LO avviser NHOs krisevarsel: – Vi har tradisjon for å finne løsninger

NHO frykter konkursras, men LO mener samarbeid er veien frem.

Første nestleder i LO, Henriette Jevnaker, mener NHOs varsel om konkurser og ledighet er «spesielt»: – Dette handler om å rette opp i en diskriminerende praksis som loven sier vi ikke kan fortsette med, sier hun. Foto: Trond Isaksen / LO

LO liker dårlig at NHO varsler om mulig konkursras og masseledighet.

Bakgrunnen er en strid om hvorvidt bedrifter skal gi deltidsansatte overtidsbetalt, eller vanlig timelønn, når de jobber timer ut over stillingsprosenten sin.

Foreløpig er det to saker i rettssystemet der ansatte har krevd tilbakebetalt overtidsbetaling. Vinner de frem, vil andre kunne kreve tilbakebetaling av overtid som de aldri fikk.

Les også

Øker prisen på Eurobonus-kort med over 40 prosent

NHO Handel og Service mener dette kan føre til en regning på over 27 milliarder kroner for bedrifter innen renhold, kantine, vektere, butikkhandel og bemanning. Dette er penger bedriftene må betale til arbeidstakere innen disse bransjene for ubetalt overtid tre år tilbake i tid.

– Jeg merker at de ikke nevner diskriminering med et ord, og det er det som er hovedtema her, sier første nestleder i LO, Henriette Jevnaker.

Hun legger til at de har forståelse for at tilbakebetaling oppleves krevende for enkelte bedrifter, men at partene kan finne gode løsninger.

– Hva slags løsninger da?

– Vi har tradisjon for å finne løsninger og reformer, og å samarbeide. Det har vært store omstillinger i norsk arbeidsliv før, og dette handler om å rette opp i en diskriminerende praksis som loven sier vi ikke kan fortsette med, sier Jevnaker.

Har andre tall

Jevnaker er mest opptatt av at praksisen fremover må endres.

– Både vi og NHO har et uttalt mål om at flest mulig skal i jobb i hele stillinger. Vi vet vi har et behov for arbeidskraft i fremtiden, og det kan ikke være sånn at man fortsetter med en diskriminerende praksis bare fordi det gir bedre tall på bunnlinjen. Man må behandle folka sine skikkelig, sier hun.

– Men tilbakebetalingskravet har ikke noe med praksisen fremover å gjøre?

– Det å true med massekonkurser og masseledighet så fort det ligger noe på bordet som er til fordel for arbeidstagerne er spesielt, sier Jevnaker.

Hun legger også til at Fafo, på oppdrag fra arbeids- og inkluderingsdepartementet, har laget en rapport der de har kommet frem til andre tall.

Fafo skriver i rapporten at arbeidsgivere vil måtte betale om lag 10 milliarder kroner ekstra i året dersom alt merarbeid skal kompenseres med overtidstillegg og virksomhetene ikke endrer praksis. Det aller meste av økte kostnader vil ramme offentlig sektor, ifølge rapporten.

Dette er et anslag for fremtidige årlige kostnader, ikke et anslag over etterbetaling bakover i tid, slik NHO Service og Handel har beregnet.

NHO har basert sine beregninger på lønnsdata fra egne medlemsbedrifter, mens Fafo har brukt flere ulike statistikk- og registerkilder – blant annet data fra a-ordningen, Arbeidskraftundersøkelsen og opplysninger fra KS og Spekter.

Arbeidsgruppe

– At det nye regelverket oppleves krevende for enkelte bedrifter i en overgangsperiode, er ikke et argument for at de bør få fortsette med ulovlig diskriminering av deltidsansatte, sier Jevnaker.

Det er en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstagersiden som kikker på reglene nå. De skal komme frem til et forslag etter sommeren.

E24 har tidligere meldt om at samarbeidet går trått.

I mars besluttet arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) å spisse gruppens mandat. De skal nå legge til grunn at reglene må endres.