Hydrogen og batterier droppes: NVE tror kraftunderskuddet uteblir

Norges kraftoverskudd vil falle frem mot 2029, men mindre enn tidligere ventet, tror NVE.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Årsaken er blant annet at en rekke planer for strømkrevende hydrogen- og batteriproduksjon er lagt bort, nedskalert eller utsatt.

I en ny rapport om tilstanden i kraftsystemet gjennomgår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utsiktene for kraftsystemet frem mot 2029.

For noen år siden la mange til grunn at Norge skulle nå sine klima- og industrimål, noe som ifølge blant andre Miljødirektoratet og Energikommisjonen ville kreve titalls terawattimer ny kraftproduksjon og mye energisparing.

Både NVE og Statnett fryktet en tid at Norges kraftoverskudd og eksport ville snu til kraftunderskudd og import.

Nå tror ikke NVE lenger på kraftunderskudd de neste årene. Men overskuddet vil trolig falle til 11 TWh i 2029, fra 18 TWh nå, anslår de.

Norges totale produksjon av strøm var på 157 TWh i fjor. Forbruket var på 137 TWh.

Kjetil Lund er direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat. Foto: Frode Hansen / VG / NTB

Forbruket øker mindre

Årsaken til at det vil være nok kraft fremover er at mye av det nye forbruket uteblir. Flere hydrogenfabrikker og batterifabrikker er lagt bort, påpeker NVE.

– Det norske kraftforbruket vil nok øke i årene framover, men neppe så mye som vi tidligere trodde, sier NVE-sjef Kjetil Lund.

Tidligere har NVE fått kritikk for å ikke legge til grunn at klimamålene skal nås i sine analyser. Lund har forsvart seg med at det også trengs nøkterne analyser av det som faktisk skjer i kraftsystemet, og ikke bare på ønsker.

– En rekke store planer om hydrogen og batteriproduksjon har i det siste blitt blir lagt bort, nedskalert eller utsatt. På den andre siden vokser kraftforbruket til datasenter mer enn vi trodde. Summen er likevel lavere vekst i kraftforbruket og mindre press på kraftbalansen, sier Lund.

Lykkes ikke med energisparing

Norge når hverken målet om 8 terawattimer (TWh) solkraft eller målet om 10 TWh energieffektivisering i 2030, tror NVE.

– Med dagens virkemiddelbruk ligger vi ikke an til å nå målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. Ifølge prognosene våre vil vi i 2030 være omtrent 6 TWh unna målet, sier Kjetil Lund.

E24 har tidligere omtalt regnestykker fra NVE som viser at dette målet vil kunne kreve investeringer på mellom 275 og 410 milliarder kroner, eller mellom 46 og 69 milliarder kroner i året. Det ville trolig også krevd en god del statsstøtte.

– Med dagens virkemiddelbruk ligger vi heller ikke an til å nå ambisjonen om 8 TWh solkraftproduksjon i 2030. Anslaget vårt er at vi vil ligge omtrent 6 TWh unna det nivået, sier Lund.

Solcellebransjen hadde solid fart da kraftprisene var høye i 2021 til 2023, men fikk en smell i fjor etter at prisene falt og Enova reduserte støtten.

Fastprisen på strøm som regjeringen skal tilby gjennom Norgespris fra høsten kan bli spikeren i kista for solkraft i boligmarkedet, mener en solkraftutbygger.

Veksten kommer i datasentre

NVE tror strømforbruket i Norge vil øke med rundt 10 TWh de neste fire årene, mens kraftproduksjonen økes med om lag 4 TWh.

Datasentre er noe av det som vil kreve mer strøm. Blant annet bygger Google et stort datasenter i Skien, og Green Mountain bygger et stort datasenter for TikTok i Hamar og Løten.

Også elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner og transportsektoren bidrar til å øke kraftforbruket, tror NVE.

– Elektrifisering av transportsektoren, petroleumssektoren og flere datasentre driver det økte kraftforbruket. Noe av dette vil dekkes av økt kraftproduksjon fra vann- og solkraft, men ikke alt, sier Lund.

Det er fortsatt lange køer for å få tilgang til mer kraft. Per mars 2025 står det kunder i kø hos Statnett som ønsker totalt 8.000 megawatt forbruk.

Av dette er rundt 6.700 megawatt planlagt tilknyttet de neste fem årene, noe som i så fall kan gi inntil 50 TWh kraftforbruk på toppen av dagens 137 TWh, opplyser NVE.

Om lag like mye forbruk står i kapasitetskø, som vil si at de har modne nok prosjekter til å søke kapasitet, men må vente fordi det mangler kapasitet i nettet.

Riksrevisjonen kom nylig med kritikk av mangelen på kraftnett i Norge.