Kortversjonen
- «Bossens dagbøker» avslører mafiasjef Matteo Messina Denaros liv og selvopptatthet.
- Dagbøkene er skrevet som en lang monolog til datteren Lorenza, som avviste all kontakt.
- Boken er skrevet av mafiaekspert Lirio Abbate og kommer ut neste uke.
- Dagboksnotatene gir innsikt i mafiaens indre liv og Messina Denaros personlige kamper.
I 13 år skrev han til henne. Lange, selvrettferdige monologer, der Sicilias selvbestaltede «Gudfar» forsøker å forherlige sitt blodstenkte liv som mafioso.
Hun avviste kontant hans forsøk på kontakt.
Neste uke utkommer «Bossens dagbøker: Ord, hemmeligheter og utelatelser av Matteo Messina Denaro».
En biografi ført i pennen av den italienske journalisten og mafiaeksperten Lirio Abbate (53), basert på Messina Denaros fyldige dagboksnotater.
Mafiabossen døde i fengsel høsten 2023.
I 30 år lekte Diabolik, som han ble kalt, katt-og-mus med politiet. Flere ganger, ifølge ham selv, sto han ansikt til ansikt med lovens lange arm.
Hver gang unnslapp han – takket være troverdige dekkhistorier og falske identifikasjonspapirer.
Rettere sagt: ekte ID-papirer.
En utro tjener på et eller annet myndighetsnivå hadde utferdiget Diaboliks 15 forskjellige identiteter.
Men i januar 2023 var det slutt.
I kjølvannet av at Matteo Messina Denaro ble pågrepet på et legekontor i Palermo, sporet italienske etterforskere opp flere av mafiatoppens skjulesteder.
Ett av dem var dekorert med bilder, kjøleskapsmagneter og en ikonisk filmplakat av Marlon Brando som «Don Corleone» i den første «Gudfaren»-filmen.
Her ble det også funnet to innbundne notatbøker med forsider prydet av Vincent van Gogh-reproduksjoner. Begge var adressert til datteren Lorenza, og inneholder en introduksjon som indikerer at de var ment for hennes øyne. Før eller siden.
Det ble før.
Bøkene skulle vise seg å by på mafiabossens innerste tanker. Først og fremst av privat karakter.
Men i tillegg fant politiet firmahemmeligheter om Cosa nostra, den sicilianske mafiaen.
Ifølge de eksklusive utdragene som den italienske avisen La Repubblica har publisert denne uken er dagbøkene en «monolog uten filter».
De beskrives som en lang og dels kaotisk «bevissthetsstrøm» som viser overraskende sider av den hardkokte, men også temmelig forfengelige Cosa nostra-sjefen.
En mann som har drept minst 50 mennesker, deriblant en høygravid kvinne, som har torturert barn, sprengt politifolk i luften og skåret over halsen på andre - og som higer etter anerkjennelse. Og å bli likt!
I ett øyeblikk uttrykker han ømt savn og kjærlig varme overfor sitt eget barn. For så i frustrasjon å fyre av svart raseri mot en datter som nekter å ha noe med ham å gjøre.
Dagbøkene viser også Messina Denaros narsissisme og livsfjerne selvbilde. I så måte oppfyller han parodien på kjeltringer som forsøker å ikle seg Holywoods scenografiske mafia-estetikk
Han reflekterer over sitt utseende, sine forhold til tallrike kvinner og sine «seire».
Ifølge La Repubblicas utdrag skriver han med forakt om hvordan han ble fremstilt av myndighetene, og insisterer på at datteren ikke må tro på disse bildene.
Og da er det ikke bildet, i overført betydning, av en skruppelløs drapsmann og mafiaboss han sikter til. Men helt konkret til fantombildet som politiet laget på bakgrunn av de få fotografier de hadde av ham.
For å dokumentere hvor feilaktig politiets fantomfoto er, har han lagt ved bilder av seg selv fra 2006, der han poserer avslappet i solbriller, jeans, hvit skjorte og joggesko. Han bærer giftering på venstre hånd og en dyr klokke.
På baksiden av et av bildene har han skrevet:
«Disse bildene ble tatt 20. mai 2006. På nøyaktig samme tid laget de et fantombilde av meg der det ser ut som jeg er 86 år og fem måneder gammel. Sannheten er at på den tiden så jeg ut som jeg gjør på disse bildene.»
