Funksjonsnedsatte studenter ut mot USN: – Evig kamp

– Jeg føler meg helt alene, og forstår ingenting, forteller Ingelin Steen.

Hun startet denne høsten på masteren i økonomi og ledelse ved USN sin campus i Hønefoss. Håpet er at masteren skal hjelpe henne med å lande en fast jobb.

Som døv er hun vant til å måtte jobbe for de mulighetene hun får. Men møtet med USN har vært spesielt krevende.

– Jeg har kjempet hele tiden for å ha like rettigheter og like muligheter som alle andre. Men jeg har aldri møtt så stor motstand som jeg har ved USN, forteller Steen.

Hun er ikke alene.

Flere studenter har tatt kontakt

Nylig skrev NRK om Frode Stenrud. Han er i ferd med å miste studieplassen ved Universitetet i Sørøst-Norge fordi han er blind.

Universitetet i Sørøst-Norge mente de hadde gjort alt de kunne for å gi Frode likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

I kjølvannet av saken har NRK mottatt flere henvendelser fra studenter med funksjonsnedsettelser ved USN.

Også studenter ved andre universiteter har tatt kontakt med NRK.

– Vi synes det er håpløst, og ser at dette er situasjonen som mange møter. Man får ikke tilrettelagt studiestedene godt nok, sier Terje André Olsen.

Lederen for Blindeforbundet tror studiestedene ikke har nok veiledning og ressurser til å tilrettelegge.

– Jeg tror at universitetet i Sørøst-Norge og andre høgskoler og universiteter kjenner litt på det at de har jo ingen som hjelper seg i det hele, sier Olsen.

Flere studenter ender opp med å måtte kjempe for sin rett til å studere.

En av dem er Ingelin Steen.

Avslag fra USN

Hun har tegnspråk som førstespråk, norsk som andrespråk og engelsk som tredjespråk. Derfor har hun søkt om å ha med seg skrivetolk til skriftlig eksamen og taletolk til muntlig eksamen.

Dette fikk hun godkjent uten problemer under bacheloren ved BI i Bergen. Ressursene til tolk kommer fra Nav og ikke fra skolen.

Likevel ga USN først avslag på tilretteleggingen Steen hadde søkt om.

– Jeg er tom for ord. Jeg trodde virkelig at det var enklere å få til et samarbeid, og jeg har bedt om møter flere ganger om min situasjon, forteller Steen.

Hun er ikke alene.

Føler seg mindre verdt

Studenten Silje Solvang opplever også dårlig tilrettelegging ved USN. Hun har 3 % synssans og bruker mobilitetsstokk for å komme seg rundt.

Det kan hun ikke på skolen.

– Jeg må ofte sende melding til medstudenter og spørre «hei, kan du møte meg i resepsjonen og vise meg veien til dagens forelesningssal?», forteller Solvang.

Til tross for at USN er lovpålagt å sikre universell utforming av sine lokaler, har campusen i Drammen bare ledelinjer frem til resepsjonsområdet. Det er heller ikke taktile skilter til klasserommene.

– Det gjør jo at man føler seg mye mindre verdt enn sine medelever når alle andre klarer å finne forelesningssalen, sier Solvang.

24-åringen er på femte og siste år av en master i pedagogikk. Studietiden ved USN beskriver hun som en kamp fra første dag. Solvang måtte gå flere runder for å få innvilget grunnleggende tilrettelegging, som ekstra tid ved eksamen.

– Det gjør jo at vi fra dag én stiller dårligere enn våre medstudenter, forteller hun.

Hun kan ikke følge det som skjer på tavla. Videoer som brukes i undervisning, og det som foregår på tavla, synstolkes ikke.

Det er en evig kamp

Martine Therece Værlien er døv på et øre og har nedsatt hørsel i det andre.

– Leser man på USN sine nettsider så høres alt så fint og flott ut. Der står det noe sånt som «USN skal være for alle. Uansett hvilke funksjonsnedsettelser du har så kommer vi til å tilrettelegge».

Hun er på femte og siste året av masteren i pedagogikk ved USN sin campus i Drammen.

– Men det en evig kamp om å faktisk få tilrettelegging. Det har vært vanskelig hele tiden, og jeg føler ikke at det blir noe lettere, fortsetter hun.

For å følge forelesningene er hun avhengig av at det brukes mikrofon, høyttaler og teksting av forelesningene.

På campusen i Drammen fungerer ikke mikrofonene som allerede er i klasserommene, og det er kun én ekstra mikrofonkoffert på deling på bygget.

– Den skal fordeles på tusener av studenter, og vi er jo veldig mange som har behov for det. Konsekvensen er jo at jeg ikke får med meg noen ting i forelesningene, forteller Værlien.

Brudd på 13 paragrafer

Værlien er tillitsvalgt på kullet. Sammen har de skrevet et varslingsbrev til ledelsen ved USN, signert av 130 studenter og forelesere.

– Fortsatt er universell utforming tilknyttet bygg og teknisk utstyr ofte manglende. Og tilrettelegging er altfor avhengig av ansattes kompetanse innen tilrettelegging.

Det forteller Sonia Muñoz Llort, førstelektor i spesialpedagogikk ved USN.

Muñoz har kompetanse innen tilrettelegging av funksjonsnedsettelser innen studier og arbeid. Hen forteller at dette er et problem som strekker seg på tvers av studiesteder.

– Mitt inntrykk er at universiteter og høgskoler kan ha gode intensjoner, men at de konkrete handlingene som trengs for at universell utforming og tilrettelegging blir til, ikke gjennomføres med tilstrekkelig institusjonell forankring, forteller hen.

Varslingsbrevet inneholder 13 brudd på paragrafer om universell utforming og avvik fra USN sin egen strategiplan.

– I møte med instituttleder beskrev vi det vi så av brudd på lovverket. Vi fikk beskjed om at vi skulle få svar uken etter, forteller Værlien.

Det tok fire uker før de fikk svar fra skolen. Svaret var en invitasjon til en ny samtale.

– Det er en fin skole, med fine faglærere og godt faglig innhold. Men jeg føler at de kvier seg for å tilrettelegge. De har blitt gitt muligheten veldig mange ganger, forteller Værlien.

Her kan du lese det USN selv skriver om universell utforming på sine nettsider.

«USN skal være tilgjengelig for alle»

Universitetet i Sørøst-Norge ser at de har et forbedringspotensial når det gjelder universell utforming og tilrettelegging. De ønsker ikke å uttale seg om enkeltsaker.

– Vi har høye ambisjoner og arbeider med dette hele tiden, og vi er klar over at vi ikke er så gode som vi ønsker på flere områder, sier viserektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Stephan Hamberg.

– Vi tar studentene på alvor. Vi ser på dokumentasjonen og tilrettelegger i den grad vi mener det er riktig uten at dette skal gi særlig fordel, sier viserektoren.

Han mener det er beklagelig at studentene opplever en kamp for å få tilretteleggingen de søker om, men at de også har fokus på å sikre de faglige kravene.

– Da er det nok noen ganger at studentene opplever at de bør få mer tilrettelegging enn det universitetet mener, og da har man også klageadgang. Det kan nok oppleves som en kjempekamp for de det gjelder, sier han.

Universitetet sier at det er kostbart å sikre universell utforming av byggene sine, og at det derfor vil ta tid.