Må spare 200 millioner kroner: Vil øke eiendomsskatten og vaske mindre

– Det er greit at Harstad kommune har dårlig økonomi, men det er det jammen mange av byens innbyggere som også har. Da bør man være veldig varsom med den type grep, og egentlig avstå fra det.

Det sier gruppeleder i Harstad Frp, Eivind Stene, til NRK.

Rundt om i Norge sliter kommunene med dårlig økonomi, til tross for høstens «gavepakke» på fem milliarder kroner.

I Harstad vil politikerne torsdag trolig vedtak å øke eiendomsskatten til maksimalt nivå. De venter nemlig et underskudd på opp mot 150 millioner kroner i 2024.

– Da er det tre ting å gjøre. Det er enten å kutte på tjenester eller kostnader, utsette investeringer, eller det er å øke inntektene, sier ordfører Kari-Anne Opsal (Ap).

Nå foreslås eiendomsskatten økt fra 3,3 til 4,0 promille for bolig og fritidseiendom. For næringseiendommer foreslås den økt fra 5,5 til 6,0 promille. Dette er maksimalt av hva kommunen kan kreve. Økningen ventes å gi kommunen 16,2 millioner kroner ekstra i inntekter neste år.

Økte avgifter

De siste årene har de grønne tallene i regnskapet til Harstad kommune fått en stadig mørkere rød farge.

Fra et positivt driftsresultat på 90 millioner i 2022, endte fjoråret med et negativt resultat på over 80 millioner kroner.

Nå anslår kommunen et underskudd på 120 til 150 millioner i inneværende år.

Derfor har kommunedirektør Børge Toft lagt frem forslag om flere titalls små og store innsparingstiltak.

Økt eiendomsskatt, økt parkeringsavgift, redusert renhold på skolene og redusert brøyting av private veier er bare noen av forslagene til tiltak.

– Det er nødvendig nå å legge inn forventede måltall for kostnadsreduksjoner fordelt på tjenesteområder, slik at kommunen får et budsjett i samsvar med kommunelov og som statsforvalter kan godkjenne. Dette slik at kommunen ikke havner i Robek, skriver kommunedirektøren i handlings- og økonomiplan som nå skal vedtas.

Samlet skal utgiftene kuttes med 200 millioner kroner.

– Det gjør vondt uansett hvilken fingeren du skjærer deg i. Det som er fint, er at når man har tatt grep, så kommer man i vater igjen, og får en økonomi i balanse igjen, sier Opsal.

– Så dere mener at det ikke er noen vei utenom å øke eiendomsskatten?

– Det er alltid en annen vei. Man kan eksempelvis legge ned et sykehjem eller en skole. Vi har prøvd å balansere disse forslagene.

– Burde blitt tatt tak i

Da det i juni ble kjent at kommunens økonomi hadde gått fra vondt til verre, var Høyre klar på at eiendomsskatten ikke skulle brukes for å redde kommunen fra underskudd.

– Det er en helt feil tankegang og en helt feil innfallsvinkel for å øke eiendomsskatten – at det skal redde oss fra å havne på Robek. Det blir helt feil, sa gruppeleder Nina Dons-Hansen.

Når forslaget om økt eiendomsskatt legges frem torsdag, varsler hun at partiet vil stemme imot.

– Vi mener at den økonomiske situasjonen som vi har havnet i, burde blitt tatt tak i for lenge siden, sier Dons-Hansen.

Selv ser hun frem til at Agenda Kaupang senere i desember legger frem sin rapport for politikerne, hvor de har utredet helse-, velferds- og omsorgstjenestene i kommunen.

Hun tror kommunen kan spare stort på kutt i de tjenestene, og viser til at ordfører Opsal tidligere i år erkjente at kommunen hadde driftet dyrere innenfor helse og omsorg.

Dette da kommunen hadde råd til å bruke mer penger på helse- og omsorgstjenester, ifølge Opsal. Bruk av penger som hun senere også forsvarte.

– Det er selvfølgelig det. Vi ønsker det aller beste for våre innbyggere. Vi har ikke hivd penger utenfor kaiene. Vi har fått flere sykehjemsplasser og hatt bedre hjemmetjenester enn sammenlignbare kommuner. Det handler om det, ikke at vi har øslet bort penger, sa Opsal, da hun forsvarte pengebruken.