En usikkerhet har svevet over en av Norgeshistoriens største overgrepssaker som startet i Steinkjer tingrett i høst.
Hva var motivet til Frostas kommunelege Arne Bye?
Nå har alle de fornærmede kvinnene vitnet. Bevisførselen er over.
Tirsdag startet prosedyrene. Aktoratet var først ute.
Arne Bye satt i retten og hørte deres forsøk på å ødelegge hans troverdighet.
Og den er etter hvert mer og mer pulverisert.
Mye har skjedd siden i høst. Bye nektet først det meste, men har erkjent flere overgrep i løpet av rettssaken.
Aktoratet mener han ikke har hatt noe valg, og at han innrømmer kun det som blir for dumt å nekte for.
Men Bye har hele tiden avvist at motivet var seksuelt.
Og dette har virket mer uklart.
Fornærmede kvinner har selv vært usikre på motivet. Jurister har påpekt at det ikke trengs et seksuelt motiv for en fellende dom.
Bye mener selv han bare var nøye og kreativ.
Han brukte nye metoder og billigere utstyr, som en flaske, deodorant og en «womanizer».
Sakkyndige har i retten slaktet disse metodene.
Og i løpet av saken har noe av hans egen rasjonalisering, som han kan ha trodd på selv, raknet for ham.
Hvorfor var han ikke like nøye med sine mannlige pasienter? Hvorfor filmet han ikke dem?
Det var kun kvinner som fikk fingre og gjenstander i anus og skjede.
Det var de kvinnelige underlivene som var det interessante.
Aktoratet sa tirsdag at Bye uten tvil har vært seksuelt motivert.
Hans opp til 13 skjulte kameraer ble flyttet etter underlivene der inne på legekontoret. Brystundersøkelser ble tatt bakfra.
Å plassere et sexleketøy på klitoris sier også sitt.
Aktor viste blant annet til at noen av de fornærmede har fortalt at de var svært nær orgasme og pekte på at Bye åpenbart skjønte det.
– Det kan ikke være annet enn seksuelt motivert, sa statsadvokat Eli Reberg Nessimo.
Aktoratet mener å ha sett et mønster, nemlig at Bye så seg ut ofre og testet grenser på for eksempel rusmisbrukere, manipulerte og sårbare pasienter.
Noen kunne han holde på med i tre kvarter, til tross for at han visste det gjorde vondt.
Når kvinnelig helsepersonell gikk til ham, derimot, utførte han en standard gynekologisk undersøkelse på 3 minutter.
Aktoratet mener han har testet hvor langt han kunne gå.
Bye har vel knapt uttrykt noe dyptfølt anger i saken, men han har snakket om en tvang som tok overhånd.
Han har forklart seg om krisefølelsen han fikk om ett kamera sviktet. Han sa han filmet for å sikre seg mot overgrepsanklager.
Men filmene han først holdt skjult, fjerner ingen mistanke.
Tvert om. Filmene har brakt flere innrømmelser i saken.
Det fæle i saken er kvinner som sitter igjen med skam. De er på mange måter sviktet av samfunnet rundt.
Ofre som først klaget i saken, nådde ikke frem.
Bye hadde høy status i bygda. Også etter at saken eksploderte, holdt mange med ham.
Noen fkk dårlig samvittighet for å ha forklart seg om ham. Bye fikk også støttemeldinger fra fornærmede som ikke skjønte de var ofre.
Mange har siden fått sine alvorlige saker henlagt.
Noen har engstet seg for at det de ble utsatt for, skulle bli sett på som utroskap.
Det er det virkelig ingen som kan tro.
Hele saken kan virke uforståelig. Men ikke for den som har fulgt saken.
Bye ble kjent med mange pasienter da de var unge. Han tilbød p-piller før de var 16 år.
Det har vært hjerteskjærende å sitte i retten og høre om pasienter som har fått fremstilt ufarlige tilstander som noe de hele tiden måtte undersøkes for.
Noen har antakelig blitt sykere. Da han sluttet, var mange avhengig av ham og oppfattet vanlige leger som kalde.
Det de var, var profesjonelle.
Aktoratet mener han brukte kvinnene i Frosta som sine egne prøvekaniner.
At det rammet så mange, er virkelig en mager trøst.
Det mest interessante av det som gjenstår før dommen, er hvordan Byes ordknappe forsvarere nå vil prøve å skape den nødvendige tvil i saken.
For slik det ligger an, vil kvinnene nå, endelig, etter to tiår, få en slags oppreisning.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.