Look to TRONDelag

Partihistorien skrives her og nå, sa første taler i den opphissede debatten om hvem som skulle bekle listetoppen i Sør-Trøndelag. Selv om det ble sagt i en støttetale til Trond Giske, kan han få mer rett enn han aner.

For Arbeiderpartiet vil det være et før og et etter det dramatiske nominasjonsmøtet på Hell.

Nå som Trond Giske blir valgt inn på Stortinget, må partiet forholde seg til ham igjen. De siste årene har han for partiledelsen både nasjonalt og i Trøndelag vært et hår i suppa.

Selv det å anerkjenne suksessen han har hatt med Nidaros sosialdemokratisk forum, har sittet langt inne. Kritikerne har ment at han bruker lokallaget som brekkstang for sitt eget comeback.

Det er for så vidt riktig, men samtidig en nedvurdering av både Nidaros og øvrige Ap-medlemmer som liker Trond Giske.

Spørsmålet nå er hvordan partiet vil forholde seg til ham. Blir det fredspipe og et konstruktivt samarbeid, eller vil de fortsatt behandle ham som lettere spedalsk?

Etterspillet etter Giskes overbevisende seier lover ikke godt for dem som ønsker samling. Hele ni av kandidatene på stortingslista trakk seg i det øyeblikket Giske ble valgt.

For lista som sådan har det nok liten betydning, men symboleffekten er enorm.

Det tyder på at de borgerkrigslignende tilstandene som har preget Trøndelag Ap, vil vedvare.

Mens Giske feiret med sine støttespillere, var det mang en skuffet Ap-trønder som druknet sorgene over en halvliter på en annen kant av byen.

Nå kan det selvsagt være et akutt behov for å uttrykke frustrasjon. Verre blir det dersom den tapende part ikke vil drive valgkamp, eller trekker seg ut av partiet.

Aller verst blir det om den uforsonlige striden vil fortsette, på møter og i mediene.

For hvem i alle dager vil stemme på et parti som har hverandre som sine verste fiender?

Svaret kan fort være mindre enn de 17 prosent som i dag sier de vil stemme Ap.

Kritikerne mener de ikke har samvittighet til annet enn å si det som er riktig.

I Trøndelag er ønsket åpenbart å protestere mot Giske, men den største straffen er det Arbeiderpartiet som bærer.

Blant støttespillerne er Giske det nærmeste man kommer en slags Messias. Han er den som kan gjøre partiet gjenkjennelig igjen, er mantraet. Ta Ap tilbake til gammel storhet, som det heter på «Trumpsk » på norsk.

Velger vi Trond så blir det et «look to Trøndelag», sa lederen av seniorforum, lettere euforisk. Selv om det var ment som et kompliment, så har han mer rett enn han nok skulle ønske. Giske får oppmerksomhet, både på godt og vondt.

Spørsmålet er om partiet er i stand til å bruke Giske og hans appell til noe positivt. Som å jakte frafalne velgere.

Når man får den dramatiske lørdagen på Hell på avstand, er det ett inntrykk man sitter igjen med.

Uansett hvilken kandidat man støttet, var det en rød tråd som gikk igjen.

Det går så dårlig med partiet vårt. Vi kan ikke fortsette med mer av det samme. Når partiet vårt er i bånn, må vi tenke nytt. Det var også gjennomgangstonen når delegatene forklarte hvorfor de ville vrake sin egen fylkesleder, Ingvild Kjerkol.

Som et slags omvendt ekko av hvorfor flertallet mente partiet nå trenger Trond Giske.

Både Giskes seier og vrakinga av Kjerkol har en felles syndebukk.

Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn som å sende en håndgranat inn i hjertet av Youngstorget.

Det skjer i et politisk klima med mye uro, og man skal være både blind og døv for ikke å oppfatte at det er mer uttalt misnøye med partilederen. Dårlige meningsmålinger har gjerne den effekten på et parti.

Partiveteran Merethe Storødegård sa rett ut at vi fra talerstolen at Jonas Gahr Støres tid som partileder går mot slutten. Tidligere stortingsrepresentant May Britt Lagesen var helt enig i at partiledelsen trengte fornyelse.

Det var neppe den ferske nestlederduoen Brenna og Vestre hun siktet til.

Etter Giskes seier uttalte Støre at alle som har vunnet nominasjonen har et spesielt ansvar for å samle laget nå.

Hva Trond Giske selv mener om å være konstruktiv og samle partiet, er det få som egentlig vet.

Men desto flere som tror og tenker mye om.