«Jeg ble trukket ned i kloakken»

2 hours ago 1

– På mitt første fylkesårsmøte brøt det ut håndgemeng på Setermoen hotell. Det var uenighet om nominasjon utpå kvelden. Det endte i slåsskamp.

Per-Willy Amundsen (55) smiler og flirer mens han forteller røverhistorier fra sine over 40 år i Frp.

VG har besøkt ham i barndomshjemmet i hjembyen Harstad. Der er ikke Harstads store sønn noen hvem som helst. Gaten villaen hans ligger i, ble for to år siden foreslått oppkalt etter ham:

Per-Willy Amundsens gate.

I dette intervjuet forteller Frp-veteranen om de utallige kontroversene og rasismeanklagene gjennom karrieren – og veien fra den famøse whiskykvelden til gjenvunnet tillit og en av Stortingets viktigste jobber.

Amundsen har vært justisminister i Erna Solbergs regjering, Frps talsmann for både innvandring og klimapolitikk og ble etter valget i fjor leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

«Truth, justice and the American way!»

Amundsen får stjerner i øynene når han forteller om Supermanns motto. Frp-politikeren har bevart sin barnlige glede med tegneserier godt inn i voksen alder.

– Jeg elsker Supermann. Det håper jeg ikke er noen hemmelighet.

På 80-tallet forfektet de amerikanske tegneserieheltene et verdisyn helt i tråd med Frp-politikerens: frihet, rettferdighet og ikke minst en nærmest religiøs tro på kapitalismen.

– Dette med superhelter... Det er troen på at ett menneske kan gjøre en forskjell. Det har alltid appellert til meg.

Som leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen er han ansvarlig for å ettergå regjeringen, for endringer i grunnloven – og nå sist: undersøkelsene av koblinger mellom norske toppembetsmenn og -kvinner og Jeffrey Epstein.

At det var Amundsen som skulle forvalte dette toppvervet, så utenkelig ut i mars 2024.

– Jeg gjorde
dødssynden,
sier han.

– Jeg begynte å diskutere på nettet med folk i beruset tilstand. Det leder aldri til noe godt. Og Facebook ... Det er blitt en kloakk. Det er helt ekstremt. Og så blir du sint selv, og så går du helt utfor stupet. Det var jævlig dumt av meg.

Den kvelden for litt over to år siden kom han med utfall både mot feministiske kvinner «som ikke ser opp eller ned på en penis» og islam «som har en hel gjeng med psykopater som dreper».

Det så ut som «game over» for en av de største og løseste kanonene i Fremskrittspartiet.

– En whisky ble til to, som ble til flere, forklarer Amundsen.

– Hva drakk du?

– Glenlivet.

En flaske av samme sort står stadig i bokhyllen i loftstuen i hjemmet hans.

Amundsen sier at det som fyrte ham opp den kvelden, var enkelte personer på sosiale medier som skrev kommentarer med «jødehat og antisemittisme».

– Da ble jeg jævlig forbannet. Og dette kom fra folk med innvandringsbakgrunn. Jeg gikk ned på samme nivå. Det skulle jeg aldri ha gjort.

Etter å ha hamret løs på tastaturet tenkte ikke Amundsen mer over saken og gikk og la seg.

– Jeg ble vekket dagen etter av kommunikasjonsavdelingen i Frp. Jeg husket ikke alt like godt, men etter å ha gått tilbake og sjekket, måtte jeg bare konstatere at «ja, jeg har skrevet dette.» Da var det bare å stå i det. Ikke forsvare det, sier han.

– For meg var det viktig å ikke sykmelde meg, for jeg var ikke syk. Jeg hadde gjort noe dumt og måtte stå i det.

Kun få dager etter trakk han seg som leder for justiskomiteen på Stortinget.

– Var det du eller partileder Sylvi Listhaug som ga beskjed om at du skulle trekke deg?

– En kombinasjon. Jeg tror alle så at det var riktig.

Siden har Amundsen nærmest kuttet ut sosiale medier.

– Det får ut det absolutt verste i folk, og jeg er tydeligvis ikke noe bedre selv. I hvert fall ikke etter noen glass whisky.

Den siste tiden har det vært flere saker knyttet til alkoholproblemer på Stortinget. Både Sandra Borch (Sp) og Morten Woll (Frp) er tatt for fyllekjøring, mens Rødts Mímir Kristjánsson i påsken sendte trusler i fylla.

