Hagens verste fiende kan ende på middagsbordet

Den brer seg ut i bedet, kveler blomstene og nekter å gi seg. Skvallerkål er for mange hageeiere selve symbolet på fortvilelse.

Men planten har en helt annen side – og den kan faktisk havne på tallerkenen din.

– God i salater, enda bedre som pesto! Server med godt brød og fetaostrøre. Garantert gull, sier Iselin Sagen, senior ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Skvallerkål (Aegopodium podagraria) er en flerårig plante i skjermplantefamilien som blir mellom 30 og 100 centimeter høy, med trekoblede, sagtaggede blad og hvite blomster, ifølge Store norske leksikon.

Planten ble trolig innført til Norge som klosterplante i middelalderen. Munkene brukte den angivelig mot gikt, og det er nettopp derfor den har fått det latinske artsnavnet podagraria – av det greske podagra, som betyr urinsyregikt.

– Mange tok med seg en avlegger fra munkene, og nå er planten mer eller mindre over hele landet, forteller Sagen.

I eldre tid ble skvallerkål dyrket som grønnsakplante, eller såkalt «tysk kål», og de unge bladene kan ifølge Store norske leksikon blant annet brukes som erstatning for spinat.

I dag finnes planten spredt helt nord til Finnmark, og bestanden kategoriseres som livskraftig i Artsdatabankens rødliste fra 2021.

Skvallerkål regnes som et av de mest plagsomme ugressene i norske hager og parker.

Årsaken ligger under bakken: Den vidt forgrenede jordstengelen sprer seg inne mellom røttene til andre planter, særlig trær og busker, og kan ifølge Store norske leksikon ta så sterkt overhånd at den kveler all annen plantevekst.

For å bli kvitt den må de ofte graves opp slik at jordstenglene kan plukkes ut og fjernes – en svært arbeidskrevende prosess.

Men hvorfor ikke utnytte ugresset i stedet for å slåss mot det? Det finnes flere tips til hva du kan gjøre med skvallerkålen.

– Plukk de lyse, nye bladene. Du kan bruke den som salat. Du kan lage pesto av den. Lage grønne chips, slik du kan gjøre med grønnkålen. Eller ha den i suppe. Mange muligheter, sier Sagen.

Selv om skvallerkålen er spiselig, er det én viktig advarsel å ta med seg før du begynner å plukke i hagen:

– Man skal være obs på å velge rett plante! Skvallerkål kan forveksles med svært giftige planter som giftkjeks. Det er derfor viktig å være 100 prosent sikker på at du plukker riktig plante.

Skvallerkål kjennes best igjen på at stilken er trekantet i tverrsnitt, og at bladene er tre- og femdelte.

Og om du fortsatt helst vil ha den unna hagen, er det fullt forståelig:

– De fleste vil nok helst ha den unna hagen. Og du finner skvallerkål i naturen, så det er ikke noe behov for at den skal ta over blomsterbed eller kjøkkenhager. Men om du allikevel skal fjerne den, kan du altså spise bladene.

Så neste gang du står med spaden klar i bedet: Kanskje skvallerkålen heller hører hjemme i pestoen enn i komposten.