Gikk seg vill i skogen – ble reddet av Pokémon Go

I sommer gikk spillforsker Helga Dis Isfold Sigurdardottir seg vill i en fjellskog i Spania sammen med mannen sin og en venninne.

Skogen var full av små stier som ikke var synlige på Google Maps, så de klarte ikke å finne veien tilbake.

Det kan være flere årsaker til dette. Google Maps bruker hovedsakelig biler og motorsykler for å ta bilder og registrere gater, ofte fra vanlige veier og trafikkerte steder. De små stiene i naturen er vanskeligere å fange opp.

Etter to timer i villrede i skogen var Sigurdardottir oppgitt. Hun åpnet Pokémon Go for å spille litt, men ble overrasket da hun så kartet.

– Det viste stier som ikke var på Google Maps, men som passet mye bedre til det vi så i terrenget, sier hun.

Sigurdardottir og gjengen fulgte stiene på pokémon-kartet og fant veien tilbake til byen.

3D-kart over verden

Pokémon GO-kartet er ikke nytt. Det nye nå er at selskapet bak spillet (Niantic) nylig har sagt at de vil lage en KI-modell som kartlegger verden i et 3D-kart.

– Det kan bli bedre enn alle andre kart som er offentlig tilgjengelige, sier Alf Inge Wang, professor i spillteknologi ved NTNU.

Google Maps, for eksempel, er for det meste i 2D og basert mest på satellittbilder sett ovenfra. Bilder av veier og gater i Street View-funksjonen, er ikke akkurat så levende eller dynamiske.

Selv om et 3D-kart over verden kan gi spennende teknologiske muligheter, kan det også brukes til å spore og finne personer.

Dette kan for eksempel gjøres av etterretningstjenester eller krigsmakter.

– Det kan brukes både positivt og negativt, avhengig av brukerens hensikt, sier Wang.

Får kritikk

Flere har kritisert Niantic for at spillere uvitende har trent selskapets KI-modell. Det er fordi Niantic bruker AR-bilder fra spillerne som treningsdata. Spillerne har tatt disse bildene siden AR-funksjonen ble lansert i 2021.

Disse bildene registrerer det som heter pokéstopps i spillet. Et pokéstopp er et fysisk sted som spillere har fotografert og lagt til på spillets kart, for eksempel en statue, en park eller et offentlig bygg.

– Innsamlingen av data har foregått hele tiden, men det er bare nå de forteller hva de skal bruke dataene til, sier Wang.

Når du laster ned Pokémon GO, spør appen om tilgang til forskjellige typer data. Hva kameraet ditt ser når du spiller, hvor og når du beveger deg (gjerne til enhver tid), all informasjon som er knyttet til Google-kontoen eller e-posten du bruker for å registrere deg, kontaktene på telefonen din og helsedata fra aktivitetsappen.

Hvis du ikke godtar det meste av dette, kan du ikke spille. Og hvis du bare godtar noe, får du stadig meldinger som maser om å gi mer tilgang.

Niantic sier til NRK at de bare bruker bilder som blir tatt med AR-tjenesten for å trene KI-modellen sin. Disse bildene inneholder også GPS-informasjonen, sensordata og kamerats posisjon i forhold til objektene.

– Å skanne i kartet er helt frivillig. Å bare gå rundt og spille trener ikke en KI-modell, sier Jonny Thaw, sjef for kommunikasjon og PR i Niantic.

Thaw svarer ikke på spørsmål om hvorfor de mener det er greit å bruke gamle bilder til å trene ny teknologi, men sier de har vært transperante med brukerne sine gjennom brukervilkår.

– Problematisk, men ikke ulovlig

Advokat Vebjørn Søndersrød har mye erfaring med juridiske spørsmål knyttet til internettjenester. Han mener at det Niantic gjør er problematisk, men ikke nødvendigvis ulovlig.

– Det er problematisk at de kommer med denne informasjonen først i 2024, selv om den gjelder tilbake i tid for bilder som ble tatt i 2021, sier han.

Søndersrød forklarer at det å bruke bildene bare for å gjøre spillopplevelsen fetere, juridisk sett, ikke regnes som en stor endring som trenger en ny brukeravtale.

Det blir først ulovlig hvis personopplysninger fra bildene blir brukt i KI-treningen. Da kan det bryte med GDPR og markedsføringslovens regler om «urimelige vilkår», forklarer han.

– Jeg har ikke grunnlag for å si at dette er ulovlig per nå, men det avhenger av hva de faktisk gjør i praksis, sier Søndersrød.

Professor Alf Inge Wang tror Niantic har sikret seg juridisk, ved å endre brukervilkår reglene sine i stillhet.

NRK har sporet endringene i Niantics brukervilkår. Ifølge Wayback Machine, som viser oppdateringer på nettsider over tid, endret Niantic datarettighetene sine mellom august og oktober 2018.

Kort sagt har Niantic fått mer kontroll over spillerdata etter endringen.

Nå kan de blant annet bruke spillergenerert innhold på ubestemt tid til reklame, markedsføring og utvikling av tjenestene sine.

På jakt etter premien

Irene Kragh Eckell fra Porsgrunn har spilt Pokémon Go siden 2016. Hun bidrar til pokémon-kartet ved å skanne pokéstopps og sier at hun har vært klar over at Niantic samler inn bildene hun tar.

– Det dukket opp i spillet at vi kunne skanne steder. Selvfølgelig samler de inn bildene, men det sto at det er helt frivillig, sier hun.

Det som motiverer henne til å skanne steder, er belønningen hun får i spillet.

– Det kan for eksempel være baller som brukes til å fange pokémon. Men det jeg liker best er noe som heter Poffin, som man bruker til å mate «buddyen» med.

En buddy er en pokémon som spilleren velger som sin følgesvenn i spillet.

Og Kragh Eckell tar skanningen seriøst.

– Jeg tar det seriøst og passer på å skanne ordentlig. Jeg har lest i Facebook-grupper om folk som bare beveget kameraet tilfeldig og filmet beina sine. De fortalte at de mistet muligheten til å skanne etterpå.

Men dersom spillet gir henne en belønning hun ikke ønsker, bruker hun ikke tid på det.

– Da sletter jeg bare oppgaven og håper på en bedre belønning, sier Kragh Eckell.