Alle tre har fortalt at de har alkoholproblemer, og Amundsen har blitt slått i hartkorn med dem.

– Jeg har ikke for vane å drikke alkohol i pendlerleiligheten. Jeg har sett altfor mange eksempler med folk på Stortinget som drikker alene. Det går fort galt av sted. Det gjorde det den kvelden for meg også.

Han sier at han ikke drikker så ofte.

– Det blir av og til whisky i helgene, men ikke hver helg. Nå har jeg vett nok til å la Macen ligge lukket hvis jeg først tar meg et glass, sier han og flirer godt.

La oss også få unnagjort et annet tilbakevendende tema når vi snakker om Per-Willy Amundsen:

– Hva er greia med de hvite slipsene på hvit skjorte?

– Er det noe galt med hvite slips?

– Nei, altså. Det er jo et stilvalg.

– Jeg har det fra gamlesjefen. Carl. Jeg så ham i hvite slips og synes det så bra ut. Min kone synes jeg ser flott ut.

– Det er det viktigste. Har du mange?

– Seks, tror jeg.

Når han ikke
er i Harstad,
vendes blikket
mot Telemark.

I dag bor Amundsen på tre plasser. I Nome holder han hus sammen med kona og sønnen på 16. Etter beste evne pendler han fra Stortinget i Oslo et par ganger i måneden, både til Nome og hjembyen Harstad.

11. juli 2009 giftet Amundsen seg med Gry-Anette Rekanes Amundsen (52), en odelsjente fra Lunde i Telemark. De to møttes på et Frp-landsmøte noen år tidligere, og Amundsen ble sjarmert i senk.

Samme dag som de skulle gifte seg, hadde VGs papiravis et tosiders oppslag med det som skulle bli et av Amundsens mest omstridte forslag:

– Jeg våknet av at P4 ringte meg og ville ha kommentar.

Amundsens tilkommende kone, som han ikke skulle treffe før de møttes i kirken, satt hos frisøren, og dessverre var radioen på, mens hun gjorde seg klar til livets største dag. Der kunne hun høre sin forlovede forsvare utspillet sitt.

– Hun var nok ikke søkkimponert. Men jeg fikk delegert håndteringen av saken videre i partiet, og det ble et kjempefint bryllup. I hennes menighet, slik det skal være.

– Hva sa du til Gry i talen din?

Amundsen ser mot bryllupsbildet på veggen og nøler før han svarer.

– Har du hørt om Lara Croft? Gry er en dame med bein i nesa. Så jeg sammenlignet henne med Lara Croft.

Lara Croft er en sexy arkeolog som bekjemper monstre i minimal bekledning i TV-spillene og filmene «Tomb Raider». Hun er blant annet fremstilt på kinolerretet av Angelina Jolie.

Etter utspillet om asylmottak i Afrika fikk Amundsen kraftig motbør. Han opplevde å bli stemplet som rasist. Arbeiderpartiet svarte at «forslaget ikke er i tråd med våre humane verdier».

Likevel, i juni 2026 mener Per-Willy Amundsen det samme som for 20 år siden – mens kritikerne har beveget seg i hans retning.

Arbeiderpartiet har annonsert at de er positive til asylmottak i utlandet.

– I mange land truer islam friheten. Se på koko-land som Iran. Og kommunismen i Nord-Korea. De verste diktaturene i nyere tid har noe med disse ideologiske retningene å gjøre, sier Amundsen.

– Og så må vi skille mellom islam og islamisme: Islamisme er når det går over til å bli en politisk retning som styrer livene til mennesker.

Amundsen er en svært tydelig islamkritiker, men det finnes en hard grense for ham.

Begrepet remigrasjon liker han veldig dårlig. Den typen begrep bruker enkelte ytterliggående partier i Europa, som AfD i Tyskland.

– Jeg synes ikke noe om en del av det de står for, sånn som remigrasjon. Har du statsborgerskap, uten å ha trikset og jukset, er du en norsk statsborger.

Men Amundsen er ikke blitt noe mildere i sin kritikk av norsk innvandringspolitikk av den grunn.

