik regjeringen gjorde?

– Når regjeringspartiene lover 55 prosent må de også ha en plan for å nå målet. Vi har lenge etterlyst mer konkrete planer, og vil gjerne få til enda mer. Så jeg vil si velkommen etter til Frp, sier Haltbrekken.

Ap avviser klimapopulisme

– Jeg er overhodet ingen klimapopulist, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Han mener blant annet at Norge trenger mer fornybar energi for å lykkes, men at Frp er blant dem som står i veien.

– Er det noen som er klimapopulister, så er det Fremskrittspartiet. De fornekter klimaløsningene og indirekte klimautfordringene, og er på ingen som helst måte med på å bygge opp mer fornybar energi i det norske systemet, sier han.

Han hevder at Frp er mot både vindkraft på land og subsidier av havvind og prosjekter for fangst og lagring av CO₂.

– De vil ikke forholde seg til virkeligheten og bidra til å sikre mer fornybar energi og understøtte industrien med ordninger som avlaster risiko i tidlig fase på innføring av ny teknologi, sier han.

– Frp plasserer seg både i energipolitikken, industripolitikken og klimapolitikken der de tror de får best oppslutning. Det er populisme, sier Aasland.

– Har en god mulighet

Aasland er ikke enig i at det er populisme å love klimakutt som man ikke ser ut til å klare å gjennomføre.

– Nei, jeg tror at det å ha ambisiøse mål gjør at vi også kan klare å oppnå dem. Men innen fornybar energi var prosjektene borte fra NVE da vi kom inn, og nettkapasiteten var sprengt, sier Aasland.

– Alt dette har vi snudd på hodet på tre år, og vi er godt i gang med oppgradering av vannkraft, behandling av konsesjoner for småkraft og økt interesse for vindkraft i mange kommuner.

– Burde dere ikke justere målene når dere sliter sånn med å nå dem?

– På ingen måte. Da hadde vi tapt klimakampen, og det ønsker vi ikke.

Mener industrien må omstilles

Frp har steget på meningsmålingene i det siste. Aasland peker på at det er en krevende tid for folk med høye kostnader, høy rente og høye matpriser.

– Og så rører Frp i det vannet og lager bølger for å vinne oppslutning. Men hvis vi ikke tar grep nå, vil vi få færre trygge industriarbeidsplasser i fremtiden, sier statsråden.

– Vi må skape trygge rammer for industrien ved å skaffe til veie betydelig mer fornybar energi, bygge ut nettkapasiteten og avlaste risiko for utviklingen av ny teknologi i en tidlig fase, slik at norsk industri kan være med å konkurrere globalt, sier Aasland.

Nå skal målet skjerpes

Miljødirektoratet har foreslått tiltak som kan sikre at Norge når målene, som å spise mindre kjøtt. Klimautvalget 2050 har etterlyst en nedfasingsplan for olje og gass.

– Det siste vi skal gjøre er å gjennomføre en del av de mer ekstreme tiltakene som foreslås. Det er ganske inngripende å gå til angrep på kjøttinntaket eller planlegge en nedfasing av olje og gass, sier Nilsen i Frp.

Men Parisavtalen krever at målene skjerpes ytterligere. Til våren skal Stortinget vedta et nytt og forsterket klimamål for 2035.

– Der vil jeg gi klimaministeren honnør for å foreslå et mål på et sted mellom 55 og 80 prosent. Det viser at man endelig har fått litt realisme, og ikke bare utopiske mål, sier Nilsen.

Frps klimapolitikk skiller seg fra de andre partiene. Frp vil bare kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Partiet ønsker særlig å betale for klimakutt i andre land ved å kjøpe kvoter, og vil regne med skogens naturlige opptak av CO₂, noe andre partier har avvist.

– Det beste regjeringen kunne gjøre ville være å bare skjerpe målet til 56 prosent, og i tillegg regne med skogens netto-opptak slik EU gjør, sier Nilsen.

– Vi må ta grep

Terje Aasland peker på at verden er i rask omstilling, og mener norsk industri må henge med. Han mener det er et dårlig argument at Norge bare står for en liten del av utslippene.

– Alle kan tenke at dette ikke vedkommer meg, men vi må ta grep hvis vi vil oppfylle Parisavtalen. Det gir også muligheter for Norge, innen havvind som olje- og gassleverandører kan bidra til, verdensledende fangst og lagring av CO₂ og på sikt også innen blått hydrogen.

– Det ligger an til at kvoter fjernes og at prisene på utslipp øker. Da er det en stor fordel hvis vi hjelper norsk industri til å få lave utslipp per produserte enhet, sier energiministeren.