LO-toppene krever nytt lønnshopp

3 months ago 23

I fjor fikk norske arbeidstagere et skikkelig lønnsløft. Nå går LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fellesforbund-leder Jørn Eggum ut og krever et nytt fett oppgjør.

Bjørn Haugan

Bergen Fredag 14. februar kl. 19:34

Kortversjonen

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fellesforbund-leder Jørn Eggum krever betydelig lønnsøkning i årets oppgjør.
Fjorårets lønnsløft ga norsk arbeidere 2,2 prosent reallønnsvekst.
Klubbleder mener arbeidstagere minst bør få samme økning i år.

I fjor ble det lønnsfest, og norske arbeidstagere fikk et skikkelig reallønnshopp, der lønningene steg 2,2 prosent mer enn prisene.

En skulle kanskje tro at forventningene er noe dempet foran vårens lønnsoppgjør.

Men nei:

De to toppene i arbeidstagerorganisasjonen LO var i Bergen fredag, der de blant annet besøkte høyteknologi-industribedriften Aanderaa Data Instruments.

Der fikk de klar melding:

– Vi bør minst ha det samme som i fjor, sier klubbleder Ara Noshirvani; altså 2,2 prosent reallønnsvekst.

Eggum lytter og nikker.

– Vi vil ikke tallfeste noe krav nå, men jeg er ikke fremmed for at nivået fra i fjor kan være et godt utgangspunkt. Vi kan dokumentere at industrien går så det griner og at det er eierne som har fått de største bitene av kaken de siste årene. Den trenden skal vi snu, sier han.

Og får full støtte av LO-lederen.

– Det er rom for et godt og solid lønnsoppgjør, som gir økt kjøpekraft. Spesielt når vi ser at eierne stikker av med stadig mer av kaken, sier Peggy Hessen Følsvik.

Det de viser til om eierne og kaken, er en statistikk over lønnskostnadenes andel av verdiskapingen i industrienDet er den såkalte konkurranseutsatte industrien - kalt frontfagene - som legger rammene for de andre lønnsoppgjørene i Norge, i private og offentlige virksomheter. Konkurranseutsatt industri er bedrifter som konkurrerer med bedrifter i utlandet og det er hva de tåler av lønnsøkninger som legges til grunn for lønnsdannelsen i Norge. Hvis lønningene i disse bedriftene blir for høye sammenliknet med bedrifter de konkurrere med i utlandet, vil det bli vanskeligere å få solgt varene: De risikerer underskudd og nedbemanninger. Denne såkalte frontfagsmodellen er omstridt, men har foreløpig greid å være retningsgivende. i Norge.

– For få år siden utgjorde lønnskostnadene over 80 prosent av verdiskapingen. De siste årene har den falt ned mot 70 prosent. Det betyr at eierne stikker av med en mye større andel av kaken. Det er en trend vi skal snu og det skal merkes i vårens oppgjør, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor.

I den statistikken er lønn og eiernes inntekter de to delene av regnestykket.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik utdyper:

– Når lønningenes andel av verdiskapingen har falt fra over 80 til ned mot 70 prosent, viser det at eierne har stukket av med mer av verdiskapingen de siste årene. Eiernes inntekter/utbytte har økt på bekostning av lønningene til de ansatte. Det skal vi ha slutt på. Det blir viktig i årets lønnsoppgjør å sikre at alle tar del i verdiskapingen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten.

Eggum vektlegger også at fjorårets reallønnsvekst var den første siden 2021.

Fredag formiddag la Det tekniske beregningsutvalget (TBU) frem sine foreløpige statistikker som partene i vårens lønnsoppgjør legger til grunn:

Utvalget har kommet til at prisene er forventet å stige med 2,5 prosent i 2025. Det betyr at norske arbeidstagere må ha mer enn 2,5 prosent for å få reallønnsvekst, hvis det anslaget viser seg å være riktig.

Det er uansett det tallet partiene i lønnsoppgjør et forholder seg til, hvis det anslaget bekreftes i de endelige TBU-tallene som kommer i mars.

– Fortsatt lang vei å gå

– Takket være et godt oppgjør i 2024 har denne trenden snudd noe, men den
såkalte lønnsandelen må videre opp. Men fortsatt en lang vei å gå.

TBU-anslaget på en prisvekst i 2025 på 2,5 prosent, blir tatt imot med renteglede, blant annet fordi Norges Bank har anslått at prisveksten blir 2,6 prosent i 2025, mens SSB anslår 2,7 prosent.

Eggum sier at tallene fra TBU fredag, viser at den såkalte frontfagsmodellen virker.

Eggum sier det er litt forvirring knyttet til lønnsveksten i fjor, hvor Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med 5,7 prosent.

– Vi vet foreløpig ikke hva som er årsaken til at TBU-tallene viser en samlet lønnsvekst på 5,3 prosent i og SSB 5,7, men vi legger alltid til grunn tallene fra TBU.

Leder i Norsk Industri, Harald Solberg, sier et viktig premiss for lønnsoppgjøret er at prisveksten har gått kraftig ned.

– Alt annet likt mener vi dette taler for at lønnsveksten også må ned i forhold til nivået vi har vært på de to siste årene.

Dette kan du få i lønnsøkning

LO-lederen legger overraskende til:

– Vi mener rammene om årets oppgjør er så gode, at det faktisk bør være mulig å bli enige gjennom forhandlinger, uten å måtte banke på hos riksmegleren.

Hvis klubblederen fra Bergen får viljen sin, bør oppgjøret ende på minst 2,5 prosent (anslått prisvekst) toppet med reallønnsveksten i fjor: 2,2 prosent.

Altså et oppgjør med en ramme på 4,7 prosent.

Enkelt regnet ut betyr 4,7 prosent lønnsvekst for industriarbeidere, som har 604.600 kroner i snittlønn, 28.000 kroner i lønnsvekst i 2025.
For statsansatte, med en snittlønn på 750.500 kroner, utgjør tillegget 35.300 kroner og for kommuneansatte, med 644.700 kroner i snittlønn, 30.300 kroner.
I varehandelen er snittlønnen 661.000 kroner, som gir 31.000 kroner i tillegg.
I helseforetakene er snittlønnen 764.200 kroner, som gir 35.900 kroner med 4,7 prosent i tillegg.

Men så spiser altså en prisvekst på 2,5 prosent opp vel halvparten av tilleggene.

TBU-tallene som ble lagt frem i dag, viser at stort sett alle sektorer, har forholdt seg til rammen som Fellesforbundet forhandlet frem i fjor vår, på vegne av konkurranseutsatt industriUtvalgte bedrifter som konkurrerer med selskaper i utlandet om å få solgt varene sine, lager rammene om lønnsoppgjøret i Norge, den såkalte frontfagsmodellen. Årsaken til at det er de bedriftene som legger rammene, er at det er lønnsnivået i de bedriftene som avgjør om de får solgt varene sine. Blir lønningene for høye, risikerer de at salget går ned - og nedbemanning kan true. Det er denne balansen som kalles frontfagsmodellen, hvor andre sektorer som stat og kommune må forholde seg til rammene som konkurranseutsatt sektor legger..

Publisert: 14.02.25 kl. 19:34