– Det er ikke noen tvil om at vi har fått mye mer kriminalitet i Norge på grunn av innvandring. Eller at to tredeler av dem som sitter i norske fengsler, ikke er norske. Det er ikke uten grunn at vi ser voldsepisoder og håndgranater i gatene. Dette sprer seg fra Oslo til resten av landet, sier han.

– Folk kommer fra lovløse land, og de tar med seg en kultur uten å bli godt nok integrert, og løsningen er vold. Sånn har det aldri vært i Norge.

– Bortsett fra på årsmøter i Frp, tydeligvis?

– Ja, men vi brukte aldri kniv!

Egentlig hadde han
en helt annen plan.

En plan han ikke har fortalt om før nå: Han var klar for å gi seg på Stortinget.

– Hadde det ikke vært for den whisky-kvelden, ville det fort vært min siste periode. Men jeg kunne ikke gi meg etter en sånn sak.

Hardt arbeid og et brakvalg i Troms lønnet seg.

Etter valget tok partileder Sylvi Listhaug ham til side og spurte om han ville lede kontroll- og konstitusjonskomiteen. Eller spurte og spurte. Hun ga ham beskjed om at han skulle ha den jobben, ifølge Amundsen, og han protesterte ikke.

– Nå er jeg kjempemotivert. Min viktigste jobb her er å sørge for at vi ikke sklir ut i korrupsjon. Vi er et nyrikt land, og vi har så lett for å løse problemer ved å bruke mer penger. Og vi har for få kontrollmekanismer, mener Amundsen.

– Jeg tror korrupsjon i Norge er mer utbredt enn vi liker å tro. Det er så lett å gli fra kompistjenester til korrupsjon. Og hvis vi som samfunn først sklir ut dit, er det sinnssykt vanskelig å komme på rett kjøl igjen.

Jugendvillaen han bor i, er fra tidlig 1900-tallet. Den har vært boligen til mange storkarer i Harstad – politimestre, sorenskrivere og ikke minst en justisminister, påpeker Amundsen før han røper:

– Men huset har også en mørk historie.

Under krigen ble huset brukt av de tyske styrkene i Harstad

– Bak malingen på peishetten er de en tysk naziørn.

Huset i gangavstand til Harstad sentrum bærer preg av at Amundsen ikke får vært så mye i byen utover sommeren. En takrenne har falt ned, en fuglefamilie har bygd reir inne i ventilasjonsrøret til kjøkkenviften.

– Det er utfordrende å vedlikeholde et slikt hus når jeg er så mye i Oslo.

For øvrig er Amundsen en nerd, det innrømmer han gladelig selv. I tillegg til tegneserier viser han frem en samling retro Amiga-spillemaskiner, trolig verdt hundre tusener av kroner.

– Jeg elsker teknologien bak, og å jobbe med å oppgradere maskinene, forklarer han, viser frem spill han har på diskett og gir oss en demonstrasjon foran skjermen.

– Dagens ungdom aner ikke hva dette er!

Om ikke ungdommen har innsikt i disketter, kjenner de godt til Fremskrittspartiet. I 2026 er Norge blitt Frps rike.

Én av tre velgere vil ha Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og resten av partiet tilbake i regjeringskontorene.

Mens de i Frp er varsomme med å kommentere forhandlinger med Høyre, eller hvordan borgerlig side skal løse statsminister-spørsmålet, gir Amundsen tydelig svar:

– Om neste stortingsvalgresultat vil minne noe som helst om styrkeforholdet på målingene i dag, så heter landets neste statsminister Sylvi Listhaug. Det vil ikke engang være noen samtale eller problemstilling om Høyre skal ha statsministeren hvis vi er såpass mye større enn dem.

En Frp-ledet regjering må likevel klare seg uten den tidligere justisministeren i sine rekker.

– Jeg kunne ikke tenkt meg å bli statsråd igjen, fastslår Amundsen.

– Å være statsråd innebærer en del skuespill som gir en jævlig stygg smak i munnen.

Han sier at han som justisminister i en regjering som styrte på Venstre nåde aldri klarte å få så mye penger til politiet som han mente de burde få.

– Kanskje burde jeg tatt konsekvensen av det og gått av tidligere, sier Amundsen.

– Dersom jeg skulle få spørsmål om å bli statsråd igjen – og la meg legge til at jeg ikke tror jeg kommer til å få det spørsmålet – så kommer jeg til å svare: «Den dagen jeg ikke lenger kan stå inne for denne politikken, kommer jeg til å gå av offentlig og fortelle hvorfor jeg gjør det», varsler han.

