KrF bidrar til å skitne til regnbueflagget

Barn trenger ikke beskyttelse mot kjærlighet og toleranse, men bør heller beskyttes mot intoleranse, hat og argumentasjon som nører opp under hatske strømninger.

KULTURKRIG? KrF og leder Dag Inge Ulstein vil forby heising av Pride-flagget på norske skoler. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Lørdag 26. april kl. 14:26

<-KRONIKKFORFATTER: TINA BRU

nestleder i Høyre

For tre år siden sluttet to hjerter å slå. 21 ble skadet, og hundrevis løp for livet.

Mannen som åpnet ild mot mennesker utenfor London Pub i Oslo angrep kjærligheten og friheten til å leve som seg selv.

I fjor skrev pappa Oddvar Thorbjørnsen Faltin på Facebook at en gutt i klassen til sønnen hans hadde fått beskjed om at han ikke fikk leke med ham fordi han har homofile foreldre.

I en video Amnesty publiserte i fjor forteller 18 år gamle Aleksandra om en tøff ungdomstid etter at folk fikk vite at hun likte jenter.

Hun opplevde å bli dyttet foran en bil, bli slått ned, spyttet på og frastjålet tingene sine.

Homo er fremdeles det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder.

De siste årene har det vært en stor økning i anmeldelser av hatkriminalitet, spesielt fra skeive og transpersoner.

Selvmordstanker og selvmordsforsøk er betraktelig høyere blant skeive enn blant heterofile.

Med det som bakteppe blir det bare ekstra trist at KrF vil innføre et nasjonalt forbud for skoler å heise regnbueflagget «for å beskytte skoleledelse, rektorer og barn når de er det stedet de er aller mest utover sitt eget hjem».

Det er på skolen barna våre tilbringer aller mest tid.

Derfor er det så ekstra viktig at skolen oppleves trygg for de som har all grunn, dessverre, til å føle på en ekstra utrygghet.

Det må være helt forferdelig å oppleve at du ikke kan være deg selv fullt ut.

Hva slags signal sender det til de mange barna som har to mødre eller to fedre?

Til hun som står i skolegården og ikke skjønner hvorfor hun ikke har de samme følelsene for guttene som det venninnene har.

Eller for han som har skjønt at det blir ingen fremtidig kone, og går med klump i magen på skolen hver dag for om noen skal finne ut at han er en «jævla homo».

Det er ingen som blir skeive fordi de ser et regnbueflagg veive. Det er ingen som blir skeive av å lære at vi skal behandle alle med respekt. Det er ingen som blir skeive av å inkludere også skeiv kjærlighet i fellesskapet.

Det er ikke smittsomt.

Det er noe smålig med å la majoritetens intoleranse vinne over minoritetens trygghetsfølelse.

Jeg forstår ikke hvorfor folk lar seg provoseres av kjærligheten. Kjærligheten er like fin for alle som er så heldig å få oppleve den.

Hvert eneste år dukker denne debatten opp.

Hvert eneste år ser vi at voksne folk som burde vite bedre, velger å dyrke konspirasjonsteorier og lage forestillinger om at flagget betyr alt annet enn det faktisk gjør.

Det er ingen enkeltorganisasjoner som alene eier hverken Pride-markeringer eller regnbueflagg.

Det eies av homobevegelsen verden over.

Det eies av alle som er ute av skapet, av de som fortsatt vegrer seg for å være seg selv, det eies av alle de som har gått foran og kjempet frem rettigheter, og det eies av alle regnbuebarn og de som kommer etter.

De som mener noe annet bidrar til å skitne til det fine regnbueflagget.

Skuddene som ble avfyrt under Pride i Oslo for tre år siden, all hatkriminaliteten, all tilbakegangen for skeives rettigheter i Europa og resten av verden.

Dette burde vært en påminnelse om at regnbueflagget ikke handler om små enkeltdebatter om standpunktene til organisasjonen FRI eller hva enn det måtte være.

Det handler om noe så fundamentalt som at mennesker skal få lov til å elske den de vil uten å være redde.

Regnbueflagget representerer frihet, trygghet og retten til å elske den du vil.

Jeg kommer til å fortsette å ta denne kampen.

Det er ikke et alternativ at mine barn skal vokse opp i et samfunn der vi ikke klarte å stå imot de kreftene som ønsker å gjemme bort alle fargene.