Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_dc9fd88d78dfc286856c8a074d41a28a, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
– Jeg klarte ikke slutte å gråte - NorwayToday

– Jeg klarte ikke slutte å gråte

6 days ago 10

Skuespiller Stephen Graham besøkte graven til Mats «Ibelin» Steen og ga et løfte.
Graham spiller faren Robert Steen i en ny film om Mats’ liv, regissert av Morten Tyldum.
Graham og Robert Steen møttes for første gang i Oslo, hvor de snakket om sorg, farskap, og fotball.

Når filmstjernen Stephen Graham entrer lobbyen i et hotell på Aker Brygge, er det ingen nøling – hverken fra ham eller Robert Steen (64).

De omfavner hverandre, tett og varmt. En far og skuespilleren som lever livet hans.

– Det er en ære, sier Graham lavt, før Steen smiler forsiktig.

Når de slipper er det stille.

De tar hverandre i nærmere øyesyn og lar blikket hvile der noen sekunder.

Med sine 166 centimeter over bakken og sin tettbygde, muskuløse overkropp, er Graham på ingen måte noe speilbilde av nordmannen foran ham.

Likevel er det den britiske tobarnsfaren som skal bære historien om Robert Steen i den nye filmen om sønnen Mats – kjent for verden som «Ibelin».

Beretningen om sønnen som levde et vidunderlig liv på nett, mens kroppen sviktet ham, har rørt en hel verden via reportasjer og dokumentaren «The Remarkable Life of Ibelin».

Nå er Mats sin historie på vei til lerretet igjen. Denne gangen som spillefilm, regissert av norske Morten Tyldum - spilt inn i Norge.

VG er med når Graham og Steen treffer hverandre for aller første gang i Oslo.

De snakker om film. Om farsrollen. Om sorg. Og litt overraskende, om fotball. De starter der.

– Det var en god kamp. Mitt eneste problem med Vålerenga er at innleggene blir altfor dype. Vi hadde mange cornere, men vi la dem aldri inn i midten, sier Graham engasjert.

Det tok den 52 år gamle engelskmannen ett hatoppgjør mot Lillestrøm før Vålerenga ble «vi». Dessverre for hans nå elskede Enga ble det tap mot erkerivalen.

Graham er lidenskapelig opptatt av lærkula. Under norgesoppholdet tok han turen til Intility Arena og sto blant Klanen.

– Sangen om kirken var utrolig vakker. Jeg lærte også noen tribunestrofer: «Tramp, tramp, tramp på en kanarifugl», synger Graham på gebrokken norsk, før han unnskylder seg for aksenten.

Selv om språket ikke sitter ennå, snakker filmstjernen varmt om Norge - stillheten, roen og menneskene. Han har tilbrakt tid i Oslo og Drammen.

– Jeg elsker det. Fra øyeblikket jeg kom hit, har jeg følt meg veldig balansert. Det er en følelse av fred og harmoni, og folk er usedvanlig vennlige. Jeg elsker renheten, sier han.

Den obligatoriske, men oppriktige hyllesten av vertsnasjonen er unnagjort.

Over til filmens verden.

– Robert, hva tenkte du da du fikk vite at Stephen ville ha rollen som deg?

– Jeg googlet hvem han var, svarer Steen raskt og humrer, så legger han til:

– For å finne ut hva han hadde gjort og prøve å pusle sammen hva slags personlighetstype han har. Også var jeg nysgjerrig på om han lignet på meg. Det er jo litt rart, for likheten har ingenting å gjøre med inntrykket du gir gjennom en film.

At duoen ligner på hverandre rent utseendemessig, kan ingen hevde med stor selvtillit.

Steen forteller at han først ble spurt om hvem han ville at skulle spille ham.

– Hvem svarte du?

– Ehm, vel ...

Nordmannen nøler litt, før Graham tar brodden av det hele.

– Brad Pitt! skyter han inn.

De ler hjertelig sammen.

Graham spilte faktisk med Brad Pitt i Guy Ritchies «Snatch» fra 2000.

– Jeg må innrømme at jeg fortsatt har problemer med å fatte det. Stephen er en av verdens mest ettertraktede skuespillere, så velger han å spille i en film om min sønn og min familie.

Graham har spilt i populære filmer som «Pirates of the Caribbean», «Venom» og «Gangs of New York», og kritikerroste serier som «Peaky Blinders», «Boardwalk Empire» og «Band of Brothers».

- Det er rett og slett utrolig. Han får fortelle hvorfor selv, sier Steen.

– Ja, Stephen – hvorfor?

– Om jeg skal være helt ærlig, er Robert slik han er beskrevet i manuset den rollen som ligner mest på meg selv av alt jeg noensinne har spilt, erkjenner Graham.

