Ingenting er avklart

_{«February is the uncertain month,
neither black nor white,
but all shades between by turns.
Nothing is sure.»
(Gladys Hasty Carroll)}

Det er genuin usikkerhet om hva som faktisk blir utfallet av den dramatiske situasjonen Arbeiderpartiet har satt seg i.

Opprøret mot Jonas Gahr Støre kom skjevt ut, men de som sto bak trodde at han ville skjønne tegningen og innse at han ikke lenger hadde tilliten som må til for å lede partiet videre.

Men Støre gjorde det han måtte. Han lot det ikke være noe tvil om at han fortsatt var motivert for å lede landet og partiet. Kommunikasjonen med partiets konge- og dronningmakere i LO sementerte situasjonen.

Opprøret ble satt på vent, men ikke avblåst.

For hansken er kastet. Julefreden senker seg ikke over de sosialdemokratiske rekkene, og fremtiden er høyst usikker. Det innser både kretsen rundt Støre, og de ulike kreftene som vil ha ham bort.

Støre sitter på en vaklende trone, men når faller den over ende? Vil han gå av og overlate posisjonen til Tonje Brenna, i så fall: Vil det skje før landsmøtet i april?

Eller vil han stå løpet ut og satse på at opprøret fisler ut, og dermed gå til valg som Aps leder og statsministerkandidat?

Og er det gitt at Brenna er den eneste mulige arvtageren hvis Støre kaster kortene?

Tegning: Roar Hagen/VG

Jonas Gahr Støre er opptatt av å ha ryddige prosesser i partiet. Han kommer neppe til å kaste kortene uten at det formelle er på stell.

Aps sentralstyre i begynnelsen av januar skal etter vanlig praksis foreslå medlemmer til den nye valgkomiteen.

Valgkomiteen blir så formelt vedtatt på landsstyremøtet i februar, og skal trolig ledes av LO-boss Peggy Hessen Følsvik.

Noen av opprørerne har luftet tanken om et ekstraordinært landsstyremøte i januar, mens andre er på det formelle sporet med å la de ordinære prosessene i partiets organer gå som vanlig.

Hvis meningsmålingene tidlig i februar viser at partiet ikke har klart å løfte seg fra de begredelige desembertallene, er det ikke usannsynlig at Støre åpner landsstyremøtet i Bergen 10. februar med å varsle sin avgang.

Da rekker han også å trekke seg som Aps toppkandidat i Oslo. Fristen for den endelige innleveringen av listeforslag er 31. mars.

Hvis dette skjer, blir det enten et raskt lederskifte ved at nestleder Brenna rykker opp, også som statsminister. Eller at Støre blir sittende til landsmøtet 3.-5- april i påvente av valgkomiteens arbeid, og at den nye lederen krones der.

Med påfølgende stående applaus til den avtroppende lederen gjennom ti år.

TRAMPEKLAPP: Her fra Aps landsstyremøte i september 2023. Foto: Frode Hansen / VG

Brennas støttespillere ønsker å gjøre kort prosess for å forhindre en eventuell lederstrid i Ap etter Støres «fall». Men ikke alle som ønsker å ta Støre ut av ligningen mener Brenna bør ta over.

I motsetning til den gangen Thorbjørn Jagland ble fjernet som Ap-leder, og Jens Stoltenberg var den selvsagte arvtageren, er entusiasmen rundt Brenna noe mer lunken.

Ikke avvisende, men heller ikke spesielt hengiven.

Er det andre kandidater? Flere navn er nevnt: Statsråd Kari Nessa Nordtun bedyrer at hun ikke vil bli leder, og sa nei til stortingsplass i nominasjonsprosessene i Rogaland Ap. Men også det kan gjøres om.

Et annen det spekuleres rundt, er stortingspresident Masud Gharahkhani, som representerer Buskerud Ap. Han er uttalt ambisiøs, men mangler regjeringserfaring.

Andre nestleder Jan Christian Vestre nevnes også, men er neppe spesielt lysten på ledervervet nå.

Så uoversiktlig som situasjonen er nå, kan det også tenkes at det spilles inn helt andre kandidater utpå vårparten.

DARK HORSE: Stefan Löfven kom fra «intet» og ble leder i Aps svenske søsterparti. Finnes det en «Löfven» i Aps rekker? Bildet er fra hans besøk på Ap-landsmøtet i 2017. Foto: Trond Solberg / VG

Da Håkan Juholt rett som det var måtte gå som leder for Aps svenske søsterparti Socialdemokraterna i 2012, hentet de inn fagforeningstoppen Stefan Löfven, som ikke satt i Riksdagen, og ikke var nevnt blant favorittene til ledervervet.

Kan det dras en Löfven opp av hatten også i Ap? En utenfor fløyene og de ulike maktsentraene?

Så er spørsmålet: Vil Støre stå på sitt, og kjempe for sitt politiske liv helt inn til landsmøtet?

Det kretsen rundt Støre satser på inntil videre, er at luften allerede har gått ut av opprøret, og at et betydelig flertall i partiet samler seg om en leder de fleste i Ap har dyp respekt for, tross de historisk råtne gallupene og hans ansvar for den begredelige situasjonen.

Men det krever at han får et solid mandat. Støre kommer aldri til å gå inn i landsmøtet hvis han ikke er hundre prosent sikker på å bli gjenvalgt – uten motkandidat.

En eventuell kampvotering er helt uaktuelt, etter det jeg forstår.

Man kunne innvende at en snarlig avklaring er nødvendig for et parti som har stø kurs for isfjellet. Når det er borgerkrig i Arbeiderpartiet, så taper de valg.

Så lenge Ap krangler seg imellom, kan Erna Solberg og Sylvi Listhaug trekke seg rolig tilbake – tegner Hagen foreslår en avslappende ferie på Gran Canaria – og foreløpig avlyse den lange valgkampen. En blåblå seier virker uunngåelig.

Men raske prosesser har sine baksider og kan skape en svært uheldig presedens. Det er bare å spørre det britiske tory-partiet, som skiftet ledere og statsministre i et tempo som til slutt førte til et nesten eksistensielt valgnederlag.

Uansett begynner det å haste for Arbeiderpartiet.

Med eller uten Jonas Gahr Støre.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.