Krig er ikke bare tanks og soldater

Foto: Shutterstock

Næringsliv og private selskaper har en betydelig rolle for å beskytte en nasjons verdier og opprettholde kritiske funksjoner.

Dette er en kronikk

De fleste tenker at når det er krig, så er det tanks og soldater i gatene. At krig er en av- og på knapp som myndighetene råder over; når de erklærer krig, så er det krig.

Men nei, for med globalisering og digitalisering har krigens verktøykasse utviklet seg. Verktøyene er ikke bare artilleri, granater og missiler. Nå kan man krige fra gutterommet, fra et annet kontinent eller for betaling. 

Det er ikke lenger den nasjonen med størst styrker som er overlegen. Forsyningskjeder, energiproduksjon eller handel kan «våpenifiseres» og saboteres eller brukes til pressmiddel mot selskaper, sektorer, nasjoner og allianser.

Enten det er hacking av elbiler, personangrep via personsøkere, cyber-skadevare mot kritisk infrastruktur, ankerulykker i sjøen, signalfeil eller togavsporinger. Uansett så er det angrep på en nasjon.

Krig er ikke bare ødeleggelser og tap av liv

Hybride operasjoner rettes mot NATO-land med økende frekvens uten at det erklæres «væpnet krig». Alt er under grensen for hva som trigger en Artikkel 5, NATOs kollektive forsvarsgaranti. Norske virksomheter er daglig utsatt for cyberangrep og økende hendelser mot kritisk infrastruktur. 

12. desember uttalte NATOs generalsekretær, Mark Rutte, at «Nei, vi er ikke i krig. Men vi er absolutt ikke i fred heller» og «Det er på tide å skifte til en krigstidstankegang».

Men hva gjøres i virksomhetene? Venter næringslivet på at myndighetene skal erklære krig? Det er ikke sikkert det vil erklæres krig i tradisjonell forstand. Det som betyr noe er at vi er utsatt, angrep skjer hele tiden, bare ikke væpnede angrep. 

Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare landet

Vår evne til å forsvare oss handler ikke bare om å møte tanks og soldater eller skyte ned missiler, men bygge samfunnsberedskap og beskytte kritisk infrastruktur. Vi kan ikke bare ruste opp Forsvaret med våpen og missiler, for det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare landet. 

Næringsliv og private selskaper har en betydelig rolle for å beskytte en nasjons verdier og opprettholde kritiske funksjoner. Vi må derfor også styrke samfunnet og næringslivet mot de truslene de utsettes for, enten det er cyberangrep, industrispionasje, sabotasje eller handelsavhengigheter. Å miste tilgang til kritiske varer og teknologi, eller samfunnsfunksjoner har meget store konsekvenser for et samfunn og kan sette nasjoner mange år tilbake utviklings- og moderniseringsmessig. Så når Trump krever at NATO-landene skal investere mer i forsvar, er det fordi handelskrig kan være like økonomisk ødeleggende som væpnet krig. 

Det handler om forståelse

Men hvorfor synes mange ledere i næringslivet å ikke helt forstå alvoret? Fordi gapet i situasjonsforståelse mellom næringslivet og myndighetene er stort som et blødende sår. Det må lukkes. 

Få kunne forutse Russlands angrepskrig mot Ukraina, derfor var heller ikke næringslivet rustet til å håndtere trusselbildet som skulle treffe dem i etterkant. Privat sektor ble møtt av trusler de hverken hadde kompetanse eller evne til å forberede seg for. 

For å bygge et solid forsvar og et motstandsdyktig samfunn, er det helt kritisk med felles situasjons- og trusselforståelse på tvers av offentlig og privat sektor. Men selv om det snart har gått tre år siden invasjonen av Ukraina, mangler næringslivet fortsatt prekær kunnskap og forståelse om hvordan den enkelte virksomhet treffes av og skal håndtere trusselbildet. 

Hvordan kan dette løses?

Trusler, risiko og teknologi utvikler seg konstant, og fordi vi vet ikke hva trusselaktører tenker, er det ingen som har total kontroll over trusselbildet.

Derfor utgjør de lederne som sier de har stålkontroll en stor sårbarhet. Og de lederne som erkjenner at de ikke har kontroll på alt, vil ha de beste forutsetningene for å kunne håndtere uventede hendelser, bygge robuste organisasjoner og skape konkurransefortrinn. For det finnes alltid muligheter i risiko. For dem som leter.

Summen av alles forståelse og holdninger til sikkerhet utgjør hvor motstandsdyktige vi blir som nasjon. Derfor må selskapene forstå hvordan de treffes av trusselbildet, og vite hvilke våpen i verktøykassen som kan rettes mot dem, slik at de kan oppdatere forsvarsmekanismene til det beste ikke bare for selskapet, men også nasjonen. 

Sikkerhet handler ikke bare om å sy sammen blødende soldater, men om å bygge robust sikkerhetskultur, sikre verdier mot ulike trusselaktører også fra innsiden og på lengre sikt, og gjøre strategiske risikovurderinger av leverandøravhengigheter som kan bli lette mål å angripe i fremtiden.

Fordi vi ser at de som forstår, de agerer og iverksetter.