Krever svar etter utslipp: – Tar for lett på plastforurensing

To år etter utslippet fra Grieg Seafood er plasten fortsatt ikke ryddet opp. MDG frykter at loven ikke er streng nok og at risikoen for å bli tatt er for lav.

BEKYMRET: Une Bastholm (MDG) frykter at utslipp som gir farlig mikroplast ikke blir tatt alvorlig nok. Hun ønsker strengere krav. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Une Bastholm (MDG) er bekymret etter nyheten om Griegs Seafoods utslipp av mange millioner plastkuler. Nå har hun sendt et skriftlig spørsmål til miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), som han må svare Stortinget på.

– Vi mener at denne saken illustrerer at norske myndigheter tar for lett på plastforurensning, sier hun til E24.

Utslippet ble politianmeldt i juni i år som «alvorlig miljøkriminalitet», men skal ha skjedd i mars 2023. Fortsatt er ikke plasten ryddet opp, og Statsforvalteren har konkludert med at det ikke lenger vil være mulig å fjerne alt.

Grieg er i gang med rydding og håper å være klar til en ny frist høsten 2025, etter at de brøt første frist for et år siden. Klarer de ikke det, vanker det et gebyr på 750.000 kroner.

Selskapet har beklaget utslippet og godtatt et tidligere gebyr på 450.000 kroner.

PLASTKULER støvsuges i disse dager fra fjæra langs Laksefjorden i Finnmark.

Grunn til bekymring

– Det grunn til å være bekymret for at dagens lov og forskrift ikke stiller tydelige nok krav til hverken beredskap eller opprydding i forbindelse med plastutslipp i marine miljøer, sier Bastholm.

– Det er vanskelig å se hvorfor et plastutslipp av denne karakteren ikke skal karakteriseres som akutt forurensning, når Statsforvalteren konkluderer med at det antageligvis vil være umulig å lykkes med fullstendig opprydning fordi plasten har spredd seg raskt, legger hun til.

MDG-politikeren frykter at man fortsatt behandler plast kun som forsøpling, og ikke som forurensing med stor helserisiko. Hun stusser ved at plastutslipp ikke behandles som akutt forurensing i likhet med oljeutslipp.

– Her er det jo snakk om et helt akutt og konkret utslipp, som man sannsynligvis aldri vil få ryddet opp. Plasten vil kunne havne i magen på dyr og fisk, og i neste omgang også mennesker, sier hun.

– Det må skremme

Bastholm er spent på konklusjonen etter politianmeldelsen av Griegs utslipp, særlig i lys av at den kom så lenge etter at utslippet var kjent.

– Det er jo mulig at de bare har sovet i timen, og at det er ganske enkle oppdateringer som bør skje for at denne typen næringsaktører blir mer bevisst på plikt til varsling og beredskap, sier hun.

– Men så er det jo litt spennende hva som skjer her, om loven er streng nok til at det får konsekvenser. Det må skremme andre aktører til å ha et varslingssystem og være forberedt, legger hun til.

Hun peker også på svakheter i systemet.

– Det tok to år før saken ble anmeldt. Det er tydelig at det finnes hull i statens beredskap. Det lønner seg heller ikke å varsle når risikoen for å bli oppdaget er lav, sier Bastholm.

Hun understreker samtidig at vi er helt avhengige av frivillige organisasjoner.

– De spiller en uvurderlig rolle i å følge med på kysten vår.

E24 har kontaktet miljøministeren, men han vil ikke kommentere før hans formelle svar til Stortinget er klart.