Allerede nå begynner den Emmy-vinnende skuespilleren å bli blank i øynene. Det betyr åpenbart mye for ham, dette her.

Det er flere øyeblikk i samtalen hvor Graham stopper litt opp, som om han fortsatt leter etter ordene som kan romme det han egentlig vil si.

– Manuset var helt nydelig. Det var det som dro meg inn og virkelig rørte meg, sier han lavt.

– Og da jeg senere så dokumentaren ble fullstendig slått i bakken. Wow. Jeg klarte ikke å slutte å gråte da jeg så den. Det var noen øyeblikk der hvor jeg bare tenkte: Herregud.

Engelskmannen snakker om kjærlighet og en familie som lever med en tyngde få kan forestille seg. Og om en far som bærer det ubærlige - og likevel står.

– Robert kobler seg på den ekte essensen av hva det vil si å være mann. Å være den som til tider kan være den sterke i familien, men også være øm. Han håndterer alt – tap, sorg og glede, med en slags ... nesten gudegitt ro, og en ubegripelig verdighet.

Steen sitter stille og lytter.

Spesielt ett øyeblikk fra Ilaria Bernardini og Hossein Aminis manus til Tyldums «Ibelin»-film tok fullstendig knekken på filmstjernen.

Nå henvender han seg direkte til Robert.

– Noe av det vakreste jeg noen gang har sett og lest som skuespiller, inkludert alt fra Shakespeare og Tsjekhov til David Mamet, er talen din i Mats’ begravelse. Den er nydelig, fordi alt kommer fra hjertet. Jeg elsker måten du …

Graham trekker pusten dypt og flakker litt med blikket. Tårene presser på, men holdes tilbake.

– Det treffer meg hver eneste gang, sier han etter litt.

– Alt det du håpet å oppleve med sønnen din, som å spille fotball og slike ting, ble tatt fra deg. Men livet han levde der inne gjorde ham til en bemerkelsesverdig ung mann.

Den Emmy-belønnede skuespillere blir blankere og blankere i øynene.

– Og se hvilken innflytelse han hadde på andre mennesker. Det er en vakker historie. En tidløs historie. Og det er så mye smerte i den, sier Stephen Graham med rødsprengte øyne.

Steen nikker, tar imot.

– Jeg var aldri i tvil om at Stephen var riktig, sier han.

– Han har en menneskelig dybde. Bare se på «Adolescence».

Serien «Adolescence» ble et globalt fenomen i 2025 og vant åtte Emmy-priser.

Der spiller Graham faren til en tenåringsgutt som blir etterforsket i forbindelse med en alvorlig kriminalsak. Serien tok opp temaer som maskulinitet og nettets destruktive «mannosfære».

– Serien så på de negative sidene ved internett, mens «Ibelin» ser på det positive og vennskapene som kan oppstå. Det var veldig tiltrekkende ved dette prosjektet, sier Graham.

Han mener Mats Steens historie er spesielt viktig i tiden vi lever i akkurat nå, med den tilstanden verden er i.

– Fire gutter fra Liverpool sa det best: All you need is love. «Ibelin» viser den vakre siden av menneskeheten.

Det er den 26 år gamle amerikaneren Charlie Plummer som skal spille Mats i filmen. Mats døde i 2014 som følge av den sjeldne muskelsykdommen Duchennes muskeldystrofi. Han ble 25 år.

– Hvordan er det å se noen andre være Mats, Robert?

– Det er skummelt.

Svaret kommer like raskt som det er kontant.

– Vi hadde Charlie på besøk en hel dag, som gikk veldig fint. Men så gikk han inn i rollen, med sminke og hår, og det var nesten som å se Mats. Det var skremmende, erkjenner Steen.

Heldigvis la sjokket seg raskt.

64-åringen beskriver Plummer som en fantastisk person som familien er blitt glad i.

– Vi har tatt ham med til forskjellige steder der Mats tilbrakte tid. Der han ble født, ved Østensjøvannet, i huset på Langhus der han var mesteparten av livet sitt, og hvor han døde som gamer. Han har delt sine refleksjoner og fortalt om hvorfor han ønsket å gjøre dette.

Steen medgir at det ikke har gått helt opp for ham at sønnens liv blir festet på skjermen, igjen.

– Det er veldig merkelig. At en regissør sier at han har lyst til å lage en storfilm om familien din, er en surrealistisk forespørsel. Vi er alt det «The Kardashians» ikke er.

64-åringen forteller at han sa noe lignende til en journalist i Madrid for litt siden.

– Og han svarte: Men er ikke det akkurat det verden trenger?

– Er det derfor dere sa ja til filmen? For det er vel ikke helt smertefritt å gjenoppleve minnene om Mats på så intenst og eksponert vis igjen?

Nå er det Steen som må trekke pusten.

– Det er selvfølgelig en dobbelthet i å si ja til noe slikt, starter han.

Den tidligere Arbeiderparti-byråden sliter sjelden med å ordlegge seg, men denne gangen er det han som må finne de rette ordene.

– Det vil alltid være et savn når du har mistet et barn eller noen som har stått deg nær. Og ved å gjenfortelle historien, blir helingsprosessen litt reversert. Det tar litt lengre tid hver gang, svarer Steen ærlig.

Belønningen, ifølge 64-åringen, ligger i responsen. Foreldre og besteforeldre forteller at historien både har åpnet øynene deres og rørt dem langt inn i hjertet.

Han trekker også frem tilbakemeldinger fra ungdom. De takker familien Steen for å sette ord på følelser de selv ikke har klart å formidle til voksne – særlig knyttet til spillverdenen.

– Det er min viktigste drivkraft for å gjøre dette om og om igjen.

– Føler du på et ansvar når du hører Robert snakke, Stephen?

– Selvfølgelig. Vi har alle et ansvar for å behandle dette med respekt, fordi vi spiller virkelige mennesker. Det er Roberts historie, men en historie jeg kjenner meg igjen i, sier Graham.

Skuespilleren understreker at han har den samme kjærligheten til sin egen familie. Derfor identifiserer han seg med Robert og rollen.

– Jeg kjenner denne mannen. Jeg er lik denne mannen, på innsiden.

Graham innrømmer at det kan være belastende å være oppslukt av den typen følelser over tid, men at han ser på rollen som en gave. Og en forpliktelse.

Den første dagen på norsk jord hadde skuespilleren et ønske.

– Jeg spurte om vi kunne dra og besøke Mats sin grav. For meg var det viktig.

Graham ønsket å gi sin anerkjennelse til det han beskriver som «en vakker mann», og si takk for alt Mats Steen har gitt verden.

– Jeg ville love at jeg skal gjøre mitt beste for å fortelle hans historie.

52-åringen har to barn selv, Grace og Alfie.

– Jeg sier til dem at jeg elsker dem hver dag. Jeg savner dem veldig. Etter tre uker i Norge, har jeg fått hjemlengsel. Jeg elsker familien min og er veldig heldig som har det livet jeg har i dag.

Samtalen dreier over på farskap.

Etter «Adolescence» startet Graham et prosjekt i samarbeid med psykologen Orly Kein der fedre fra hele verden skriver personlige brev til sønnene sine, som skal samles til en bok.

– Jeg lærer like mye som alle andre. Jeg har aldri vært far til en 21-åring eller en 19-åring før, men nå er jeg det. Jeg hadde aldri vært far til en syvåring eller en niåring heller. Man prøver instinktivt å være så støttende, kjærlig og hjelpsom som mulig.

Graham lyser opp når han snakker om barna sine. Da blir tårer til stjerner.

– Jeg er veldig stolt av mannen og kvinnen de er blitt.

Skuespilleren har selv blitt oppdratt av sin mor og morens kjæreste, som han omtaler som «far».

– Han har vært der siden jeg var ti år. Forholdet vårt er vakkert. Han er en av mine nærmeste venner. Vi er ærlige med hverandre. Vi snakker om livet. Det handler om å finne den forbindelsen.

Grahams biologiske far var ikke til stede under oppveksten, men overførte et lite touch av Norden.

– Moren til min biologiske far var fra Skandinavia. Jeg tror det var Sverige, uten at jeg er 100 prosent sikker, forteller han.

Skandinaviske aner til tross, skuespilleren kommer fra Kirkby utenfor Liverpool. Et tøft arbeiderklasseområde.

– Jeg er veldig stolt av hvor jeg kommer fra. Den ydmyke starten har gjort meg til den personen jeg er i dag, sier han tilfreds.

Det viser seg at Graham og Steen har flere likhetstrekk. Begge mennene vokste opp i arbeiderklassemiljøer. Ulike land – lignende erfaringer.

– Jeg er fra Bogerud på Oslo øst, og det var ikke spesielt hyggelig på 60- og 70-tallet. Vi var 15 gutter som sto ved kiosken hver kveld, og i dag er åtte av dem døde som følge av rus, deler Steen.

Det han kaller et «hardt oppvekstområde» førte altså til erfaringer som speiler Grahams.

– Så vi har kanskje mer til felles enn vi aner, Stephen.

– It was meant to be, svarer filmstjernen.