Kan egentlig Trump oppnå noe med kaoset?

Ukraina, Midtøsten og toll. Donald Trumps første måneder som president har vært langt fra rolige. Å nå inn i hodet til den amerikanske presidenten, for å finne svar på hva som er tankene bak politikken, utspillene og kontroversene, er ikke lett.

Trump har innført minst 10 prosent toll på import av varer fra alle land. For mange land er satsen langt høyere. Disse, altså de høye, ble onsdag satt på vent i 90 dager.

Børsene reagerte resolutt. Flere av verdens børser styrket seg markant, til tross for at Trumps handelskrig mot Kina omtrent samtidig ble trappet opp.

Også svarene til Trump fra Europa har denne uken kommet. EU-kommisjonen stemte onsdag for å innføre toll mot amerikanske varer.

Verden står overfor en handelskrig – og Trump får skylda.

Trump legger seg ut mot en hel verden. Hvorfor?

Fra et europeisk ståsted kan Trumps tollpolitikk for noen fremstå som uten mål og mening. Eirik Løkke, rådgiver i tankesmien Civita, sier at Trump heller ikke alltid med amerikanske øyne fremstår særlig mer rasjonell.

Han mener det er to mulige forklaringer på Trumps politikk.

– Det ene er at han grunnleggende tror dette er en god idé. At denne type tariffer vil bringe inntekter som styrker amerikansk økonomi.

– Det andre er at dette er forhandlingsutspill, der han går knallhardt ut for å få land til å forhandle og få ned tollene, sier Løkke.

Det å få til flere investeringer innenfor USAs grenser er helt sentralt.

– Jeg tror han er så overbevist om at høye tollmurer er bra for USA, sier USA-kjenner og samfunnsdebattant Jan Arild Snoen.

Han mener Trump ikke bryr seg om politikken rundt handel. Kun om resultatet. Trump mener at hvis et land har handelsoverskudd med USA, så er det på grunn av urettferdighet.

– Dette er en forestilling som er så primitiv at man må tilbake til 1600-tallet for å finne den som særlig utbredt. Det er økonomisk analfabetisme som ikke kan forklares på annen måte enn at Trump ikke vet hva han snakker om, mener Snoen.

Hvordan kan Trump lykkes med å styrke USAs økonomi?

Nesten 70 land hadde tirsdag bedt om tollforhandlinger med USA. Trump har selv oppfordret land til å ta kontakt, og fremstiller det nærmest som om de nå ber på sine knær om å få til en avtale.

– Jeg har store problemer med å overhodet se noen form for logikk med det Trump holder på med, sier Eirik Løkke.

Han vil likevel vil prøve å gjøre et forsøk. Trump kan oppnå bedre avtaler fra utviklingsland. Fra de store handelspartnere var derimot satsene allerede lave, understreker Løkke.

– USA kan oppnå noen bedre handelsordninger. Det vil si at man har lavere tariffer fra en del land.

Trump vil både bringe ny industri til USA, og presse handelspartnere. Det mener Jan Arild Snoen.

– Trump forsøker nå å presse handelspartnere til å komme med innrømmelser i handelspolitikken, sier han.

Trump vil ha innrømmelser både om ubalanse i handelen, og tollsatser. Men også politiske innrømmelser fra blant andre Canada og Mexico, når det gjelder blant annet innvandring og narkotika over grensa til USA.

– Det han kan oppnå, er at noen land gir ham disse innrømmelsene, sier Snoen.

Både USA og andre land har toll og reguleringer. Trump ser på dette som et hinder.

– Trump er ikke interessert i å oppgi noen av USAs virkemidler, men han vil presse andre til å oppgi sine. Det kan hende han her får noe gjennomslag på noen områder, sier Snoen.

Hvorfor er det vanskelig for ham å lykkes?

USA har alt i alt et handelsunderskudd. Kan Trump oppnå en bedre balanse mellom USA og andre land?

De aller fleste økonomer, inkludert de på Wall Street, vil hevde at det er tull at tollmurene vil gjøre USA rikere, mener Eirik Løkke I Civita.

– Et handelsunderskudd er ikke et spesielt godt mål for hvor godt det går i økonomien. Jeg tror sist USA hadde overskudd i handelsbalansen, var på 30-tallet. Det var ikke en god tid for amerikansk økonomi, sier han.

At USA eksporterer mer enn de importerer, er ifølge Løkke ikke nødvendigvis en dårlig ting.

– Det er snarere et uttrykk for at USA er et attraktivt land å eksportere og investere i.

USA behandles ikke mer urettferdig i verdenshandelen enn andre land, mener Jan Arild Snoen.

– USA har nå de klart største tollsatsene i verden, men det er lite å hente på den andre siden der det er lav toll.

Tollsatsene i utviklede land var i utgangspunktet veldig lave. Også i Kina.

– Trump kan få til noe, men det drukner i det store bilder, som er negativt, mener Jan Arild Snoen.

Hvorfor legger han seg også ut mot de minste?

Da Trump 2. april kunngjorde tollsatsene til alle land, ble Lesotho tildelt 50 prosent toll.

For det vesle landet i det sørlige Afrika er en viktig del av eksporten tekstiler til USA. Men det fattige landet importerer mest fra sine eneste nabo, Sør-Afrika, som de er omslynget av. Dette mener USA ikke skaper handelsbalanse mellom de to landene.

Lesotho er bare ett eksempel. Både små og fattige land har fått høye tollmurer fra USA.

Jan Arild Snoen mener at blant annet dette viser at Trump vil ha handelsbalanse med hvert enkelt land.

– For alle land er det handelsoverskudd mot noen og underskudd mot andre. Handlene går på kryss og tvers mellom land etter naturlige forutsetninger, påpeker Snoen.

– For eksempel har Norge et overskudd mot Europa, men underskudd mot Kina. Dette er ikke noe problem. Bortsett fra hos Trump, sier han.

Hvordan vil det ende?

Jan Arild Snoen karakteriserer tollpolitikken Trump driver med som utpressing.

– Dette ødelegger forholdet til særlig USAs allierte, sier han.

Snoen viser også til at republikanere i Kongressen nå begynner å bli bekymret for hvordan det vil gå ved neste valg. Samtidig er det mange næringsaktører i USA som har støttet Trump og som nå taper penger.

Snoen mener presset innenfra i USA kan dempe handelskrigen.