Har brukt åtte år på å finne ut hvordan de skal hjelpe sjøfuglene

Tallene har lenge skremt både forskere, fugleentusiaster og andre.

Langs kysten av Norge er det registrert 54 ulike arter – men nå er mange av disse i sterk tilbakegang.

Mellom 1970 og 2020 har antallet norske sjøfugler gått tilbake med 80 prosent.

I tillegg er nesten halvparten av artene nå oppført som truet på Norsk rødliste for arter.

I dag legger Regjeringa frem sine tiltak som skal bedre situasjonen for sjøfugl.

Har ventet i åtte år

For litt under ett år siden gikk norgeshistoriens første demonstrasjonstog for sjøfugl i Bodø.

I stillhet gikk maskekledde nordlendinger på rekke gjennom byen for å markere fuglefjellene som har stilnet.

For ting har tatt tid. I 2017 fikk Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til handlingsplan. De skulle levere forslaget «innen someren 2019». Det var ikke klart før i 2020.

Så blei forslaget forkasta. Årsaken var at kunnskapsgrunnlaget ikke var spisset nok.

En av demonstrantene som var lei av å vente, åtte år etter at regjeringens handlingsplan for sjøfugl først var lovet, var 14 år gamle Marit Sleteng fra Vega.

– Sjøfuglene er en viktig del av norskekysten. Når de holder på å forsvinne, må vi prøve å få dem tilbake, sa hun til NRK da.

Hele klassen til Sleteng hadde laget sjøfuglmasker til markeringen. Disse fuglene demonstrerte de for:

Skal redusere sjøfugldøden

Men nå bretter regjeringen opp ermene for å få en slutt på fugledøden.

– Klimaendringene er den viktigste grunnen til at sjøfuglen er blitt borte. Det krever at vi gjør mer for å ta vare på sjøfuglene våre, og ikke minst forstår mer om hvorfor det skjer.

Det sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Og for å nå dette må regjeringen gjøre mange ting på en gang.

Blant annet vil de utvide de petroleumsfrie områdene, etablere ekspertgrupper og ha strengere regelverk for fiskeri og turisme.

Det mest konkrete tiltaket handlingsplanen legger frem de neste ti årene, er å redusere sjøfugldøden.

Bjelland Eriksen mener likevel ikke det er til å kimse av.

– Hvis vi i 2035 kan si at vi har stansa den negative utviklingen som har pågått i 50 år, er det et ambisiøst, men riktig mål å sette oss.

Ministeren mener utviklingen til sjøfuglene kan sees i sammenheng med utviklingen til både rein og villaks. Nå sier han den samla belastningen er for stor.

– På mange områder har vi gjennomført tiltak som er forståelige og legitime. Det handler om å utvikle samfunnet, men summen er mer enn naturen kan tåle.

Også et forsterket samarbeid med andre land mener Bjelland Eriksen er avgjørende for å få ned fugledøden.

– Klimaendringene utfordrer blant annet sykdomsbildet hos fuglene. Behovet for samarbeid er enda sterkere enn tidligere.

Håp med handlingsplanen

Hver eneste vår reiser ærfuglvokter Hildegunn Nordum til øygruppa Lånan i Vega kommune. Hver eneste vår blir det også færre ærfugler, forteller hun.

Hva som venter denne sesongen er enda uvisst, men Nordum er tydelig på at fremtiden som fuglevokter er mørk.

– Fra i forfjor til i fjor så vi en veldig stor nedgang.

Spesielt nå de siste årene har utviklinga vært dyster.

– Vi har jo nesten bare halvparten av ærfuglen her som vi hadde for seks-syv år siden, forklarer Nordum.

Regjeringas livbøye byr på håp, i en ellers dyster tid, mener Nordum.

– Det er helt fantastisk å høre. Og mye som de har tenkt å sette i gang med, men det er på tide. I mange år har vi sagt ifra om at noe må skje, sier hun.

– Det må skje noe veldig radikalt hvis det skal bli en bedring. De må sette i gang med en gang.