Har ventet i sju år på å adoptere fra Sør-Afrika: – Det er hjerterått

I sju år har han og kona stått på venteliste hos adopsjonsorganisasjonen «Verdens barn», som har vært Norges eneste formidler av adopsjoner fra Sør-Afrika.

Men fredag ble det klart organisasjonen å legge ned virksomheten.

For et halvt år siden besluttet norske myndigheter å stanse adopsjoner fra flere land, blant annet Sør-Afrika. Foreningen mener dette i praksis innebærer en midlertidig stans, og har klaget på beslutningen.

I påvente av at Barne- og familiedepartementet konkluderer, har styret sett seg nødt til å avvikle driften på grunn av pengemangel.

– Det er en vond og uvirkelig situasjon, sier Helge Solberg, fungerende daglig leder i Verdens Barn.

Nå opplever Mills og kona at ventingen har vært forgjeves.

Mills reagerer på måten norske myndigheter har håndtert saken, som har ført til at flere adopsjonsprosesser har blitt stanset.

– Det er hjerterått, sier Mills.

– Det handler ikke om at vi ikke ønsker en gransking velkommen, det handler om hvordan det skal skje, legger han til.

– En holdningsendring

Beslutningen fra adopsjonsorganisasjonen fører til store konsekvenser for ekteparet, og andre familier som har stått lenge på venteliste for adopsjon fra Sør-Afrika.

– Vi begynner å bli voksne, så hvor lang tid skal dette ta? Løper tiden og alderen fra oss, spør han.

Både NRK og VG har de siste årene avslørt flere ulovlige adopsjoner.

I 2023 beordret barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) en gransking av norsk adopsjonshistorie.

Mills mener han de siste årene har vært vitne til en holdningsendring til adopsjon som følge av dette.

Før var den umiddelbare reaksjonen fra folk at adopsjon var noe fint og vakkert, sier han.

– Nå møter vi kanskje i like stor grad skepsis. En holdning at det primært handler om menneskehandel.

Det tyngste for Mills og kona nå er at adopsjonssøknaden avvikles av årsaker som ikke har noe med dem å gjøre.

Gir ikke mer penger

Mills har et klart budskap til minister Kjersti Toppe, som er ansvarlig statsråd for adopsjoner.

Da Bufdir anbefalte en midlertidig full stans av alle adopsjoner fra utlandet i januar i fjor, satte Toppe ned foten.

– Hun har vært på vår side hele veien, sier Mills.

– Men nå må hun omsette ord til handling. Vi trenger ikke mer medfølelse, vi trenger handlekraft, legger han til.

Toppe avviser at det er aktuelt å gi mer penger til adopsjonsforeningene nå.

I 2025 får foreningene 3 millioner, 1,2 millioner opp fra fjoråret.

– Nettopp for å hjelpe til så de kan ha minstedrift. Når de likevel sier det er umulig å videreføre, er det en beslutning de har tatt, sier Toppe til NRK.

Strekker ikke til

I juni i fjor trakk Bufdir tilbake formidlingstillatelsen Verdens Barn hadde til å adoptere fra Sør-Afrika. Vedtaket ble påklaget og saken er fremdeles oppe til behandling.

Helge Solberg sier at de har hatt reduserte, og etter hvert ingen inntekter, i forbindelse Bufdirs avgjørelse.

Pengene Kjersti Toppe har gitt adopsjonsforeningene, strekker ikke til.

– Vi har ikke råd til å fortsette, sier Solberg.

Han mener avgjørelsen fra Bufdir er gjort på feilaktig grunnlag, og peker blant annet på at Sverige og har gransket adopsjoner fra utlandet.

De konkluderte med å fortsette adopsjoner fra Sør-Afrika, viser et dokument NRK har lest.

Verdens Barn hevder og at Bufdir baserer sin vurdering på bakgrunn av et selektivt utvalg kilder.

Bufdir er på sin side ikke enig i kildeutvalget er skjevt.

– Tvert imot behandler vi tillatelser til å adoptere fra konkrete land på grunnlag av et bredt utvalg av kilder. Det har vi også gjort her, sier avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem til NRK.