– Jeg var lei av å se alle flaskene som gikk i restavfall.
Det sier Anne Torhild Ølberg som hittil i år har samlet inn pant for over 38.000 kroner.
På Sola sørger Avarn for at flasker med innhold, som må settes igjen i sikkerhetskontrollen, nå ikke blir kastet sammen med annet restavfall.
Foto: Marte Skodje / NRKØlberg jobber som sikkerhetskontrollør for Avarn Secuity ved Stavanger lufthavn Sola.
Ideen om å samle inn flasker og bokser, som må settes igjen i sikkerhetskontrollen, fikk hun for to år siden.
– Jeg så kronene som gikk i restavfall. Så jeg spurte Avinor om å få ta flaskene, pante dem og bruke pengene til et veldedig formål. Og det fikk jeg lov til, sier hun og smiler.
Anne Torhild Ølberg har jobbet som sikkerhetskontrollør for Avarn Secuity i snart 13 år.
Foto: Marte Skodje / NRKDet som før ble håndtert som søppel har nå blitt til noe svært verdifullt.
– Med tanke på at dette gikk i restavfallet før, så er det mye penger, sier hun.
Har du måttet gi fra deg flasker med innhold, mat eller kostmetikk i sikkerhetskontrollen?
Ingen organisert sortering
Hittil i år er det blitt kastet rundt 3000 tonn med blandet avfall fra alle Avinors lufthavner.
Dette er restavfall som skapes som følge av hele flyplassdriften, inkludert avfall fra den kommersielle virksomheten på lufthavnene.
– Per nå har vi ingen «ettersortering» av restavfall, verken fra sikkerhetskontrollen eller ellers. Avinor har aldri sett på flasker med pantemerke som søppel. Men på grunn av sikkerheten er vi nødt til å kaste det, sier Carita Storm Røsaasen, kommunikasjonsrådgiver i Avinor.
Carita Storm Røsaasen.
Foto: Øystein Løwer / AvinorRestavfallet fra sikkerhetskontrollene til de fire største flyplassene i Norge anslås å være mellom to og 4 prosent av den totale mengden søppel.
– Prosentvis er det ikke så mye, men samla sett for de store lufthavnene, som da er Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo, så er det mellom 50 og 100 tonn. Så det er betydelig, sier Anette Sigmundstad, lufthavndirektør ved Stavanger lufthavn Sola.
Definisjonen på flytende er alt som er smørbart. Det som oftest blir fratatt de reisende er kosmetikk, mat og flasker.
Foto: Marte Skodje / NRKPassasjerer glemmer seg ut
– Det er mye skinkeost, rekeost og baconost. Veldig mye kremer. Barberskum er en gjenganger. Hårspray, sider og leverpostei, sier Ølberg.
– Mye av flaskene er flasker som reisende glemmer i bagen. Men maten glemmer de ikke. De vet bare ikke at det er flytende, sier Ølberg som på hver vakt må kaste mye.
Foto: Marte Skodje / NRKAvinors rutiner for beslag i sikkerhetskontrollen er at gjenstandene som blir fratatt de reisende skal destrueres. De har ikke lov til å gi matvarer og lignende videre og det blir derfor kastet.
Nå starter en av årets absolutt travleste utfartsperiode.
I løpet av de neste tre ukene vil rundt en million nordmenn ta fly, ifølge Avinor.
Sveip og les hva disse flypassasjerene syns om reglene i sikkerhetskontrollen:
Marte Skodje / NRK
Karina Erga er på vei til Cape Town.
– Jeg ble stoppet en gang i Trondheim. Da jeg hadde en toner for ansiktet som jeg måtte gi fra meg. Det var veldig kjipt for den var veldig dyr, forteller Erga.
Det ble med den ene gangen. Nå er hun nøye med å sjekke hvor mange milliliter væske som er oppi det hun tar med seg.
Erga mener likevel at teknologien kunne vært bedre.
– Jeg tenker de burde klare se hva innholdet faktisk er for noe.
Marte Skodje / NRK
Bjørn Arild Ersland og familien er på vei til Manila.
Ersland forteller at han har satt seg godt inn i reglene og har derfor aldri måttet gi fra seg noe i sikkerhetskontrollen.
– Vi visste hva vi kunne ha med og hva vi ikke kunne ha med.
Men han syns samtidig at dagens regler er strenge.
– Ja, det hadde vært greit å kunne fått med seg litt mer sjampo, tannkrem og sånne ting. Det er mye det som ligger igjen på siden, som folk må legge i fra seg.
Marte Skodje / NRK
Gro Rogdeberg har hus i Spania og reiser mye med fly.
– Jeg syns det er litt slitsomt. De tok fra meg en ansiktskrem en gang, for det var litt over. Så du må passe deg litt.
Har du opplevd at andre har blitt fratatt ting?
– Ja, veldig mye. Vannflasker og mat er typisk. Alt som er flytende.
Men burde vi ikke vite dette - og ikke ta det med oss?
– Jo det er jeg enig i, men jeg skjønner ikke hva en pakke smør gjør galt, svarer hun.
Marte Skodje / NRK
Ellen Gåsland er på vei til Budapest.
Gåsland er vandt til å reise med fly og syns stort sett at reglene i sikkerhetskontrollen er greie.
Selv har hun aldri måttet sette igjen noe på vei gjennom.
– Nei, det har jeg ikke. Men jeg har sett at andre har blitt stoppet. Det er jo det du vil unngå.
Hun tror mange av de reisende bare glemmer seg ut.
– Du tenker ikke alltid på hva du tar med deg i veska.
Marte Skodje / NRK
Leif Magne Helgesen er på vei til Aman i Jordan.
