Julekos og sukker i hele desember: – Totalmengden blir for stor

Som mor til to barn opplever Stine Svarthe (40) at desember blir en måned med konstant tilgang på godteri, eller «julekos» som mange velger å kalle det.

Det blir for mange anledninger der det blir sett på som greit at barna får godteri og søtsaker, mener Svarthe.

– Hadde det bare vært mellom jul og nyttår, så hadde det jo vært greit. Men problemet er at det er ikke bare da. Alle vil jo gi hele tiden, og det er gjennomgående hele året, sier hun, og slår fast:

– Og så topper det seg på slutten av året, med hele desember som «kose seg»-måneden.

På skolen er det juleavslutning, i nabolaget er det julegrantenning, i barnehagen er det nissefest og barna har julekalender. Så kommer juleferien, med julaften, romjulen og nyttårsaften.

– I tillegg er vi ekstra mye inne, det blir ekstra mye besøk, og besteforeldre som baker julekaker og vil gi barna noe godt. Du tar med barnet på julemarked eller kjøpesenteret, og da er det julenisse som deler ut godteri, sier Svarthe.

Som forelder kommer man aldri unna, hevder hun.

– Tanken er selvsagt god, og man ønsker å gi fordi det er koselig. Men på grunn av totalmengden blir det for mye.

Det er altså ikke den ene anledningen eller den pepperkaken som tipper lasset, påpeker Svarthe.

– Men vi må løfte blikket og se hele bildet. Alle tror de er de eneste som gir noe, og selv om flere er blitt flinkere til å spørre foreldrene om det er greit, tror jeg ikke alle er kjent med hvor mye og hvor ofte barna faktisk får godteri og sukker i løpet av desember.

– Julen begynner allerede i november

Svarthe er medgründer i Bare Bra Barnemat, og brenner for ernæring og gode matvalg.

Grunnlaget for gode vaner legges når barna er små, påpeker hun.

– Det handler om når vi legitimerer godteri. Og selv om det er tradisjon med litt ekstra julekos, så er det mange livsstilssykdommer som kan knyttes til kostholdet. For mye sukker er jo ikke bra.

Tobarnsmoren sier hun likevel ikke er for nulltoleranse når det gjelder sukker.

– Men vi må ha et mer bevisst forhold til det, også i desember.

Å snakke om å «dempe julekosen» er en upopulær mening, anerkjenner hun.

– Det er som å tråkke i et vepsebol, det å stille spørsmål ved julekosen. Jeg får reaksjoner som: «barna har jo ikke vondt av litt sukker» eller «de må jo få kose seg». Eller så blir det veldig svart-hvitt: «skal man ikke kunne gi pepperkaker?»

Det handler ikke om enten eller, men om å finne balansen, påpeker Svarthe.

– Slik at ikke totalen blir for stor. Før i tiden var det også søtsaker til jul, men ikke i hele desember. Nå begynner julen allerede i november. I 2025 har det sklidd ut, og det er søtsaker til alle sammenkomster.

– Men er det lett for foreldre å si nei til venner, familie, og kanskje besteforeldre som vil gi søtsaker til barna i julen?

– Det er ikke lett, men det er lurt å være tydelig på egne valg rundt sukker, og formidle det på en god måte. Jeg unngår å rette pekefinger og sier heller fra om at «i dag er det bare middag» i stedet for «aldri godteri». Mange ønsker selv å være bevisste på det, sier Svarthe.

Overfor egne barn, minner hun dem på at de kanskje fikk godteri dagen før.

– Barna lever i nuet og forstår ikke alltid hvorfor de ikke kan få den kjærligheten på pinne «nå». I desember forklarer jeg at vi ikke kan spise godteri hver dag, eller at det er lørdag igjen snart.

Svarthes to barn er 5 og 10 år. Julekalenderen deres er stort sett fylt med aktiviteter i stedet for sjokolade.

– Er det snø, kan vi også dra opp i akebakken, lage bål og grille pinnebrød. Det er mye mer enn en godteskål på bordet som kan knyttes til «nå koser vi oss».

