Carola Häggkvist (58) ante ingenting om hva som ventet henne av sterke følelser i kveldens sesongpremiere av «Hver gang vi møtes».

Kortversjonen
- Carola Häggkvist ble overrasket av datteren Zoe under Stein Torleif Bjellas fremføring på «Hver gang vi møtes».
- Zoe fullførte morens personlige sang «Allt kommer bli bra, mamma» på norsk.
- Carola ble overveldet av følelser og brøt sammen under fremføringen.
(NB! Spoiler! Episoden ligger ute på TV 2 Play, men om du vil se denne på lineær TV og heller overraskes lørdag kveld, bør du vente med å lese videre!)
– Noen tok meg på skulderen, men jeg ville ikke se dit. Jeg ville ikke forstyrres, for det var så fin en fremføring, sier Carola til VG.
Fremføringen hun snakker om kommer fra Stein Torleif Bjella i kveldens premiereepisode av «Hver gang vi møtes». Han valgte noe av det mest personlige som Carola kanskje noensinne har skrevet, nemlig «Allt kommer bli bra, mamma».
Sangen skrev hun dagen etter at hennes mor, Anita Häggkvist, døde av kreft i 2004, bare 60 år gammel.
Les også: – Vet ikke hvor lenge jeg blir værende her
– Jeg trodde det var noen fra produksjonen som la hånden på skulderen min, men så kommer noen gående langs bordet, og ... Da knekker jeg fullstendig sammen, det ble for mye, sier hun.
For hvem andre er det ikke enn hennes egen adoptivdatter, Zoe (16), som dukker opp for å fullføre den såre sangen sammen med Stein Torleif Bjella på norsk, «Alt kjem til gå bra, mamma».
Carola adopterte Zoe fra Sør-Afrika i 2014.
– Du vet, hun har jo også mistet sin biologiske mor, og jeg har fått den store gleden av at hun har vokst i mitt hjerte. Det forholdet vi har, den reisen vi har hatt ... det ble for mye, sier Carola, som også mistet sin 65 år gamle far Jan bare fire måneder før moren gikk bort.
Ideen til «Allt kommer bli bra mamma» fikk hun ved morens dødsleie.
– Rett før hun dør, våkner hun litt til. Hun ønsker meg lykke til, og spør meg: «Hvordan skal det gå med deg, mitt barn?». Da sier jeg at det kommer til å bli bra, mamma. Den setningen våkner jeg med morgenen etter, forteller Carola.
Hun var allerede da en av Sveriges største stjerner og opplevde at mediene fikk nyss om dødsfallet i rekordfart.
– Min søster dro, men jeg ble igjen på sykehuset for å roe meg ned litt. Og av en eller annen grunn står det plutselig fotografer utenfor huset mitt, og min nabo ringer og sier; Jeg vet ikke hva som har skjedd, Carola, men det står masse fotografer utenfor huset, forteller hun.
– Det må ha vært noen fra sykehuset som tipset mediene, men det kan de jo ikke gjøre! sier Carola, fremdeles litt opprørt.
Hun rister det fort av seg, for:
– Avskjeden ble så fin. Jeg har en venn, Per-Erik Hallin, som spiller piano og synger, han kom også. Så satt vi der og sang for mamma – han, min søster og jeg. Og mamma ... når hun liksom tok det siste åndedraget, så var det som om hele henne ble fylt av en fred som jeg aldri hadde sett hos henne før, iallfall ikke på sykehuset, sier hun.
– Så jeg sitter der, min søster har dratt og jeg tenker at nå vil jeg bare ha det litt rolig rundt meg. Så ringer Gunnar, min bonuspappa – min egen pappa var jo også nylig død – og sier at jeg alltid er velkommen hos dem, de har et prinsesserom for meg der. Så jeg dro dit, ikke hjem. Så de fotografene måtte vente lenge!
Carola ble også slått i bakken av Ina Wroldsens versjon av «Främling», ettersom dette var hennes store gjennombrudd.
Publisert: 01.01.25 kl. 08:11Oppdatert: 01.01.25 kl. 08:12