Frykter for egen rettssikkerhet: Ordfører krever innsyn i varslernes identitet

«For å sikre min rettssikkerhet er det derfor avgjørende at jeg får innsyn i identiteten til tipserne og innholdet i tipsene.»

Det skriver ordfører i Tjeldsund, Robin Ridderseth (TTL), i en klage til Justis- og beredskapsdepartementet, som NRK har fått innsyn i.

Dette etter at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) avslo hans innsyn i opplysninger om hvem som hadde varslet om mulige lovbrudd i hans elektroforetak.

Selskap DSB har krevd at retter avviket de fikk etter Det lokale eltilsynets (DLE) tilsyn høsten 2023. Avviket skyldes at Ridderseth, som faglig ansvarlig i selskapet, ikke var til stede i selskapets arbeidstid. Avviket førte til at Ridderseth fikk permisjon som ordfører.

Selv mener han tipsene kan ha blitt levert med uærlige intensjoner, fra eksempelvis konkurrenter eller politiske motstandere»

Avviser ordførerens påstand

I klagen legger Ridderseth blant annet vekt på varslernes rolle i saken.

– Selv om DSB hevder at det ikke er tvilsomt at lovbrudd har funnet sted, fremgår det av vedtaket at tipsene har vært sentrale for å initiere saken og fastslå fakta, skriver han.

Selv hevder Ridderseth at han ikke kan vurdere om varslene «er troverdige eller relevante» uten tilgang til hele innholdet.

Selv avviser seksjonssjef i DSB, Jon Erik Holst, at tipsene har hatt betydning for saken, og får støtte av Det lokale eltilsyn.

– Disse har ikke hatt avgjørende innvirkning på DLEs innstilling i denne saken, skriver DLE-leder i Noranett, Alexander Stenhaug, til NRK.

Til tross for dette, står Ridderseth fast ved at de har hatt betydning for saken.

– All den tid at de ikke har funnet konkrete avvik på brudd på forskrift om kvalifikasjonskrav, er det en mer generell vurdering. Derav legger de vekt på tipsingen, og at det er tipsingen som er grunnlaget for det mulige, konkrete avviket.

Uærlige motivasjoner

DSB har ikke ønsket å kommentere påstandene om at tipsene kan ha kommet fra personer med «uærlige motivasjoner». DSB gjør det likevel klart at de, ved tips og bekymringsmeldinger om mulige forskriftsbrudd, vurderer disse.

– Disse blir da vurdert ut fra innhold og om det er mulig å få bekreftet innholdet fra annet hold før DSB foretar seg noe, sier Holst.

På spørsmål om man ikke bør stole på at DSB og DLE gjør en faglig vurdering, svarer Ridderseth:

– Ett av grunnlagene for at de har vurdert at jeg ikke er til stede, er på bakgrunn av tipsene de har mottatt, som jeg ikke får innsyn i. All den tid jeg ikke får innsyn, vet ikke jeg om det er politisk- eller konkurransedrevet.

Ridderseth har i lengre tid ment DLE og DSB har feiltolket lovverket om tilgjengelighet. Selskapets klage ble ikke tatt til følge da DSB fattet endelig vedtak i tilsynssaken.

– Undergraver varslingssystemet

Da Ridderseth i mai i fjor fikk innvilget permisjon som ordfører, var misnøyen stor blant opposisjonen.

Selv mente Arbeiderpartiets Pål Brodtkorb at Ridderseth burde fratrådt alle verv.

– Jeg mente det den gangen, og jeg mener det i dag. Når en politiker kommer i en slik situasjon som det Ridderseth kom i her, så burde han vært tydelig på at han ikke kan inneha to roller samtidig, og fratre en av dem fullstendig, sier Brodtkorb.

Selv mener han kommunen, i likhet med andre organisasjoner, er avhengig av at folk tør å stå frem og varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

– Hvis det er slik at identiteten til disse skal offentliggjøres fordi man føler sin politiske situasjon truet, så tror jeg folk vil vegre seg for å stå frem i fremtiden og varsle, sier han.

Partikollega og lokallagsleder Roar Johansen mener Ridderseth bør tåle såpass.

– Som politiker og som ledere i organisasjoner, må man akseptere at det er en del av virkeligheten, og en viktig del av det virkelige organisasjonslivet. Anonyme varsler skal få være anonyme, ellers undergraver vi hele varslingssystemet, sier han.

Selv mener han slike saker kan påvirke ansattes vilje til å varsle, og stiller spørsmål ved signalene man sender. Ap-politikerne påpeker at de verken har kjennskap til varselet eller sakens opprinnelse.

På spørsmål om hvilke signaler Ridderseth tror innsynskravet gir til fremtidige varslere, svarer han:

– Det har jeg ikke tatt stilling til, sier han, og mener Ap-politikernes uttalelser får «stå for deres regning».

Han påpeker, som svar til Brodtkorbs uttalelse om at han burde fratrådt alle verv, at det finnes mange ordførere som samtidig ivaretar arbeidsplassen.

– Det finnes ordførere i regionen som er bønder og driver med hushold. Det er ikke slik at disse må velge om de skal berge gården eller å være folkevalgt ordfører. Det er heller ikke slikt at Mattilsynet varsler tvangsslakting med grunnlag i at bonden er ordfører.

Åpner for rettslige skritt

Da Ridderseth fikk permisjon, ga han klar beskjed om at han ikke ville si at «slaget er tapt» med det første.

Dette står han ved den dag i dag.

– Jeg synes det er en liten trussel mot demokratiet, når alle installatører i Norge ikke kan stille til valg. Nå ble det dratt så langt at du ikke kan være varaordfører, ifølge DLE.

– Kan det bli rettslige skritt?

– I ytterste konsekvens, avhengig av dette, så kan det hende at styret i Paulsen elektroteknikk ønsker å ta rettslige skritt, sier han, og gjør det klart at styret må ta den endelige beslutningen.