Ingen tilleggsskatt for utfyllerfeil

Tilleggsskatt er et inngripende virkemiddel. Det skal være et effektivt svar på uriktige og ufullstendige opplysninger, men sanksjonssystemet må også oppfattes som rimelig av folk og næringsliv.

Bettina Banoun

Advokat, dr.juris og partner i Wiersholm

Høyesterett har denne uken gitt Caiano medhold i tilleggsskattesaken mot Skatteetaten. Foto: Lise Åserud / NTB

Høyesterett avsa nettopp en viktig dom om tilleggsskatt. I den såkalte Caiano-saken var spørsmålet om en teknisk feilføring i skattemeldingen kunne utgjøre en åpenbar regne- eller skrivefeil, slik at det ikke skulle ilegges tilleggsskatt. Høyesterett ga skattyter medhold og opphevet tilleggskattevedtaket.

Høyesterett la seg på en teknologi-nøytral forståelse av “skrivefeil”

Skattemeldinger for selskaper kan ikke lenger fylles ut for hånd; de skal leveres ved hjelp av regnskapsprogrammer og i standardiserte digitale formater. Skjemaene er i økende grad bygget opp med automatiske overføringer, valglogikk og koblinger.

Et selskap fylte ut næringsoppgaven til skattemeldingen ved hjelp av et standard årsoppgjørsprogram. Medarbeideren som sto for utfyllingen, klikket på feil alternativ i en nedtrekksmeny, noe som førte til at det ble oppgitt for lav inntekt til skattemyndighetene. Skatteetaten la til grunn at feilen ikke skyldtes forsøk på skatteunndragelse, men mente likevel at det skulle ilegges 6,9 millioner kroner i tilleggsskatt. 

For tyve år siden la Høyesterett til grunn i Eksportfinans (Rt-2006-593) og Gezina (Rt-2006-602) at feil oppstått ved bruk av dataprogram og manglende skattemessig korrigering av regnskapsmessige disposisjoner, utgjorde “åpenbare regne- eller skrivefeil” som gir unntak fra tilleggsskatt.

I Rt-2006-593 Eksportfinans skyldtes feilen at utfylleren hadde oversett at dataprogrammet hadde en automatisk kobling mellom to poster i næringsoppgaven. Feilen i Rt-2006-602 Gezina oppsto fordi utfylleren trodde at dataprogrammet hadde en automatisk kobling som det ikke hadde.

Lagmannsretten i Caiano-saken opprettholdt tilleggsskatt under henvisning til at "feilen skyldtes en menneskelig svikt i form av at utfylleren valgte feil alternativ fra nedtrekksmenyen". I min artikkel Ingen tilleggsskatt for regne- og skrivefeil | Finansavisen argumenterte jeg for at det ikke er noen grunn til at utilsiktede tastefeil eller klikk skal behandles strengere enn feil som skyldes mangelfull datakompetanse. Avkryssingsfeil og valg av feil alternativ i en nedtrekksmeny bør anses som skrivefeil såfremt det alminnelige vilkåret om uoverensstemmelse mellom intensjon og uttrykk er oppfylt.

Dette ble heldigvis resultatet i høyesterettsdommen. Høyesteretts flertall viste til de to tidligere høyesterettsdommene og fremhevet nettopp at det "avgjørende var at det ble skrevet noe som utfylleren ikke hadde ment å skrive; det var ikke samsvar mellom utfyllerens intensjon og det som kom til uttrykk i skattemeldingen." Flertallet slo videre fast at dette omfatter både "manglende forståelse av dataprogrammets funksjonalitet, avkryssing av feil svaralternativ og uriktig valg i en nedtrekksmeny". 

Mindretallet la seg på en strengere linje, og ønsket å opprettholde tilleggsskattevedtaket. Mindretallet erkjente at den restriktive linjen mindretallet tok til orde for vil medføre at "unntaket for regne- og skrivefeil får begrenset praktisk betydning". Heldigvis ble ikke det utfallet.

Oppdagelsesrisikoen

Det er kun åpenbare feil som omfattes av unntaket. Flertallet la til grunn at feilen måtte anses som åpenbar, fordi skattemyndighetene ikke kunne unngå å oppdage at det forelå en feil i næringsoppgaven. Det er ikke et krav at myndighetene forstår hva feilen består i.

Digitaliseringen har gjort at oppdagelsesrisikoen har økt betraktelig. I en rekke feilføringssaker, ser vi at skattemeldingene blir gjenstand for automatisk kontroll og korrigering umiddelbart etter at skattemeldingen er innlevert. At slike saker skal medføre tilleggsskatt fremstår helt urimelig.

Systemets legitimitet

I min artikkel fremhevet jeg at tilleggsskatt er et inngripende virkemiddel. Det skal være et effektivt svar på uriktige og ufullstendige opplysninger – men sanksjonssystemet må også oppfattes som rimelig av folk og næringsliv. 

Høyesteretts flertall viser til at "Tilleggsskattens formål er å effektivisere skatteyters opplysningsplikt", men fremhever samtidig at "lovgiver [har] understreket at det er vesentlig for systemets legitimitet at regelverket om tilleggsskatt oppfattes som rettferdig, rimelig og forutsigbart". Det er verdt å ta med seg videre!

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

OLJEFONDET. Trond Grande

Nestleder og stabsdirektør i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet.

NÆRINGSLIV. Johan Andresen

Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

SKATT. Bettina Banoun

Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.