I dagboken tilføyer han:
«Jeg er ikke så gammel og stygg som de tegner meg. Jeg er mye penere.»
20. mai 2006 var det bare 40 dager siden Bernardo Provenzano, Cosa Nostras fungerende «Gudfar», var pågrepet.
Til tross for politiets årvåkenhet overfor mafiaen, og gjennombruddet som arrestasjonen av Provenzano representerte, viser bildene fra 2006 en tilsynelatende avslappet Messina Denaro, 44 år gammel, lent mot rekkverket utenfor amfiteateret i Verona i Nord-Italia.
Dette beviser at Diabolik følte seg fri til å reise rundt i Italia som turist, til tross for at hans navn på dette tidspunkt var ett av de heteste til den ledige stillingen som fungerende leder.
Fungerende – fordi den virkelige Capo dei capi – Sjefen over alle sjefer – Totò Riina ble arrestert i 1993, men beholdt etter alt å dømme rangen som øverste boss helt til sin død i 2017.
Arvtageren, Settimo Mineo, ble pågrepet allerede ved innsettelsen i desember 2018.
Dette er første gang en mafiatopp av Messina Denaros kaliber avslører så mye om sitt private liv. Dagbøkene kaster lys over hans forhold til familien, elskerinner, venner, og hans syn på rettferdighet, religion, vold og ære.
Slik blir det også et portrett av en mann som, til tross for sin brutale makt, ikke kunne unnslippe følelsen av å ha mislyktes som far.
I tillegg er Matteo Messina Denaros dagbøker et speilbilde av den moderne mafiaens utvikling og forfall.
Cosa Nostra
Cosa Nostra, også kjent som den sicilianske mafiaen, er en av de mest beryktede kriminelle organisasjonene i verden. Organisasjonen har sine røtter på Sicilia, Italia, og oppsto da føydalsamfunnet gikk i oppløsning på 1800-tallet. Som en følge av manglende statlig rettsvesen tok lokale grupper loven i egne hender.
Navnet "Cosa Nostra" betyr "vår sak" på italiensk, og organisasjonen opererer etter strenge regler om lojalitet, hemmelighold og en struktur basert på hierarki. Den består av klaner, kalt "familier," som styrer spesifikke territorier. Lederne, kjent som "bossene," har makten over beslutningene innenfor sine områder.
Ordet «Gudfar» er imidlertid en populærkulturell konstruksjon av nyere opprinnelse.
Cosa Nostra er kjent for sin omfattende kriminelle virksomhet, som inkluderer utpressing, narkotikahandel, våpenhandel, hvitvasking av penger og korrupsjon. Mafiaen har også en historie med vold og attentater, særlig mot politikere og dommere som har forsøkt å motarbeide dem.
I moderne tid har italienske myndigheter og internasjonalt samarbeid ført til betydelige slag mot Cosa Nostra, inkludert arrestasjoner av toppledere som Toto Riina og Bernardo Provenzano. Etter 1993 har ikke Cosa nostra klart å samle sitt øverste råd for å velge ny sjef, såkal Capo dei capi.
Fra å være en organisasjon som opererte i det skjulte med strenge regler og hierarkisk struktur, har Cosa nostra gjennom årene blitt preget av interne konflikter, svekket lojalitet og en stadig større eksponering i offentligheten.
I dag hevdes det at Cosa nostra ligger med brukket rygg.
Dagbøkene reflekterer dette skiftet, og gir et innblikk i hvordan mafiaens verdier gradvis har forvitret under vekten av moderne rettsforfølgelse og samfunnets økende avvisning av deres metoder.
Messina Denaro beskriver en verden der han, til tross for sin posisjon som toppleder, ofte måtte navigere gjennom mistillit, forræderi og endringer i mafiaens tradisjonelle kultur.
Han skriver med en underliggende forakt for staten og dens institusjoner, men også med en viss irritasjon over hvordan mafiaen selv hadde utviklet seg til noe han kanskje ikke lenger fullt ut kjente igjen.
Gjennom hele teksten kan man merke Messina Denaros uro, fremholder La Repubblica.
Forholdet til datteren representerer et brudd med hans ellers ubøyelige selvtillit. Lorenza ble det eneste mennesket som kunne utfordre hans makt.
I notatene hevder han stolt å ha trosset staten, nedkjempet motstandere og bevist sin styrke. Men Lorenza representerte en kamp han aldri kunne vinne.