Johans mastergrad sto i veien for ADHD-diagnosen

Lurer på hva jeg skal ha til middag i dag.

Åh, jeg må huske å skrive ned at jeg skal spise middag med Sarah på torsdag.

Shit, på torsdag skal det jo regne. Kanskje jeg skal ned i kjelleren og hente regnjakka mi?

Men den fikk hull i seg da Petter mista siggen på jakka mi under Slottsfjell. Da vi sang til Isah. Hva het den nye låta hans igjen?

Får søke på Spoti ... Nei! Nå må jeg finne frem syskrinet og fikse regnjakka.

Slik kan tankerekka til en med ADHD se ut.

Plutselig går man fra å finne ut hva en skal ha til middag, til å heller fikse på regnjakka i kjelleren.

OBS: Selv om du kjenner igjen en slik tankerekke, betyr ikke det at du har ADHD.

ADHD forbindes ofte med en ytre hyperaktivitet. Men for noen er denne hyperaktiviteten kun inni hodet.

Tankene kan sprette rundt som en sprettball og det kan bli vanskelig å sortere tankene, utføre gjøremål eller å i det hele tatt få ut fullstendige setninger.

– Noen beskriver det som en sånn indre tankeuro der tankene hopper og spretter hele tiden. Som å ha på flere TV-kanaler, eller å ha tusen tanker i hodet på en gang, sier psykiater Berit Skretting Solberg.

Når de med ADHD-diagnose får medisiner, beskriver mange det som å endelig kun ha én tanke i hodet om gangen, ifølge Solberg. Gjøremålene kan bli lettere å gjennomføre.

«De sier de endelig kan tenke ferdig og fullføre setningene slik de ser de i hodet sitt. Før kom setningen bare helt rotete ut. Men nå kommer det ut sånn som de ønsker det skal komme ut»

Berit Skretting Solberg

Psykiater

Et indre tankekjør er ofte vanskelig å se for de rundt.

Mange med ADHD klarer å gjennomføre skole og jobb, men det kan kreve veldig mye mer av dem.

Det usynlige slitet deres om å fungere som «alle andre».

Når man ser ut til å «fungere» utad, er det vanskeligere å få en ADHD-diagnose, som er avgjørende for å få medisinene som kan gjøre livet lettere.

For Johan Knutsen tok det 12 år fra første møte hos fastlegen, til han fikk ADHD-diagnosen.

For smart for ADHD

– Jeg føler jo jeg har mistet en del år av livet mitt der jeg bare har gått og stanga hodet i veggen. Jeg tror jeg kunne kommet mye lenger om jeg hadde fått den diagnosen for ti år siden.

Da Johan Knutsen var liten, slet han med et indre tankekjør. To stemmer i hodet sloss stadig om hans oppmerksomhet.

– Men da jeg var sånn åtte år, klarte jeg å dempe den ene. Så nå er det ganske rolig i hodet mitt.

Han var et urolig barn. Noen fakter forsvant med årene. Andre ble tydeligere da voksenlivet snek seg innpå.

– Nei, jeg har vel en vanskelighet med å visualisere, eller ta inn over meg, hvor lang tid ting tar. Total tidsblindhet.

Det er et klassisk tegn at de med ADHD alltid kommer for tidlig eller for seint.

Johan kom alltid for seint. Han hadde også andre utfordringer.

– Da jeg gikk fra et rom tok jeg med noe å rydde vekk, før jeg fortsatt med arbeidet. Da tok jeg med det jeg skulle rydde vekk, men da så jeg jo at jeg hadde glemt å sette melka i kjøleskapet. Den lå jo på benken.

– Da la jeg fra meg det jeg i utgangspunktet skulle rydde, og tok med melka til kjøkkenet. Der lå det et halvspist eple, så jeg gikk for å legge eplet i søpla, men den var jo full. Så da måtte jeg jo gå ut med søpla.

– Plutselig har det gått en time der jeg ikke har kommet tilbake til arbeidet, ikke rydda, eller satt inn i kjøleskapet, men bare flytta ting fra et sted til et annet og rota mer.

