Krisesentre legges ned: – Voldsutsatte prioriteres ikke

– Krisesenterdrift og voldsutsatte prioriteres ikke i Norge, rett og slett.

Det sier virksomhetsleder for krisesentrene som driftes av Blå Kors i Halden og Fredrikstad, Marie Lindèn.

Halden kommune har valgt å ikke forlenge kontrakten, og driften skal nå ut på anbud. Dette kan havne i nabokommunen Sarpsborg.

Lindèn mener at dette vil føre til at færre oppsøker krisesenter ved en akutt situasjon.

– Hvor viktig er det at man har et nært tilbud?

– Det er livsviktig, for du trenger hjelpen der og da. For en person som flykter for livet sitt, så vil det være vanskelig å finne fram en busstidstabell på telefonen sin. Kanskje man ikke engang har noe penger, sier Lindèn.

Over fem timers reisevei

Men Halden er ikke den eneste kommunen som må spare.

Om man har blitt utsatt for vold i Brønnøysund og har behov for et krisesenter, må man fra og med nyttår kjøre bil i fem timer.

Det bekrefter Bente Hongbarstad, fagleder ved Sør-Helgeland Krisesenter i Nordland fylket.

– Vi er et tilbud for fem kommuner rundt omkring akkurat nå, men vi legger ned 1. januar 2025. Resultatet er at brukere må kjøre helt til Verdalen, sier Hongbarstad.

Tidligere har NRK også skrevet om krisesenteret i Karasjok i Finnmark som ble lagt ned, som resulterte i over 200 km reisevei for krisehjelp.

– Kjøper billige krisesentertjenester

Tirsdag kom NKTVS ut med forskningsrapporten «Krisesentre som arena for støtte, oppfølging og bevisstgjøring», hvor de blant annet trekker fram distanse til nærmiljøet som en negativ faktor for barn og unge på krisesentre.

– Om det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap og om voldelige relasjoner blant beslutningstagere i kommunen, så kan økonomi være avgjørende for hvor krisesenterplassene blir plassert, sier en av forskerne bak rapporten, Solveig Helena Bergman.

Fram til krisesenterloven kom i 2010, var krisesentertilbudet delvis statlig finansiert.

I dag er det derimot kommunene som har ansvar for å finansiere driften, og må fordele penger ut ifra eget kommunebudsjett.

– Det er risiko for at en kommune kjøper billige krisesentertjenter i nabokommunen, selv om de har et godt fungerende krisesenter allerede. Det finnes det flere eksempler på, sier Bergman, og legger til:

– Det er noe vi ønsker å advare om.

Da krisesenterloven kom i 2010, var det 51 krisesentre i Norge. I 2023 var det 43.

Bergman opplyser også om at krisesenterloven nå revideres på stortinget.

– Høringsrunden er avsluttet, og nå er det departementet som skal vurdere hvordan lovgivningen skal endres.

– Departementet har ikke inkludert finansieringsrammen i høringsbrevet. Men til tross for det, så er det flere høringsinstanser som også har krevd tiltak hva gjelder økonomi og rammebetingelser. Så vi får håpe at også dette blir tatt opp på agendaen.

Tilstrekkelig tilbud

Kommunedirektøren i Halden, Roar Vevelstad, forteller til NRK at økonomi er blant faktorene som gjør at Halden ikke forlenger kontrakten med Blå Kors.

– Hva tenker du om reisevei til fritidsaktiviteter og skole for barna i disse familiene, om krisesenteret blir flyttet utenfor kommunen?

– Jeg tenker at når det gjelder krisesentre, så er det er ikke et permanent opphold over tid.

– Men flere bor der flere måneder?

– Det som er viktig for oss, er at det er et godt tilbud. Hvor senteret kommer, vet vi ikke. Det skal ut på anbud, og det er ikke gitt at det blir Sarpsborg. Vi vil sette kriterier og krav som sikrer et godt tilbud.

– Så du mener at kvaliteten på tilbudet ikke svekkes av at det eventuelt flyttes utenfor kommunegrensene?

– Jeg har ingen grunn til å tro at en kvalitet i tjenester svekkes fordi den produseres utenfor kommunegrensene i Halden, når vi setter krav til tjenestene.

Skal legge inn bud

Sarpsborg kommune har i dag 12 plasser på sitt krisesenter, og betjener en befolkning på 59.906 (2024) personer i Sarpsborg, i tillegg til kommunene Rakkestad, Aremark og Skiptvet.

Halden har et befolkningstall på 31.387 (2020), og har 10 plasser på sitt nåværende krisesenter.

Lene Guthu Ryen, assisterende direktør helse og adferd i Sarpsborg kommune, bekrefter at Sarpsborg skal legge inn bud på å selge plasser til Halden kommune, og at dette er lagt inn i budsjettforslaget for 2025.

– Vil dette føre til at det blir raskere fult på krisesenteret i Sarpsborg?

– Det kan det bli. Men det er et godt samarbeid mellom krisesentrene i nabokommunene. Hvis det blir fult, kan vi bruke ledig kapasitet i andre kommuner i Østfold, svarer Ryen.

Stor langtidseffekt

Marie Lindèn trekker frem hvordan vold i nære relasjoner er en større utgift for samfunnet enn det krisesentrene er.

– Ja, krisesentertilbud koster mye penger. Det er døgndrift, og det er dyrt. Men vold i nære relasjoner koster samfunnet mye mer. Det koster tap av inntekt. Det koster svekket helse for mennesker.

Marie Linden viser NRK-journalisten en bok som ble skrevet i anledning 40 års jubileet til Fredrikstad krisesenter.

– Tror du noen av kvinnene fra krisesenteret ikke hadde søkt hjelp, om det hadde vært lenger reisevei?

– Det er jeg helt sikker på flere ikke hadde gjort. Og vi har også kontakt med andre krisesentre i landet, og vet at jo lenger bort du bor, jo mindre bruker du det tilbudet, sier hun.

– Krisesentre representerer en trygghet i en sårbar tid i livet deres, sier Lindèn., og legger til:

– For det å leve med vold er vanskelig, men det å gå fra vold er enda vanskeligere.