– Han er jo 90! Jeg må jo holde på like lenge som han

– Sikkerhet er veldig viktig. For detter du ned, så dævver du.

Arne Lind tar sikkerhetssjekken på alvor når han hjelper Sigrid Sikveland opp klatreveggen.

90-åringen er på Klatreverket på Torshov i Oslo.

Tre ganger i uka møtes en gjeng fra 65 år og oppover her, nettopp for å klatre opp veggene her.

– Dette er mye morsommere enn å være i et helsestudio. Det kan ikke sammenliknes, ler Arne.

Både Arne og Sigrid oppmuntrer alle til å prøve.

– Det er bare å sette i gang, ta et kurs og klipp neglene, for om de ryker så er det jævlig vondt, advarer Arne.

Men Sigrid er klar over at denne type mosjon ikke er for alle:

– Jeg hadde med en venninne som var så misunnelig på meg. Men hun hadde høydeskrekk, så da var det ikke for henne, forteller hun.

– Det er bare å sette i gang, ta et kurs!

Arne Lind

klatrer

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Klatret halve livet

Mosjon på denne måten er ikke nytt for Arne.

Dette har han gjort i 45 år, da holdt han seg hovedsakelig ute.

– Jeg klatret ute til jeg var 83. Det å ta i fjellet. Å klatre ute er jo mye artigere, men når alderen kommer for deg, så må du holde deg inne, smiler han.

Men mestringsfølelsen er på plass også når han klatrer inne.

Det har han gjort de siste ni årene, sammen med resten av gjengen i Gerisk klatrekompani GEKKO.

En av dem er Ralph Høibakk (88), som har vært med siden oppstart for ti år siden.

– Det er jo en fantastisk anledning, både den mosjonen som klatringen gir. Allsidighet, styrke og sunn trening.

– Og den kaffen vi tar som en gjeng i etterkant, den er jo like viktig, for da får vi trening i å samtale, å tenke. Det er viktig i vår alder.

Det er ikke bare veggene på Klatreverket Ralph har besteget.

I 1985 var han med Arne Næss jr. på ekspedisjon på verdens høyest klatrevegg, Mt Everest.

Høibakk har satt som mål å «ta igjen » Arne.

– Han er jo 90! Jeg må jo prøve å holde på like lenge som han. Så lenge helsa holder, smiler Ralph.

Minst like viktig som klatringen

Til 90-års dagen gjorde Klatreverket stas på Arne. En av klatrerutene ble spesielt gjort om for ham.

– Da jeg skulle klatre den, stod alle og så på.

– Alle stod vi her og klappet og heiet. Det gikk kjempefin. Han kom seg rett opp, forteller Sigrid.

Mot slutten av den to timer lange økta har Arne vært oppe på seks forskjellige vegger og merker han at han begynner å bli sliten.

– Jeg pleier stort sett å klatre seks ganger, mens disse andre som er her, tar 15 til 20. Det må finnes grenser, ler han.

Nå bærer det over til kaffekosen. For den biten er også viktig:

– Ja, det er viktige med det sosiale, sier Sigrid.