Opprørsgrupper og jihadister har startet en stor offensiv i Nord-Syria. Det ender en periode på fire år med relativ fred.
Fredag 29. november kl. 19:10Kortversjonen
- Opprørsgrupper og jihadister har startet en stor offensiv i Nord-Syria, noe som avslutter en periode på fire år med relativ fred.
- Fem nabolag i Aleppo har falt, og tyrkiskstøttede opprørsstyrker og jihadistgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) er på fremmarsj igjen.
- Utenlandssjef i Care, Gudrun Bertinussen, tror flere bydeler kommer til å falle fremover.
- Bertinussen og Care har jobbet med å få gjenoppbygd regionen etter borgerkrigen som herjet i ni år fra 2011 til 2020. Den siste offensiven vanskeliggjør det arbeidet, sier Bertinussen.
- Seniorforsker ved PRIO og historiker Hilde Henriksen Waage tror opprørerstyrkene nå ser sitt snitt i å angripe mens Assad-regimets allierte er svekket.
Fem nabolag har falt i Aleppo, byen med to millioner innbyggere i Nord-Syria, som er landets kommersielle senter.
Jihadistgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS)
og tyrkiskstøttede opprørsstyrker er på fremmarsj igjen. Ifølge Syrian Observatory for Human Rights er minst 255 personer drept i kampene i dag.– Det er trist, men krigen er tilbake i Syria, sier utenlandssjef i Care Norge, Gudrun Bertinussen, til VG.
Opprørssoldater fra jihadistgruppen HTS setter fyr på et portrett av landets president Bashar Al Assad etter å ha erobret en bydel i Aleppo, fredag 29. november. Foto: AAREF WATAD / AFP / NTB
Hun tror flere bydeler kommer til å falle fremover.
Samtidig hevder den syriske regjeringshæren fredag ettermiddag at de har drevet opprørerne tilbake.
Ingen vei ut
Bertinussen var selv i Nord-Syria senest i september, og får nå tekst- og talemeldinger fra sine kollegaer, venner og bekjente som opplever en kritisk situasjon.
– Folk ble fullstendig overrumplet av kampene, og har kastet seg i bilene for å dra sør eller nordover. De er på flukt og forsøker å få familiene sine til trygghet, men det er så å si ingen vei ut, sier Bertinussen.
Utenlandssjef i CARE Norge
«Vi forventer at det blir mer spenning fremover, selv om vi håper det er feil. Dessverre opplever vi krigen igjen», heter det i en av meldingene Bertinussen har mottatt fra en lokal hjelpearbeider i Aleppo, som VG har sett.
Bertinussen og Care har jobbet med å få gjenoppbygd regionen etter borgerkrigen som herjet i ni år fra 2011 til 2020. Den siste offensiven vanskeliggjør det arbeidet, sier Bertinussen:
– Vi forsøker å flytte oss dit folk flykter for å fortsette hjelpearbeidet, men også i landsbyene dit de drar er det nå angrep. Det er ikke trygt der heller.
Bertinussen opplevde en forsmak på offensiven da hun så droneangrep hele veien langs hovedtrafikkåren M5, som binder Aleppo sammen med resten av landet.
Hun tror at krigene i Gaza og Libanon har skapt et maktvakuum i området som inntil nå har vært kontrollert av Bashar Al-Assads regime, med støtte fra Hizbollah, Iran og Russland.
– Dette er veldig alvorlig. Dette var et av de områdene der folk kunne oppleve normalitet, etter årevis med traumer. I Aleppo er det kirker, moskeer og markeder. Men nå mister vanlige folk den stabiliteten.
Seniorforsker ved PRIO og historiker Hilde Henriksen Waage tror også opprørerstyrkene nå ser sitt snitt i å angripe mens Assad-regimets allierte er svekket.
Seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet PRIO og historiker med fokus på Midtøsten
– Hizbollah måtte flytte sine styrker inn i Libanon, og er betydelig svekket. Nå har Assad attpåtil bedt Russland om hjelp, og det russiske flyvåpenet har vært inne og bombet fra luften, sier Henriksen Waage.
– En tikkende bombe
Henriksen Waage sier hun bare har ventet på at konflikten i Syria skulle blusse opp igjen.
– Syria er en tikkende bombe. Der går alt fra vondt til verre. Regimet har ikke i nærheten av like mye kontroll som det vi har trodd, og nå blir de utfordret, forklarer hun.
Forskeren beskriver et område som aldri har blitt ordentlig gjenoppbygd etter årevis med krig, med en prekær humanitær situasjon.
– Her er det bare ruinhauger, og de vestlige sanksjonene rammer befolkningen hardt. I 2024 har det vært en ny topp med flyktninger som forsøker å komme seg ut av Syria.