Helgesen er ambulerende sjømannsprest og har 150 reisedøgn i året. Han er med andre ord godt vant til reglene i sikkerhetskontrollen.
Men en gang glemte han seg ut.
– Ja, jeg har opplevd å måtte sette fra meg en nesten ny solkrem på en privatreise og det er klart det er surt. Veldig surt. Men, det var jo min feil.
Han syns likevel at reglene er bra.
– Ja, det har med vår sikkerhet å gjøre.
– Beskytter passasjerer og flybesetning
– Forbudet mot å ta med flasker med væske gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser er et sikkerhetstiltak for å forhindre potensielle trusler, sier Jørgen Ingebrigtsen, seksjonsleder for Security.
Terrorangrepene 11. september 2001 i USA, endret på mange måter luftfarten. Etter dette ble reglene for hva en kan ha med seg i håndbagasjen om bord på fly skjerpet.
Men det var først fem år senere, da britisk politi fikk avverget planlagt terror fra London, at det internasjonale væskeforbudet i sikkerhetskontrollen ble innført.
Bakgrunnen er at gjerningspersoner hadde planlagt å bruke flytende eksplosiver for å utføre angrep på ulike fly over Atlanteren, ifølge Luftfartstilsynet.
– Ved å begrense væsker, minimeres en potensiell sikkerhetstrussel uten å måtte inspisere hver eneste flaske i detalj. Dette beskytter både passasjerer og flybesetning, sier Ingebrigtsen.
Iløpet av de tre siste ukene i desember til og med første uke i januar, er det drøyt 1,6 millioner nordmenn som tar fly fra en av de 14 største lufthavnene i Norge.
Foto: Marte Skodje / NRKI snart 20 år har reglene med å ta med flytende væske gjennom sikkerhetskontrollen vært strenge. I like lang tid har det blitt diskutert å avskrive hele ordningen.
Nye røntgenmaskiner har blitt installert på flere flyplasser i Europa, men i høst ble lettelsene i regelverket reversert på tvers av EU (ekstern lenke). Dermed er det ingen endring i reglene om væske.
– Reglene kom i 2006, og vi ser at det er ikke noen veldig forandring i hvor mye som må tas ut av bagasjen til folk i sikkerhetskontrollen. Så det er vedvarende problem, rett og slett, sier Sigmundstad som selv innrømmer å ha glemt seg ut og dermed måttet sette fra seg ting i sikkerhetskontrollen.
Avinor kommer med en henstilling til alle passasjerer.
– Nå går vi inn mot jul. Vær sikre på at det dere har pakket med dere i håndbagasjen, får dere lov å ta med gjennom. Så slipper vi å kaste ting som er fullt brukbare, og du slipper å bli fratatt noe du ville hatt med deg, sier Sigmundstad.
Verdifullt «søppel»
Panten fra innsamlingsbokser på flyplassterminaler går i dag til veldedige organisasjoner.
Ved Oslo lufthavn Gardermoen alene ble over 630.000 panteflasker gitt til Røde Kors i fjor, ifølge Avinor.
På Sola går panten fra terminalen til Kreftomsorg Rogaland.
Flere veldedige organisasjoner nytter godt av tomgodset som reisende legger igjen, før de går gjennom sikkerhetskontrollen. Pant fra kaféområdet etter kontrollen gis også bort.
Foto: Marte Skodje / NRKMen flasker med innhold, som reisende prøver å ta med seg gjennom sikkerhetskontrollen, blir derimot kastet som restavfall. I dag er det ingen organisert sortering av det som blir satt igjen her, ifølge Avinor.
Dette ville sikkerhetskontrollør Anne Torhild Ølberg i Avarn Security gjøre noe med.
De to siste årene har hun og kollegaer i Avarn samlet inn flasker og bokser rett før jul.
I år startet Ølberg innsamlingen allerede i januar. Flasker og bokser har blitt tømt for innhold og pantet utenom arbeidstid.
Det har blitt en del runder ved panteautomaten på Varhaug og ikke minst penger til julegavehandelen.
Foto: Marte Skodje / NRKPengene hun og kollegene på Sola har samlet inn har gått til å kjøpe julegaver til familier som strever økonomisk.
– En god idé
På Jærhagen på Klepp er Sigve Kristoffersen butikkeier for Lekia. Dette er andre året han er med å bidrar ved å selge leker til redusert pris.
For han betyr dette prosjektet mye.
– På denne måten hjelper vi folk som har det vondt i Norge og det betyr mye for meg personlig. Jeg hører mange ulike skjebner og vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan hjelpe noen, sier han.
Sigve Kristoffersen.
Foto: Marte Skodje / NRKAvinor syns ideen om å kjøpe julegaver for panten fra sikkerhetskontrollen er en god idé.
– Vi er veldig glade for at Avarn har tatt initiativ til å sørge for at denne delen av det som stoppes i sikkerhetskontrollen på Sola kan komme andre til gode, sier Storm Røsaasen.
Ølberg håper tiltaket ved Sola kan engasjere slik at ordningen kan spre seg til flere sikkerhetskontroller i Norge.
– Det betyr veldig mye å få hjelpe, spesielt unger som ikke får så mye til jul. Så derfor handler jeg disse julegavene, slik at de skal få en litt triveligere jul iallfall, sier hun.
Om kort tid blir gavene levert til Frelsesarmeens ønsketre på M44 på Bryne.
– Jeg liker å hjelpe og glede andre. Og jeg hadde satt pris på det selv hvis jeg var i en vanskelig situasjon.
Stuen til Anne Torhild Ølberg og familien blir foreløpig brukt som lager for de mange lekene som snart skal pakkes inn og doneres som veldedighet.
Foto: Marte Skodje / NRKPublisert 15.12.2024, kl. 21.11