1 day ago
5
- Flere kommuner innfører såkalte «rammeavtaler» for deltidsansatte som tar ekstravakter.
- Arbeidsrettsadvokat mener ordningen antagelig er ugyldig og i brudd med arbeidsmiljøloven.
- Tillitsvalgte er bekymret for at avtalene omgår deltidsansattes rettigheter til fortrinnsrett på ekstravakter.
Dommene om overtidsbetaling for deltidsansatte har fått KS til å oppfordre norske kommuner til å ta grep.
For å kunne fortsette å benytte deltidsansatte til ekstravakter, og samtidig ikke risikere store søksmål frem i tid, har flere kommuner foreslått såkalte «rammeavtaler» for de ansatte.
I praksis betyr det at de som jobber deltid, får tilkallingskontrakter for ekstravakter de eventuelt tar på seg. Avtalene skal dokumentere at de ansatte har ønsket å jobbe utover avtalt arbeidstid.
Les også
Eie eller leie? Dette lønner seg
Flere kommuner har fulgt KS’ oppfordring. Aremark i Østfold er den siste i rekken.
– De norske dommene er anket, så vi vet ikke hvordan det kommer til å bli. Dermed kan vi ikke fortsette å utløse merarbeid, ettersom dommene kan få tilbakevirkende kraft, sier kommunedirektør Christina Westerveld Haug til E24.
Tillitsvalgt bekymret
Hun har diskutert saken med tillitsvalgte denne uken.
Hovedtillitsvalgt Nina Foss Andersen i Utdanningsforbundet sier før møtet at de i utgangspunktet er bekymret for at dette er noe som kan svekke de deltidsansattes rettigheter.
– Vi mener at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til ekstravakter og er opptatt av at arbeidsgiver ikke innfører ordninger som i praksis omgår disse rettighetene. Å bruke separate tilkallingsavtaler for ansatte som allerede har faste deltidsstillinger, synes vi er problematisk.
Overtid for deltidsansatte
Norge innførte EUs deltidsdirektiv i norsk rett i 2005, da arbeidsmiljøloven ble vedtatt.
I 2023 og 2024 behandlet EU-domstolen to saker som gjaldt tolkning av deltidsdirektivet. I dommene la EU-domstolen til grunn at det var ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte å ikke betale overtid for arbeidet utover den avtalte stillingsbrøken.
Disse EU-dommene har tingretten i Norge lagt vekt på i to rettssaker i 2026. En ansatt ved Coop Bygg og en ansatt ved Sykehuset i Innlandet har begge fått rett til tilbakebetalt overtid for timer de jobbet utover stillingsbrøken sin de siste tre årene.
Begge dommene er anket til lagmannsretten og er derfor ikke rettskraftige.
Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres. De skal legge frem arbeidet sitt senest 1. september.
Hovedtillitsvalgt Mina Ramdal i Delta stiller seg bak uttalelsen. Både hun og Andersen er opptatt av å øke de ansattes stillingsbrøker.
– I stedet for å basere driften på ekstravakter og midlertidige løsninger, så ønsker vi fast ansatte i størst mulige stillinger, sier hun.
Les også
Ser «ras» av 0-timerskontrakter: – Uakseptabelt
Antagelig ugyldig
Arbeidsrettsadvokat Harald Breivik har fått med seg en del «merkelige konstruksjoner» fra arbeidsgiversiden etter deltidsdommene, med mål om å unngå store overtidskostnader.
Han har noen innvendinger.
– Hvis det betyr at ansatte som nekter å signere denne rammeavtalen, ikke får ekstravakter, er det etter min vurdering en ulovlig diskriminering. Antagelig er en slik konstruksjon også ugyldig etter arbeidsmiljøloven, da denne slår fast at lovens bestemmelser ikke kan fravikes til arbeidstakers ugunst.
Harald Breivik Arbeidsrettsadvokat.
Det betyr at en deltidsansatt som senere skulle ønske å kreve etterbetaling av overtid, vil ha rett til det, selv om vedkommende har signert en rammeavtale, sier han.
Breivik snakker da om en situasjon der de norske deltidsdommene har blitt rettskraftige. Han mener EU-dommene de bygger på er så klare, at det vil skje.
– Jeg tror ikke at lagmannsretten eller Høyesterett vil komme til noe annet resultat.
En «catch-22»
Kommunedirektør Haug i Aremark er klar på at det er en kinkig situasjon. Spesielt krevende blir det dersom alle som har jobbet ekstra utover en deltidsstilling skal få rett til etterbetaling.
– Det blir voldsomt dramatisk for hele arbeidslivet, ikke bare for kommunene.
Hun sier at de nå har tre alternativer:
- Fortsette som i dag, med risiko for store pengekrav frem i tid.
- Bruke rammeavtalene.
- Eller stoppe å bruke deltidsansatte til ekstravakter.
– Men sistnevnte er også vanskelig, for deltidsansatte har førsterett på ekstravakter. Det blir en «catch 22». Så vil kanskje tillitsvalgte si at vi bare må betale overtid, men dommene er jo ikke rettskraftige, så det går ikke, sier Haug.
Christina Westerveld Haug Kommunedirektør i Aremark.
Hun legger til at kommunen i det hele tatt er usikker på hva rammeavtalene faktisk vil gi dem, gitt en situasjon der dommene blir stående.
– Hele området må si så fall gås opp på nytt.
Ikke rettslig avklart
Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS, bekrefter at KS anbefaler at det inngås rammeavtaler om tilkalling med deltidsansatte som ønsker å arbeide utover sin faste stilling.
Han kommenterer advokat Breiviks uttalelser slik:
– Inngåelse av rammeavtale innebærer ikke at den deltidsansatte frasier seg noen rettigheter, men en rammeavtale vil være dokumentasjon på at den deltidsansatte har ønsket å jobbe utover sin faste deltidsstilling.
Tor Arne Gangsø Områdedirektør for arbeidsliv i KS.
– At den deltidsansatte ønsker dette, kan også dokumenteres uten at det foreligger en rammeavtale, ved at man kan takke ja eller nei til konkrete vakter. Hvilken betaling som gjelder, er ikke rettslig avklart.
– Handler ikke anbefalingen fra deres side om å redusere risikoen for fremtidige overtidskrav?
– Vi har ikke noe mer å tilføye enn at hvilken betaling som gjelder, ikke er rettslig avklart.
English (US)