Hva vil Putin og Trump i 2025? Her er verdens­toppenes nyttårsforsett

De regjerer over nesten halve verdens befolkning og halvparten av verdens verdiskapning. Hva de bestemmer, har store konsekvenser, også for oss i Norge.

Flere av har mye å skåle for etter 2024. Donald Trump blir på ny USAs president. Ingenting tyder på at Vladimir Putin, Xi Jinping eller Narendra Modi mister grepet om makten med det første.

I Midtøsten utplasserte Benjamin Netanyahu israelske soldater i Gaza, Libanon og Syria. Irans øverste leder Ayatolla Ali Khamenei må på sin side innse at viktige allierte er svekket.

Men hva er de mektige verdensledernes nyttårsforsett for året som kommer?

USAs Donald Trump

Donald Trump er i full sving med å planlegge returen til Det hvite hus etter at han vant presidentvalget i november. Han har allerede kommet med flere kontroversielle uttalelser om Panamakanalen, Grønland og Mexico.

Mange frykter en global handelskrig når Trump tiltrer som president 20. januar. Flere lurer på konsekvensene for det militære samarbeidet med allierte i Europa og støtten til Ukraina.

Russlands Vladimir Putin

Russlands fullskala-krig går snart inn i sitt tredje år. Den tærer på begge sider.

I 2024 måtte Putin kjempe mot en ukrainsk invasjon i Kursk-fylke og få hjelp fra nordkoreanske soldater. Mange mener Russlands økonomi sliter med å håndtere sanksjonene og krigsinnsatsen.

Men Russland har likevel hatt fremgang på slagmarken i Ukraina. Og i oktober samlet han ikke-vestlige verdensledere på Brics-toppmøtet i Moskva.

Israels Benjamin Netanyahu

Israels statsminister Benjamin Netanyahu møter hard kritikk fra FN og verdenssamfunnet med anklager om folkemord og grove krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Gaza. Noe han har avvist selv.

Hjemme styrer han over en skjør koalisjon med høyreradikale partier og måtte møte i retten i korrupsjonssaken mot seg.

Men han sitter fortsatt ved makten. Og i 2024 har Israel befestet posisjonene sine i Gaza, invadert Libanon og gått inn i Syria. Hamas- og Hizbollah-topper er drept, rivalen Bashar al-Assads regime i Syria er styrtet og erkefienden Iran er svekket.

Kinas Xi Jinping

«Verdens største økonomi» har vaklet litt i år. Målet om 5 prosent vekst ble ikke nådd. Landet har introdusert gigantiske hjelpepakker for å få bukt med gjeld og hindre økonomisk stagnering.

Og når Trump snart blir USAs president skal han, ifølge seg selv, starte en handelskrig mot Kina.

Kina er en storimportør av russisk olje. Før Russlands fullskala invasjon av Ukraina erklærte Putin og Xi et «grenseløst» vennskap. I år har de understreket at samarbeidet står sterkt og erklært en «ny æra» i rivaliseringen mot USA.

Indias Narendra Modi

I år kunne Modi feire ti år som Indias statsminister. Og i juni ble det klart at han får fem nye år da partiet BJP vant valget, men ikke med så mye som håpet.

Med 1,4 milliarder innbyggere regnes India nå som verdens mest folkerike land og verdens femte største økonomi. Det trekkes ofte frem som en stadig viktigere motvekt til Kina. Samtidig kritiseres Modi for å stå i spissen for diskriminering av minoriteter, som muslimer og sikher.

India var lenge ansett som en stabil og viktig vestlig alliert. Men i år var Modi en av deltagerne på Brics-toppmøtet i Russland, og importerer nå mesteparten av oljen sin fra Russland.

Irans Ali Hosseini Khamenei

Iran er Israels største fiende og står i spissen for «Motstandens akse», et forbund av Iran-støttede militser, væpnede grupper og politiske organisasjoner i Midtøsten.

Men i år er mange av disse gruppene, som Hizbollah i Libanon, sterkt svekket etter krigen mot Israel. I Syria, som har vært regnet som Irans viktigste statlige allierte, veltet opprørere president Bashar al-Assad.

Og på hjemmefronten sliter økonomien og myndighetene med å håndtere motstand mot strenge religiøse lover, særlig fra kvinner.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast