Jepp, snøkanonene kan «skytee» vekk sola

Værmeldingen for Hallingdal tirsdag 11. februar viste strålende sol og knitrende klar himmel. Noe det også var.

Bortsett fra Geilo, øverst i dalføret. Der var det overskyet.

– Vet du hvorfor? Jeg er litt overrasket, begynner Heidi Stevning, daglig leder av Visit Geilo.

Hun har også sammenlignet værmeldingen, som lover isblå himmel og eggeplommesol, med hva hun faktisk ser ut av vinduet hjemme.

For over Geilo henger et grått, tungt og kjipt håndkle av en sky. En real kakeskydott. Dessuten: Det er iskaldt. Er ikke det litt underlig?

Derfor drister vi oss til å spørre henne.

– Kan det være snøkanonene? Er det snøproduksjon i dag?

– Det er snøproduksjon nede på stadion, for lysløypa. Men det er ikke snøproduksjon i dag, svarer Stevning.

Det første bildet viser en god værmelding fra Yr.no, og det andre bildet viser slalombakkene på Geilo i overskyet vær.

Produksjon av kunstsnø er ikke med i Yrs beregninger

Snøkanoner er maskiner som produserer kunstig – eller mer presist, menneskelaget snø – ved at det tilsettes vann til trykkluft ved minusgrader. Flere alpinanlegg har snøkanoner i permanent drift for å sikre lengre sesonger.

Men kan de gi lokalt gråvær? Kan snøkanoene «skyte» vekk sola?

Vi sikter oss inn mot statsmeteorolog John Smits og håper på litt mer enn tåkeprat.

– Kunstsnøproduksjon kan i noen tilfeller danne kunstige skyer som langsomt driver av gårde med vinden og bruker lang tid på å løse seg opp igjen.

Forklarer Smits. Aha! tenker vi.

Han legger til at dette er mest utpreget når det er ganske kaldt og lufta allerede ligger nær metningspunktet for hvor mye fuktighet den kan inneholde.

– Men lokale tåkeskyer kan også dannes naturlig i dalfører vinterstid. Prognosene på Yr er for grove til at de kan fange opp slike helt lokale ting. Og produksjon av kunstsnø er definitivt ikke med i beregningene.

Lager 35.000 kubikkmeter snø til skiskyting

Det er Geilo IL som drifter snøkanonene.

Daglig leder i idrettslaget, Jarle Opsahl Gjertsen, humrer når vi konfronterer ham med at han er ansvarlig for gråværet.

– Hehe. Jo, vi er nok kjent med dette. Det kan kanskje oppleves som lokale snøbyger og gråvær. Snøen legger seg på bakken, men dampen blir hengende igjen, og noen ganger blir det skyer.

Og skyene kan altså blokkere for sola.

– Er det noen som har klaget til dere? Eller er de kanskje ikke kjent med at snøproduksjon kan gi overskyet himmel?

– Nei, dette er nok ikke til irritasjon for folk, fortsetter Gjertsen humrende.

Han bekrefter at snøkanonene har gått for fullt den siste tiden, og at det har sin spesielle forklaring.

– Vi har produsert 35.000 kubikkmeter snø som skal lagres og legges under duk til november. Dette fordi Geilo overtar som arrangør for sesongstarten i skiskyting.

Han legger til at det er ikke så mange kanoner som går nå, og de ikke kan ta på seg skylden for overskyet vær sist tirsdag.

Tok vekk sola i Nittedal

Meteorolog Smits sier at han har sett «snøkanonvær» flere steder. Snøproduksjonen kan gi solfattig vær, og ikke bare lokalt.

– Jeg så dette i nærheten av Lillestrøm. En svær sky, og den ble bare større og større. Så drev den oppover Nittedal og skygget for sola. Altså ganske langt unna der hvor snøproduksjonen foregikk.

Vindretningen spiller en vesentlig rolle. Blåser det nedover, løses skyen opp lettere.

– Det er verre hvis det blåser oppover dalen. Da stiger skyene opp, og da er det ofte en tendens til at de kan vedvare, sier Smits.

Dermed spør vi snøkanonsjef Gjertsen igjen. Hva med nabobygdene, har de klaget på gråværet som er made in Geilo?

– Hehe. Nei. Og uansett så veier det opp: Et par dager med gråvær tåler vi når vi får måneder med snø og skivær. Alle heier jo på Geilo!

Mennesket har oppfunnet fluesmekkeren, snøkanonen og et teleskop som kan se 13 milliarder år tilbake i tid.

Noen klarer sikkert å fikse en solkanon også.