Juleværet fortsatt usikkert - ingen tegn til langvarig kulde og finvær

Hvitdekt bakke, frostrøyk og glitrende trær. Akkurat det været du vil ha på julaften?

– Det er ikke tegn til noe kraftig høytrykk med langvarig tørt og kaldt vær. Det er større sjanse for mildvær, sier meteorolog Sander Løklingholm hos Storm Geo til VG.

I grove trekk betyr det at nedbøren kommer som regn, ikke snø.

Høytrykk på denne tiden av året er gjerne forbundet med kulde, klarvær og sol. Meteorologen tør ikke være veldig bastant - det er ennå 14 dager igjen.

– Ting kan endre seg frem mot jul, sier han.

Når vi ringer vakthavende meteorolog hos Meteorologisk institutt, Unni Nilssen, blir vi ikke akkurat sikrere:

Hun vil ikke engang fortelle hva slags vær vi har i vente på julaften.

– Det ligger i værets natur at det er så vanskelig å forutse. Det sikreste vi kan si, er én uke frem i tid. Så blir det usikkert, og jo lenger frem i tid, desto mer usikker er værmeldingen. Det skal så lite til før det endrer seg, sier meteorolog Nilssen.

Hennes beste råd til den som ikke kan vente, er å sjekke 21-dagersvarselet hos Yr. Selv om det er usikkert så lengt frem i tid, er dette de beste modellene meteorologene har for å si noe om hva som kan komme.

Dette sier 21-dagersvarselet om julaften i 13 byer

21-dagersvarselet viser hva som er den sannsynlige høyeste og laveste temperaturen i løpet av julaften, sannsynligheten for regn og sannsynligheten for frost (frostsannsynligheten gjelder for hele uken før jul).

• Oslo
  Høyeste temperatur: +1.
  Laveste temperatur: −1.
  Sannsynlighet for frost: 100 prosent.
  25 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Trondheim
  Høyeste temperatur: +3.
  Laveste temperatur: +1.
  Sannsynlighet for frost: 98 prosent.
  55 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Bergen
  Høyeste temperatur: +6.
  Laveste temperatur: +3.
  Sannsynlighet for frost: 18 prosent.
  55 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Bodø:
  Høyeste temperatur: +3.
  Laveste temperatur: 0.
  Sannsynlighet for frost: 100 prosent.
  70 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Tromsø:
  Høyeste temperatur: 0.
  Laveste temperatur: −2.
  Sannsynlighet for frost: 100 prosent.
  55 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Hammerfest: Høyeste temperatur: 0.
  Laveste temperatur: −2.
  Sannsynlighet for frost: 100 prosent.
  50 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Kristiansand:
  Høyeste temperatur: +6.
  Laveste temperatur: +2.
  Sannsynlighet for frost: 63 prosent.
  45 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Stavanger:
  Høyeste temperatur: +5.
  Laveste temperatur: +3.
  Sannsynlighet for frost: 31 prosent.
  55 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Fredrikstad:
  Høyeste temperatur: +4.
  Laveste temperatur: −1.
  Sannsynlighet for frost: 100 prosent.
  30 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Tønsberg:
  Høyeste temperatur: +2.
  Laveste temperatur: −2.
  Sannsynlighet for frost: 100 prosent.
  30 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Molde:
  Høyeste temperatur: +5.
  Laveste temperatur: +4.
  Sannsynlighet for frost: 47 prosent.
  55 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Ålesund:
  Høyeste temperatur: +6.
  Laveste temperatur: +4.
  Sannsynlighet for frost: 14 prosent.
  60 prosent sannsynlighet for nedbør.
• Lillehammer:
  Høyeste temperatur: −3.
  Laveste temperatur: −6.
  Sannsynlighet for frost: 100 prosent.
  25 prosent sannsynlighet for nedbør.

Kilde: Yr.no

– Hva er ditt drømmejulevær?

– Det hadde vært fint hvis det var litt snø, det må jeg si. Og helt rolig og vindstille vær, med litt sol på dagtid, forteller meteorlogen.

Men den stemningsfulle drømmen tar brått slutt.

– Jeg bor på Vestlandet, så sjansene mine er minimale.

Gamle værtegn: Dette bør du se etter i jula

I et siste forsøk på å finne ut hva slags julevær vi får, går vi til den eldgamle primstaven som folk brukte før i tiden.

Men til tross for at den gamle kalenderen har et riss for hver eneste dag av året, forteller den oss ingenting om været i julen.

– Men det som er morsomt, er at det er mange værtegn knyttet til både julaften og første juledag, forteller Eivind Falk, som er instittuttleder ved norsk håndverksinstitutt og herved også værtegn-ekspert.

Han har studert folkeminnevitenskapstudier om levende folkkultur, som folkediktning, sagn og folketro blant annet (Store norske leksikon). - og synes selv det er mye gøyere å spå være selv enn å sjekke værmeldingen på telefonen.

– Det er vanskelig å si hvor lang tilbake disse værtegnene finnes, men dette er jo ting folk fortsatt snakker om. I min omgangskrets spår folk i abbor, forteller Falk.

Da mener de altså å kunne se været basert på fargen på abborfinnene.

– Det er spennende, og vi mennesker er jo så nysgjerrige på været!

Eivind Falk. Foto: Privat

Selv om disse værtegnene ikke sier noe om været i julen, kan været i julen si noe om hvordan det kommende året blir:

– Et morsomt tegn handler om selve julekvelden. Når vi har spist ribba og åpnet gaver, så burde vi gå ut og se på himmelen. Ser du mange stjerner, betyr det at det er et godt multeår i vente. For oss som er glad i multer er jo det stas. Kanskje har du akkurat spist multekrem, sier Falk.

– Et annet værtegn sier at mye snø på trærne 25. desember, altså julemorgen, er et tegn på at man får et veldig godt og rikt år, i betydning av godt fiske, godt jordbruk: Et tegn på at livet blir godt det året, forteller Falk.

Og er det ikke snø i det hele tatt, finnes det selvsagt et gammelt tegn for det også:

– Det er i alle fall en trøst, at er det for gærent og det blir grønn jul, så sier man at det blir hvit påske.

Falk forteller også om både rognebær og kongler - og deres sammenheng med vinterens snø.

– For eksempel sier noen at hvis det er masse rognebær, blir det masse snø. Men på Toten, der sier de at «rogna bærer ikke tungt to ganger». Så værtegnene kan være ulike på ulike steder.

– Og her oppe har vi et værtegn som sier at «hvis isen ligger helt til sankthans, ja det kommer våren seint».