Det er bred enighet i skattekommisjonen om å legge seg tettere opp til den svenske modellen for skatt på opsjoner.
Opsjonsbeskatning er særlig et viktig tema for gründere, fordi opsjoner gjerne brukes i oppstartsbedrifter som en måte å kompensere for lavere lønn i en vekstfase.
Sverige er kjent for å ha gode skattevilkår på opsjoner for oppstarts- og vekstselskaper. I Norge ble ordningen bredere i 2025.
- Det som spesielt skiller Norge fra Sverige på opsjonsbeskatning for gründere i dag, er «taket» på hvor stort et selskap kan være for å komme inn under den gunstige ordningen for oppstarts- og vekstselskaper.
- I Sverige ligger grensen på årlig balansesum på 280 millioner kroner. I Norge ligger den på 200.
Etter det E24 kjenner til er skattekommisjonen enige om å foreslå at den norske modellen legger seg tett opp mot den svenske.
Etterlyst av gründere
Flere gründere har etterlyst bedre vilkår for beskatning av opsjoner for oppstarts- og vekstselskaper.
Oda-gründer Karl Munthe-Kaas sa i et intervju med E24 at opsjonsskatten ble et problem for Oda. Dersom verdien i selskapet er for stort til å komme inn under ordningen for oppstartsselskaper, skattes de som inntekt.
– Det er feil, for det er jo verdipapirer, sa Munthe-Kaas.
Også Mesh-grunder Anders Mjåset etterlyste en opsjonsskatteordning mer i stil med Sverige og Finlands i et intervju om skattekommisjonen for noen uker siden. Han påpekte at han mener en gunstigere ordning ville legge til rette for mer eierskap i tidligfaseselskaper.
– Det gir også bedre insentiver for å investere i oppstartsselskaper, sa Mjåset.
Skattekommisjonen legger frem sin rapport onsdag klokken 10.

1 week ago
4






English (US)