– Jeg skulle ønske flere statsråder kunne gjøre dette.

Det er ikke bare
islamister som
får ham til å tenne
på alle plugger.

Tidligere i karrieren til Per-Willy Amundsen var det samer og «samiske særrettigheter» som fikk gjennomgå. Sist ut var transpersoner.

Vi tar dem etter tur:

Amundsen har i en årrekke ønsket å legge ned Sametinget. I 2007 frarådet han flagging på rådhuset i Tromsø under samenes nasjonaldag 6. februar. Han mente sameflagget skapte frykt og «gjorde folk mistenksomme». Året etter uttalte han at sameting og egne rettigheter til mennesker med «en annen etnisitet» i Norge «minner om nazisme».

«Samene har krevd nok nå, og må stikke fingeren i jorden som den lille gruppen de er», sa han et par år etterpå.

I dag sier Amundsen at han ikke klarer å bry seg om det samiske flagget.

– Vi er en god blanding her i nord, av samer, kvener og andre nordmenn. Jeg er kven selv. Selv om min oldemor sikkert snakket det som nå kalles kvensk, er jeg først og fremst norsk og definerer ikke min identitet etter hva min oldemor snakket.

Han mener at samene og Sametinget forsøker å stanse utviklingen i Nord-Norge.

– Det har gått altfor langt. Vi kan ikke gi folk en blankorett for at de kan påberope seg en minoritet. Jeg skjønner ikke at folk skal dyrke en eller annen identitet for et eller annet språk oldemoren din snakket?

– Du er selv opptatt av historie. Er det så merkelig at andre er opptatt av sin egen kultur og historie?

– Jeg klarer ikke å se hvorfor folk skal markere sin kultur på bekostning av flertallet. Jeg er opptatt av det som samler oss, ikke det som splitter oss.

– Er det ikke likevel et misforhold i det du sier nå? En del av uttalelsene dine i dette spørsmålet er nettopp egnet til å skape splittelse?

– Ja, det er mulig jeg sa ting for 20 år siden jeg ikke ville sagt i dag. Samtidig skal jo kvenene flagge på en egen dag. Og så har vi Pride! Er det en hel måned vi skal flagge, eller?

Pride-måneden, ja. Særlig transpersoner, altså folk som identifiserer seg som et annet kjønn enn hva de er født som, har fått Amundsen til å skrive en rekke harmdirrende innlegg i sosiale medier.

Og det er ikke for å uttrykke sin støtte eller for å si at han er «en alliert».

– Hvorfor tenner du på alle plugger av transpersoner?

– Jeg er egentlig ikke særlig opptatt av transpersoner. Folk må gjerne gjøre som de vil, så lenge det ikke skader andre. Men å tro at vi kan endre på noen fundamentale sannheter, som at det finnes to kjønn, det går jeg aldri med på. Å tro at alle andre skal tilpasse seg følelseslivet til noen få, det er helt uaktuelt.

– Du sier du ikke bryr deg, men så høres det ut som om du bryr deg veldig mye likevel?

– Jeg bryr meg om sannheten. Det er sentralt i alt jeg gjør. Sannhet og rettferdighet. Om det er sånn at vi skal omdefinere sannheten hvis den krenker noen, er vi på ville veier.

Amundsen har blitt kritisert for sine utfall mot transpersoner, også i egne rekker. Frp-politiker og transkvinne Maria Zähler har omtalt Amundsen som usympatisk. Hun mener at hans utspill om transpersoner har til hensikt å såre.

– Møter ikke du deg som liberal Frp-er deg selv i døren her? Du går til valg på at enkeltmennesker skal få gjøre akkurat hva de vil, likevel er du så opptatt av fremmede folks pronomener?

– Man kan ikke omdefinere den vitenskaplige virkeligheten. Det er ikke valgfritt, svarer Amundsen.

Han tenker seg om et lite øyeblikk.

– Det handler om at jeg i bunn er opptatt av to ting: sannhet og rettferdighet. Og så er jeg opptatt av meningsbrytning, og at alle meninger skal få slippe til – selv de vi ikke er enige i, eller som oppfattes som kontroversielle.

Martin Lægland