Til frokost får Krisander (5) ofte hummus, gulrøtter, hjemmelagde rundstykker og grønn smoothie. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Litt ekstra kos i julen går helt fint

– I min familie har julen alltid innebåret god mat og ekstra julekos, uten at vi har sett på det som noe negativt.

Det sier helsefagarbeider og tidligere Paradise Hotel-deltager Tea Broholm (27) fra Hitra. Hun er mor til en gutt på 5 år, og er ikke helt enig i at det blir for stort søkelys på julekos og søtsaker i desember.

Tea Broholm (27) er mor til en fem år gammel gutt, og er opptatt av å ha et avslappet forhold til julekos og søtsaker i desember. Foto: Privat

Men hun har fått med seg debatten i sosiale medier.

– Jeg forstår at noen synes det kan bli for mye. Men jeg er selv opptatt av å ha et avslappet forhold til det. At det blir litt ekstra kos i julen eller på enkelte dager, går helt fint, sier hun.

Julen er en fin anledning til å senke skuldrene og kose seg litt ekstra, i en ellers stressende hverdag, påpeker Broholm.

– Jeg er heller takknemlig for å kunne ha den muligheten, for det er ikke alle som er så heldige og har råd til å kjøpe inn god mat og snacks, og kose seg på den måten, sier Broholm.

– Opplever du selv noe sukkerpress i julen, da?

– For meg har det ikke noe å si om andre gir godteri til sønnen min, for det er i så fall jeg som setter grensene. «Det er kjempehyggelig at du har fått det, men det får du spise etter at du har spist annen mat,» sier jeg. I stedet for å ta fra barna søtsakene de får, kan man heller spare det.

Sønnen hennes får julekalender og julestrømpe av besteforeldrene. Det består av mye forskjellig, også en del godteri, sier Broholm.

– Hadde han slukt det i seg, hadde jeg måttet sette strengere begrensninger, men sønnen min er egentlig ikke så opptatt av det godteriet. Vi synes også det er koselig med en god julefrokost.

– Kan fort bli et overdrevent fokus

Foreldre i dag må stadig forholde seg til meninger om hva som er riktig å gjøre, påpeker Broholm.

– I julen er det nok også mange som kjenner på at tiden ikke strekker til, og så lenge man stort sett har forståelsen om hva som er bra for barna, og ikke, tror jeg ikke det er så farlig om man kanskje spiser litt ekstra sukker eller noe som er ultraprosessert.

Tea Broholm og sønnen Matheo (5). Foto: Privat

– Alt med måte, sier 27-åringen, og fortsetter:

– Dette med kosthold er et viktig tema. Men ved å legge for mye vekt på at pepperkakene på Coop inneholder fy-fy ingredienser, kan det fort bli et overdrevent fokus som skaper frykt og dårlig samvittighet. Man skal være kritisk til hvordan debatten kan bidra til følelsen av å ikke være god nok, og det gjelder både for foreldre, og barn, for de tar det til seg.

Broholm peker også på at synet på kosthold for barn, har endret seg.

– Flere er opptatt av sunn mat og mindre sukker. Da jeg var barn, var det vanlig å ha med en stor kakeform til skole og barnehage ved bursdager, og slik er det ikke i like stor grad lenger.

– Kan ikke unngå å snakke om det

– Det kan være noen som tenker at det kan være risiko for at man skaper et usunt bilde for barn, når det kommer til mat?

– Men det blir som den store elefanten i rommet. Vi kan ikke unngå å snakke om det. Vi gjør jo det vi mener er best for barna våre, og vi setter jo grenser for alt mulig annet, som skjermtid og innetid. Hvorfor er det så forskjellig med det godteriet? sier Stine Svarthe, og legger til:

– Jeg tror det vil bli mer og mer søkelys på dette, og man ser allerede at det er mer bevisstgjøring, også med markedsføringsforbudet. Og den bevisstgjøringen er kommet fordi vi har anerkjent at dette er et problem.