Jakobs ekstreme skadegrep: – Jeg misliker det sterkt

5 days ago 10

Jakob Asserson Ingebrigtsen (24) piner seg i varmen for å bli minst mulig satt tilbake av akillesskaden.

Ullevål, Oslo Onsdag 11. juni kl. 17:42

Kortversjonen

Jakob Ingebrigtsen bruker varmetrening mens han blir tvunget til alternativ trening på grunn av akillesskade.
Han trener i over 30 grader i eget treningsrom og veksler mellom ellipsemaskin og jogging i basseng.
Han er sikker på om han rekker Diamond League-løp i juli.
Varmetrening har blitt populært blant flere idrettsutøvere.

Som da han også slet med akillesskade i oppkjøringen i fjor vinter, har Ingebrigtsen tydd til varmetrening denne våren.

I treningsrommet sitt utenfor det nye huset i Sandnes, skrur han opp temperaturen til et par grader over 30.

– Å være skadet er kjedelig for de aller fleste, det samme for meg. Jeg misliker det sterkt å ikke få gjøre det jeg vil, særlig knyttet til jobb og løping, sier Ingebrigtsen til VG under en lansering av brødrenes nye løpelag «Spring Run Club».

På sin Youtube-kanal har han vist frem hvordan han trener alternativt når akillesen stopper ham fra å løpe. I perioder har han vært på ellipsemaskin med regntøy (!).

– Hvis du føler deg bra og kroppen din fungerer, er løping «good times». Mens når du driver med ellipse, er det som å være i helvete, sa han i siste episode.

Varmetrening

Hva er det?
Varmetrening er planlagt fysisk aktivitet i varme omgivelser (30–40°C) for å forbedre kroppens evne til å prestere i varme eller forbedre generell utholdenhet.
*Kilde: Racinais et al., 2015 – Sports Medicine
Hovedfordeler:
Økt blodplasma-volum, forbedret svettekapasitet og lavere puls ved samme belastning.
*Kilde: Garrett et al., 2012 – Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports
Effekt på prestasjon:
Kan forbedre prestasjon både i varme og i moderate temperaturer etter akklimatisering.
*Kilde: Lorenzo et al., 2010 – Journal of Applied Physiology
Varighet og protokoll:
Effektiv tilpasning krever typisk 5–10 dager med 60–90 minutter varmetrening daglig.
*Kilde: Nybo et al., 2014 – Journal of Physiology
Risiko og anbefalinger:
Økt fare for dehydrering og overoppheting – krever nøye væskebalanse og progresjon.
*Kilde: Casa et al., 2015 – NATA Position Statement on Exertional Heat Illness

I den vanlige treningen løper han som regel to ganger om dagen – gjerne rundt 180 kilometer i uken.

– Målet er å trene så hardt jeg kan, så ofte som mulig, så lenge som mulig. Et triks da er å skru opp varmen så får du automatisk litt høyere puls, litt høyere intensitet og du blir litt ekstra sliten. Men det er vanskelig å holde det gående i lengre perioder, forklarer Ingebrigtsen.

Han har skiftet på å bruke ellipsemaskinen og jogge i bassenget på verandaen hans.

– Å gå 40 minutter på ellipsemaskin i over 30 grader er ikke lett. Jeg prøver å gå 25–30 minutter før en drikkepause og 15–20 minutter til. Deretter hopper jeg gjerne i bassenget for å få treningsøkten litt lenger før jeg avslutter, sier Ingebrigtsen.

Varmetrening har blitt mer og mer vanlig den siste tiden, og brukes av både løpere, skiskyttere og langrennsløpere.

– Det er litt triks for å få så høy intensitet som mulig. Når du ikke får slagene fra løping, er hovedmålet å trene så hardt som mulig. Men generelt er det ganske vanskelig å utmatte seg fullstendig med alternativ trening.

– Bruker du noe varmetrening når du er frisk også?

– I utgangspunktet ikke. Når jeg er frisk handler det om totalbelastning. Da er det ønskelig å ha belastningen så høy som mulig – i utgangspunkt bare med løping, langtur og intervall. Men når jeg ikke kan oppnå det og belastningen - som farten - blir en begrensende faktor, bruker jeg gjerne varme for å få høyere intensitet.

– Så er det godt med litt varme også, man kjenner at man lever da, sier Ingebrigtsen og gliser.

Ingebrigtsen er usikker på om han rekker Diamond League i Eugene 5. juli og London 19. juli. Han har akkurat begynt å trappe opp løping igjen. Sesongens høydepunkt, Tokyo-VM, går i midten av september.

I vinter virket Sandnes-løperen kanskje sterkere enn noen gang med verdensrekord på en engelsk mil (1609 meter) innendørs på 3.45,14. Han vant også 1500 og 3000 meter i både VM og EM innendørs.