– Jeg sprang rundt meg selv hele tiden.

Johan slet med å gjennomføre arbeid og komme tidsnok. Han jobbet hardt, men hodet hang ikke med.

Det begynte å gå alvorlig utover selvbildet. Han følte seg dum og at han ikke strakk til.

Johan beskriver hodet sitt som en tåke av tanker, følelser og uro.

– Oppgaveoppskrivingen på masteren jeg skrev, er ett år. Men jeg brukte sikkert tre og et halvt år, fordi jeg bare kunne jobbe når den tåka letta.

Tåka kom og gikk. Den kunne lette i en time hvor han jobbet veldig effektivt, for så komme tilbake og gjøre det umulig å jobbe.

– Men alt dette har blitt bedre med medisiner, sier Johan.

Men det var vanskelig å få en diagnosen, slik at han kunne begynne på medisiner.

For Johan har en ekstremt gjennomført CV, med mastergrad og ulike jobber.

Men det som ikke står der, er hvor mye psykisk slit og ekstra tid det har tatt å dit.

Han har møtt veggen flere ganger.

Selv følte han seg dum og utilstrekkelig. men DPS-en - det distriktspsykiatriske senteret - tok ham ikke engang inn til utredning fordi han på CV-en virket «for velfungerende».

Johan føler helsevesenet kun har sett på sluttresultatet av hans CV, og ikke reisen dit.

Han mener det er ironisk at det skal være en så vanskelig prosess å få ADHD-diagnose, når et sterkt symptom på ADHD ofte er at man nettopp sliter med å gjennomføre slike prosesser.

Hvorfor var det vanskelig å fange opp Johan?

Det er tre undergrupper ADHD:

1. ADHD - Hovedsakelig hyperaktiv/impulsiv type.
2. ADHD - Uoppmerksom type.
3. ADHD - Kombinert type.

Nr 1. og 3. er de mer synlige typene ADHD, mens nr. 2. kan vise seg som mer indre uro og blir dermed mindre synlig for de rundt.

Før ble denne typen ADHD kalt ADD, og det er den typen ADHD Johan har.

Det som kan gjøre ADHD - uoppmerksom type vanskelig å oppdage, er det psykiateren kaller masking, også kalt kompensering

Solberg sier mange med ADHD ønsker å være og oppnå det samme som andre, og derfor kompenserer de, f.eks. med å jobbe mer, bruke lenger tid, eller ha ulike ferdigheter som gjør at man likevel får til det man skal.

Men stadig kompensering kan komme med en kostnad, i form av at man bruker mye krefter på å gjennomføre det man skal og dermed sliter seg ut.

Dette blir utfordrende når det er mest de med funksjonsvansker som får stilt ADHD-diagnose.

– Slik er det fordi så å si alle har noen symptomer på ADHD, sier Solberg

Mange kan være litt distré, streve med å organisere seg, glemme og utsette ting, uten at det betyr man har ADHD.

Kommer man til legen og sier man sliter med prokrastinering og å komme for sent, men likevel har studier, jobb og relasjoner å vise til, kan det bli vanskelig å få en ADHD-diagnose.

– Da må du slite med disse symptomene i så stor grad at det får alvorlige konsekvenser for din funksjon i hverdagen på minst to arenaer, som for eksempel jobb og fritid, sier Solberg.

Et nytt liv

I 2022 møtte Johan en psykolog hos Studentsamskipnaden i Vestland, Sammen, som lyttet til hvordan hodet hans fungerer og hvor tøff veien hans til en master og jobb hadde vært.

Da begynte endelig hjulene å rulle. I løpet av ett år fikk han ADHD-diagnosen.

– Så fort jeg fikk godkjent en utredning hos DPS, tok det bare noen minutter før psykologen sa at han var enig i at jeg nok har ADHD.

Nå har Johan gått på medisiner i et år. Han beskriver det som to ulike verdener.

Han har fått nye interesser og et indre driv der han faktisk klarer å gjennomføre målene han setter seg.

Og i takt med det, har også selvbildet hans økt.