Historisk endring for E-tjenesten: – Nødvendig utvikling

Under forsvarssjef Eirik Kristoffersen finnes det fire toppstillinger i Forsvaret:

Sjef for Forsvarsstaben, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), sjef for Nato-avdelingen i Brussel – og sjef for EtterretningstjenestenEtterretningstjenestenE-tjenesten er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er en del av Forsvaret, men har et bredt samfunnsoppdrag og sektoroverskridende oppgaver..

I år går nåværende sjef for sistnevnte, Nils Andreas Stensønes, av med pensjon.

Det er Forsvarsdepartementet som nå har bestemt at hans etterfølger ikke trenger å ha gått de militære gradene.

– Et forverret trusselbilde over de senere årene har ført til en vesentlig utvikling av E-tjenesten, og etterspørselen etter etterretningsstøtte har økt betydelig. Dermed har også stillingen som sjef for E-tjenesten blitt stadig viktigere, sier departementsråd Frede Hermansen om beslutningen.

Forsvarsdepartementet vil ha et «bredt søkergrunnlag».

– Derfor er det i tilsettingsprosessen åpnet for at kandidater med både sivil og militær bakgrunn kan søke på stillingen, sier Hermansen.

Viseadmiral Nils Andreas Stensønes

Sjef for E-tjenesten

VG har spurt E-tjenesten om den sivile åpningen kom som følge av et ønske fra tjenesten selv.

– Etterretningstjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler og å understøtte militære og sivile myndigheter. Vi opplever at etterspørselen etter etterretninger har vokst kraftig de siste årene. Det vi er opptatt av er at den best kvalifiserte kandidaten får jobben, svarer sjef for E-tjenesten, Nils Andreas Stensønes.

Høring, 2023: Ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet, Henning Vaglum, til venstre, er én av søkerne til stillingen som ny sjef for E-tjenesten. Til høyre sitter departementsråd Frede Hermansen, som fronter det samme departementets beslutning om sivile søkere. Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram i midten. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Skjer litt brått

– Det er klart at det gjør noe med karriereløpet i Forsvaret når du åpner opp for sivile i én av fire tre stjerner-stillinger til sivil, sier Dag Stutlien, leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO).

Han understreker at BFO ikke har noen påvirkning eller medbestemmelse rundt ansettelsen av ny sjef for E-tjenesten.

Dag Stutlien

Leder, Befalets Fellesorganisasjon (BFO)

– Om sjef for E-tjenesten skal være sivil eller militær, er en prinsipiell beslutning. Vi har én sivil etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det er fort å tenke at man nå kan i praksis få to sivile etterretningstjenester, men jeg skal ikke mene noe om hvorvidt det er riktig eller feil, sier Stutlien.

Han blir ikke overrasket over om den nye sjefen viser seg å være nettopp en sivil.

– Når dette skjer nå litt brått, har jeg en opplevelse av at de har en sivil i kikkerten, sier Stutlien.

– Noe misnøye

– Dette er en absolutt toppstilling i Forsvaret, som trolig mange i offiserskorpsetoffiserskorpsetGruppen av offiserer i militæret som har lederstillinger. ikke ønsker at skal ut på sivilt anbud. Det skaper nok noe misnøye, ikke minst i offisersorganisasjonene, sier Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier.

Samtidig mener Romarheim at det er en nødvendig utvikling.

– Fra et ledelsesperspektiv er det viktig at den best skikkede kandidaten får jobben, uavhengig av om vedkommende er uniformert. Og skulle personen være uniformert, bør han eller hun tåle å stå i konkurranse med sivile ledere, sier Romarheim.

Anders Romarheim

Førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier

Romarheim påpeker at E-tjenesten over tid har fått et mindre militarisert preg, blant annet med en høy andel sivilt ansatte.

– De endret navn fra Forsvarets etterretningstjeneste til kun Etterretningstjenesten, de har en styringslinje direkte til Forsvarsdepartementet og det er derfor ikke slik at departementet må gå via forsvarssjefen i sin interaksjon med E-tjenesten, sier Romarheim.

Samtidig ser han argumenter for å holde stillingen militær.

– SensoreneSensoreneDette betyr at mye av informasjonen de samler inn kommer fra militære overvåkings- og etterretningssystemer. E-tjenesten benytter seg av, er i betydelige grad militære og en del av etterretningen er vesentlig innrettet mot Nato, sier Romarheim

16 søkere

Ifølge Forsvarets Forum står både sivile og militære søkere i sterk konkurranse med hverandre.

Blant de militære søkerne finner man Lars Sivert Lervik (54), generalmajor og nåværende sjef for Hæren. En annen er Rune Andersen (57), viseadmiral og sjef ved FOH.

Blant de sivile søkerne er Henning Vaglum (52), mangeårig ekspedisjonssjef ved avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner i Forsvarsdepartementet, også kjent som «FD II» «FD II»Avdelingen har ansvar for håndtering av sikkerhetspolitiske spørsmål, Norges internasjonale militære virksomhet, samt relasjoner og samarbeid med NATO..

Kronprins Haakon og sjefen for Hæren, generalmajor Lars Sivert Lervik under militærøvelsen Joint Viking på Setermoen i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB

I tillegg er syv av de 16 søkerne anonymisert.

VG har også spurt Forsvaret om hvorfor stillingen er lyst ut sivilt, og om Forsvaret selv mente de ville få for få aktuelle kandidater til stillingen.

– Vi er opptatt av å tilsette den beste sjefen for etterretningstjenesten, uavhengig av bakgrunn, svarer Brage Steinson Wiik-Hansen, talsperson i Forsvaret.

Han viser til at andre nordiske og nære allierte land, har både militære og sivile tjenestesjefer.

– I Forsvarets ledelse for øvrig har vi nå en god blanding av sivile og militært ansatte. Dermed får vi bredere kompetanse i ledelsen og flere perspektiver og erfaringer i videreutviklingen av Forsvaret.