Høytid for bedrevitere

Vi har alle blitt utsatt for det. Og med førjulstida kommer høytida over alle for disse menneskene:

Splainerne.

Nå er de i sitt ess, disse folka. Alltid til stede. Alltid med en mening. Alltid med en løsning. Alltid med en forklaring. Dette er «Mesternes mester» i å belære alle andre.

Klassikeren er alkosplaineren på julebordet. Nå skal Knut endelig få fortalt mellomlederen om hva som egentlig er greia. Alt fra landslagsledelse i fotball til fordelene med laserskriver blir snøvlete prenta inn etter at akevitten har kommet opp i turtall. Kompetanse? Ikke relevant i denne sammenhengen.

I denne kategorien finner du dem som gjerne sier opp sjefer i fylla – og promoterer seg selv i samme slengen.

Mansplaining er en annen gammel kjenning. Året rundt. Alle de som kjenner at nå må de undervise damene litt i hvordan jobben bør gjøres.

Merete kan ha dobbel mastergrad i økonomi, men hun trenger fortsatt en del forklaringer på regneark og statistikk fra Sigurd. Ane har restaurert tre hus, men får en grundig gjennomgang av drillinnstillinger og priser på byggvare av Kristian.

Kjøttsplainerne kommer inn som en egen underkategori her. Jeg er bra idiot som ikke skjønner hvordan ribbe med bacon intravenøst, etterfulgt av en godt mørna indrefilet surra i parmaskinke, er løsningen som Helsedirektoratet nekter å diskutere. Det blir fort en eim av konspirasjonsteorier og mistanker om skittent spill bak hvetemelspropagandaen. I tillegg skal gjerne den stygge sannheten om vegetarianere endelig fram.

En annen gruppe er siv.ing.-splainerne. Et uskyldig spørsmål til bordkavaleren om varmepumper blir til et tre timers foredrag om styringsrente, strømnett og isolasjonsgrad, gjerne forklart på de serviettene som ikke kom seg unna i tide. Teknisk Ukeblad ligger parat som referanse.

En helt ny kategori har spredt seg de siste par åra: Soppsplainere.

Sjampinjong fra butikken er utelukka. Kantareller? For simpelt. Jeg har ikke levd før jeg har kjent smaken av granmatriske eller bjørkemusserong. Steking i en sliten teflonpanne er bannlyst. Grunnkurs i tørking og preservering skal inn i pannebrasken, enten du er det minste interessert eller ikke.

Jula har sine egne julesplainere. Dette er egentlig en helårsbedrift, der man aldri kan begynne tidlig nok. Her er trendsensitive mennesker med mandarinmarinert hud, kortreiste kranser, duse fargepaletter og symmetriske juletrær, der retro julekuler møter chic økologisk linduk.

Jeg kan godt få oppskriftene, men den eneste stjerneanisen og safranen som funker må bestilles fra utvalgte leverandører, senest i juli. Ikea er for oss svake mennesker som ikke har fantasi eller økonomi til å henge satengsløyfer fra lysekronene.

Dette blir likevel smårips sammenlignet med den mest utbredte av alle splainere nå i den snart hellige juletid. Desember og januar er høytida for denne gjengen, sirlig skåret inn i primstaven. De går med stramme tights, har dyr drikkeflaske og den flate magen lett synlig. De kan telle kalorier. De elsker Strava:

Tynnsplainerne.

De dukker uanmeldt opp, men er alltid på plass. De er konstant på Instagram, i VG eller på treningssenteret. Og de er aktive som få. De har et budskap med mange undertoner og nyanser av nedlatenhet. Blikket de halvt diskré sender deg når firmafesten byr på ribbetallerken og trollkrem.

Fettprosenten deres er lav, maten kalorifattig og julebordantrekket overlater ingenting til fantasien.

Det splaines i sosiale medier og som en snikkommentar på kafeen. Akkurat høyt nok til at hun der hører det. Tynnsplainerne forteller gjerne om body pump og innstillinger på pulsklokka, alt mens proteinshaken får kjørt seg. Skytsene er mange. Bedømmelsen enkel. Hoveringen enorm.

Det er jo bare å spise mindre og trene mer. Det handler tross alt bare om selvdisiplin. Vekta er det du som bestemmer over, må vite. Fettforbrenning, proteinbarer og kroppshev er pensum.

Det er ikke mye her i verden som er enkelt. Behandling av tynnsplainere er heldigvis det. Tre ultraprosesserte boller fra nærmeste bensinsjappe stappes kjapt inn i vedkommendes munn.

Med et tydelig: «Hysj!»

Man skal ikke snakke med mat i munnen. Spesielt ikke om ting man ikke har peiling på.