Har ikke «nok» ADHD: - Vi er mange

2 months ago 21

Kortversjonen

Rekordmange klager på manglende ADHD-utredning.
Caroline og Liliane opplever kaos og frustrasjon i helsesystemet.
Liliane ble avvist som «for voksen» og «ikke syk nok».
Caroline brukte 50.000 kroner på privat utredning.
Antall som henter ut ADHD-medisiner har doblet seg siden 2019.
Statsforvalterne mottar mange klager på DPS og helsevesenet.

– Systemet stiller høye krav til enkeltpersoner. En mengde papirer og kompliserte regler. Det virker ikke som om systemet er laget for at vi skal forstå det, sier Caroline Ringnes.

Hun og venninnen Liliane Fernandes er frustrert over et system de mener ikke ser ut til å være laget for å hjelpe.

Tvert imot fremstår det som et endeløst kaos for dem.

Fernandes er en forretningskvinne som eier og driver tre skjønnhetssalonger på Østlandet.

Til tross for sin suksess har hun valgt å returnere til skolebenken for å videreutdanne seg, slik at hun kan utvide tilbudet til kundene sine.

– Det er alltid kaos, og jeg klarer ikke å sitte stille. På mange måter ser jeg det som en styrke, men på skolen fungerer det rett og slett ikke, forteller hun.

I flere år mistenkte hun ADHD, men ble avvist av helsevesenet som mente hun var «for voksen» og «ikke syk nok» for utredning.

– Det er frustrerende. Jeg forbereder meg godt til eksamen, men i det jeg setter meg, forsvinner alt fra hodet. Ofte får jeg en karakter lavere enn andre, sier Fernandes.

VG har sett avslagsbrevene Fernandes har mottatt fra helsevesenet med de nevnte begrunnelsene.

Liliane Fernandes kom til Norge fra Brasil i 2008. Hun forteller om en oppvekst der det var tabu å klage eller snakke om psykisk helse.

I dag har hun vært gift i 18 år, har to barn og bor på Eiksmarka i Bærum.

– Jeg snakket mye med mamma som ung, og hun fungerte ofte som en psykolog for meg. Det har nok vært avgjørende for at jeg har klart meg så bra, men ikke alle er like heldige, sier Fernandes.

– Vi er mange som ønsker en diagnose for å få den hjelpen vi trenger, ikke for å slutte å jobbe, sier Fernandes.

Caroline Ringnes, den litt mer alvorlige av de to venninnene, har lyttet oppmerksomt og nikker jevnlig.

– Jeg klarte aldri å gjennomføre fagprøven, hjernen min ble helt tom. Alt blir super stressende og jeg overtenker alt for mye, forteller hun.

Som 18-åring ble hun avvist da hun ønsket utredning for ADHD. Først i voksen alder gikk hun gjennom en utredning hos Volvat.

Det kostet henne rundt 50.000 kroner.

– ADHD er ikke som mange kanskje ser for seg. Det handler ikke om at vi ikke fungerer i samfunnet. Vi har tilpasset oss, lært oss å leve med det og funnet måter å få ting til å fungere på, sier Ringnes.

I dag jobber Ringnes i barnehage. Selv om hun har fått medisiner gjennom den private psykiateren, har det ikke vært noe hun ønsker å gå på.

– Jeg har jo klart meg uten i så mange år, men det burde jo ikke ha vært sånn, sier Ringnes.

For Ringnes handler det om at barna hennes skal bli tatt på alvor. Hun ønsker at det skal bli enklere å få på plass gode tiltak for de som trenger det. Spesielt i familier hvor flere allerede har fått en ADHD-diagnose, mener hun det ikke burde være så krevende å sikre utredning for barna som har behov for det.

Gjennom mange år har oppmerksomheten rundt ADHD gradvis økt.

Mer forskning, større åpenhet og økt fokus på tilrettelegging har bidratt til at den tidligere tabubelagte diagnosen nå oppfattes annerledes.

På sosiale medier deler både kjente og ukjente åpent sine erfaringer med ADHD, og forteller om sine personlige reiser.

De to damene mener at mens samfunnet forholder seg mer åpent til ny kunnskap og endrede holdninger, har systemet i stor grad forblitt uforandret.

– Vi etterlyser at ansvarlige tar grep og uttaler seg om hvordan de komplekse utfordringene knyttet til ADHD-diagnosen kan løses. Disse utfordringene handler i bunn og grunn om hvordan helsesystemet i Norge er organisert, sier Gry Lunde.

Gry Lunde

Generalsekretær i ADHD Norge

Tall fra FHIs legemiddelstatistikk viser at 117.000 tok ut ADHD-medisiner fra apotek i 2023. Det er en dobling fra 2019. Da hentet under 60.000 ut denne typen medisiner.

Flere opplever å bli kasteballer mellom det private og det offentlige helsevesenet. Selv om pasienter får en diagnose hos private aktører, blir de likevel henvist til det offentlige for å få medisiner, som avviser diagnosen gitt av det private.

Statsforvalterne VG har snakket med ser også en tydelig vekst i antall klager mot DPS og bruk av prioriteringsforskriften.Spesialisthelsetjenesten vurderer og prioriterer pasienter basert på tilstandens alvorlighetsgrad, forventet nytte av behandlingen og ressursbruk, der pasienter med tydelig funksjonssvikt, store hverdagsutfordringer eller vedvarende psykisk ubehag får høyere prioritet . En praksis basert på prioriteringsforskriften som DPS følger, og som fører til en økning i antall klager til Statsforvalteren.

Oversikt over klagene

Trøndelag: 111 klager over to år
Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus: 335 klager i 2023 og 2024
Agder: 537 klager de siste to årene – 162 av dem i 2024 for personer over 18 år
Innlandet: 108 klager – kun 1 vedtak ble endret
Vestlandet: Bekrefter en økning i ADHD-relaterte klager, men har ikke oversikt i antall
Nordland: Har ikke motatt klager med den problemstillingen
Troms og Finmark: Bekrefter en økning i ADHD-relaterte klager, men har ikke oversikt i antall
Vestfold og Telemark: Lar seg ikke søke opp saker med denne problemstillingen i deres systemer og vil ikke gjøre det manuelt.

Få vedtak endres: Totalt har kun en håndfull vedtak blitt omgjort på landsbasis, de to siste årene.

– Det er et økende problem ettersom det er flere og flere som har blitt utredet privat og at DPS ønsker å utrede pasientene fordi de har behandlingsansvar, sier Lunde.

Over hele landet har det kommet inn klager på DPS, enten fordi pasienter ikke får en utredning, medisinutredning eller fordi de er uenige avgjørelsen.

– De regionale helseforetakene må vurdere henvisninger ved mistanke om ADHD ut fra prioriteringsveilederen, som kun gir rett til utredning og behandling for pasienter med vesentlig funksjonssvikt. Økningen i ADHD-diagnoser – spesielt blant jenter og voksne – utfordrer kapasiteten i psykisk helsevern, sier Toril Kolås, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har alene mottatt 226 klager i 2024, mer enn dobbelt så mange som året før.

– Vi savner gode og tydelige anbefalinger og føringer fra Helsedirektoratet på hva disse pasientene har krav på. Vi får også henvendelser fra fagmiljøene som etterlyser det samme, foreller generalsekretæren i ADHD Norge.

Read Entire Article