E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Finansminister Jens Stoltenberg har endelig fått sin skatte-NOU, og selv skeptikerne (og her inkluderer jeg meg selv) blir vel opprømt over å kunne dykke ned i nok en skatteutredning.
Det er riktignok ikke så lenge siden vi fikk den forrige. Torvik-utvalget la i 2022 fram en helhetlig gjennomgang og anbefalinger for omlegging av skattesystemet. Noen anbefalinger har blitt fulgt opp, men de største endringene ble lagt i en skuff.
Jeg håper ikke den ferske NOU-en legges i en skuff, for det er flere gode forslag.
Å skifte skatt fra inntekt til forbruk og gjøre skattesystemet enklere gir god mening.
Forslagene om å utrede digitalskatt og en ny modell for den såkalte luksusskatten er positive. Men der Torvik-utvalget fikk jobbe i 1,5 år, har Eigil Knudsens skattekommisjon kun fått knappe 6 måneder. Det er for lite tid til å være kreativ og tenke nytt om nye innretninger på og i skattesystemet, som på opsjonsbeskatningen, og se på større skattevekslinger.
Når det kommer til rosinen i pølsa, formuesskatt, er det etter mitt syn klokt å gjøre verdsettelsen lik, men det er underlig at kommisjonen ikke foreslår å øke bunnfradraget og øke progressiviteten i skatten, slik også regjeringens finanspolitikkutvalg har tatt til orde for. Dermed ville langt færre betalt formuesskatt enn i dag, og begrunnelsen for skatten vært tydeligere.
Det er også underlig at grunnrenteskatt i så liten grad er berørt.
Av alle skatter er grunnrenteskatt en av de best begrunnede, mest effektive og kanskje også mest avhengig av stabilitet over tid. Og tatt i betraktning de store politiske (om) kampene på grunnrenteskatt nylig, og særlig på havbruk, ville det vært naturlig at kommisjonen kom med anbefalinger her.
Det store spørsmålet alle stiller seg nå er hva sjansene er for et bredt skatteforlik i Stortinget.
Men spørsmålet flere burde stilt seg, og kanskje før skattekommisjonen ble satt ned, er: hva skal skattesystemet bidra til? Skatteinnretningen må sees i sammenheng med hva vi har behov for å finansiere i fellesskap, og hvor mye omfordeling vi ønsker.
Framover vil finansieringsbehovene for særlig helse og omsorg, klimatilpasning og -tiltak og forsvaret øke betydelig. Det er all grunn til å tro at folk fortsatt vil ønske seg et godt utdanningssystem, et rettferdig sikkerhetsnett for dem som faller utenfor, og rimelige pensjoner.
Selv om det er mye snakk om sløsing i den politiske debatten, er det ikke lagt fram mange realistiske scenarioer for å redusere utgiftene så det monner.
Et eventuelt skatteforlik må derfor bygge på realistiske anslag både for framtidig utgiftsvekst og for innfasing av oljepenger.
I forbindelse med presentasjonen av NOU-en argumenterte kommisjonsleder Eigil Knutsen for at mer urolige tider og et mer fragmentert storting tilsier mer stabilitet over tid i skattesystemet.
Det er et godt argument. Så lenge mindretallsregjeringer er den nye normalen, og flertallene veksler hyppig på Stortinget, bør en søke forutsigbarhet og langsiktighet der en kan, både for næringsliv og privatpersoner.
Samtidig er det i tider med større endringer og omstilling behov for fleksibilitet i finanspolitikken, skattesystemet inkludert. Et mulig forlik må bevare rommet for å kunne respondere på økonomiske sjokk.
Skattesystemet må også støtte opp under andre samfunnsbehov og politiske mål.
Mens NOU-en ble presentert koker Europa. Kostnadene og skadene fra hetebølgen, på folks liv, helse og infrastruktur, er betydelige.
Det er grunn til å tro at hetebølgene svekker landenes produktivitet og økonomiske vekst. Likevel er skattesystemets bidrag til å løse klima- og naturproblemene gjennom å kutte utslipp og legge om aktivitet fra forurensing til null- og lavutslipp knapt nevnt, med noen unntak fra et mindretall av kommisjonsmedlemmene.
Dette er en påfallende unnlatelse.
Skattekommisjonens forslag er et helhetlig forslag.
Men Stortingets forhandlinger vil bli en runde med gi og ta, som kan gi et lappeteppe av skatteendringer.
Det vil også bli et stormløp mot Stortinget fra landets lobbyister og særinteresser, og tilgangen til offentligheten og stortingskorridorene er ujevnt fordelt.
Et bredt skatteforlik har mye for seg. Men det forutsetter at det er et bra skatteforlik, der en tar brede hensyn som gavner allmennheten, nå og i framtiden, og ikke særinteressene. Og det forutsetter at en evner å stå i det.
Tiden vil vise om det er mulig
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre).
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Nestleder og stabsdirektør i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet.
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.

5 days ago
4






English (US)