Kan spare over 200 millioner på nye skatteregler

I mars 2025 varslet finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at kan ville ha en skattekommisjon. Kommisjonen ble oppnevnt i statsråd 19. desember samme år.

Kommisjonens endelige rapport ble lagt frem onsdag, 24. juni 2026.

Eigil Knutsen, tidligere stortingsrepresentant for Ap, ble satt til å lede skattekommisjonen, som består av eksperter og folk fra flere partier.

Høyre, Venstre og KrF ble med i arbeidet sammen med Ap, Sp og Rødt. Frp valgte å ikke bli med.

Målet til kommisjonen var å finne en skattepolitikk som det kan være bred politisk enighet om.

Kort tid før fremleggelsen trakk Rødt-representant Astrid Hauge Rambøl seg i protest. Hun er uenig i kommisjonens forslag om formuesskatten som, ifølge Rambøl, vil gi «massive skattekutt til de aller rikeste».

Skattekommisjonens hovedoppgave var å foreslå en skattereform som skal sikre norsk næringsliv i møte med utenlandsk konkurranse.

Kort fortalt er resultatet av arbeidet forslag om lavere skatt på arbeid og formue og mer skatt på forbruk:

• Inntektsskatt: Folk flest skal betale litt mindre skatt på lønn, blant annet gjennom lavere trygdeavgift og høyere personfradrag.
• Formuesskatt: Formuesskatten skal beholdes, men reduseres og gjøres likere for ulike typer formue.
• Moms: Flere varer og tjenester kan få høyere moms eller miste momsfritak, slik at staten får inn mer penger på forbruk.
• Pensjon: Noen pensjonister kan få høyere skatt, fordi kommisjonen vil stramme inn enkelte skattefordeler.

Dette er ikke vedtatt ennå. Foreløpig er det bare et forslag. Regjeringen skal vurdere rapporten før eventuelle endringer kan bli politikk.

Kommisjonen skulle også komme med løsninger og anbefalinger som kan oppnå bred politisk støtte, men det er allerede stor debatt blant partier om de vil støtte forslagene.

Et skatteforlik vil si at det blir en enighet mellom partiene på Stortinget om en felles skattepolitikk.

Målet er å sikre forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv.

Finansminister Jens Stoltenberg ønsker at rapporten fra Skattekommisjonen skal resultere i et bredt skatteforlik.

Formueskatt er skatt på en person sin nettoformue. Det vil si den totale verdien av penger og eiendeler en person har – minus gjeld.

Dersom formuen din er på mer enn 1,9 millioner kroner må du betale 1 prosent formueskatt for formuen som er over denne summen.

Formueskatten er på 1,1 prosent for den delen av formuen som er over 20,7 millioner kroner.

Norge er et av få land som har formuesskatt. Rundt 14 prosent av norske skattebetalere betaler formueskatt.

Arbeidende kapital er den delen av en privatperson sin formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap.

Arbeidende kapital er økonomiske ressurser som bidrar til verdiskapning og er med på å skape arbeidsplasser. Det er med andre ord pengene en bedrift har tilgjengelig i sin daglig drift.

Begrepet er omdiskutert ettersom flere hevder at det er upresist og vanskelig å definere.

Formueskatten skiller høyre- og venstresiden.

Under valgkampen i 2025 var formueskatten mye diskutert. Før valget ble det tydelig at Fremskrittspartiet er mot formueskatten, mens Arbeiderpartiet er for.

Argumenter for formuesskatten:

De som er for formuesskatten mener at de som allerede har store formuer helt fint skal klare å betale formuesskatten. De mener at formuesskatten er med på å utjevne forskjellene mellom fattig og rik.

Personer med store verdier bidrar til fellesskapet ved å skatte av formuen sin og hindrer at rikdom samles opp hos noen få. Et annet argument for formuesskatten er at man risikerer at noen mennesker nesten ikke skatter i det hele tatt.

Argumenter mot formuesskatten:

De som er mot formuesskatten mener at den er dårlig for næringslivet. Et eksempel på det er dersom en bedriftseier kan få høy formue fordi de eier mange aksjer i bedriften de har startet opp. Dersom bedriften ikke har begynt å tjene penger kan det bli vanskelig å betale formuesskatten.

Et annet argument mot formuesskatten er at personer med store verdier, som hus og hytter, kan få høy skatt, sammenlignet med inntekten deres. Det kan blant annet gjelde for pensjonister.

Formuesskatten kan også føre til at personer med store formuer flytter til utlandet for å unngå skatten. Da vil Norge miste skatteinntekter og fremtidige investeringer i norske bedrifter. Det er kun norske bedriftseiere som må betale formuesskatt, derfor mener noen at det kan gi utenlandske bedriftseiere et konkurransefortrinn.