Makabert bronsealderfunn i England

En ny studie av en samling menneskebein oppdaget for 50 år siden i en kløft i det sørvestlige England, beskriver den blodigste kjente massakren i britisk forhistorie.

Dette er den første store vitenskapelige studien siden beina ble gravd opp på 1970-tallet.

Den konkluderer med at minst 37 menn, kvinner og barn ble drept en gang i bronsealderen.

Etter deres voldelige død ble de partert og slaktet.

Noen skal ha blitt spist.

Voldelig massakre

Hva som var bakgrunnen for nedslaktingen, er det vanskelig å vite. De nye funnene tyder på en svært dramatisk hendelse på den engelske landsbygda.

– Det er en ubehagelig påminnelse om hva mennesker kan gjøre mot hverandre, sier Lene Melheim, førsteamanuensis ved kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo

Bronsealderen, som i Storbritannia tok til 2400 år før vår tidsregning, var en periode hvor folk levde i høvdingesamfunn.

Perioden kjennetegnes ved at man for alvor tok i bruk metall og at redskaper og våpen, ble laget av bronse. Det var også en periode med utbredt internasjonal handel. Og flere konflikter.

Melheim sier forskernes funn er uhyggelige:

– De mener at disse menneskene har blitt drept, og at man har gjort en del ting med likene etter døden som de mener viser spor etter både fjerning av bløtvev, fjerning av innvoller, men de tolker også som at det finnes spor etter kannibalisme.

Forskerne begrunner påstanden om kannibalisme med at det er oppdaget små skader i bein fra hender og føtter, som trolig stemmer fra mennesketenner.

Forskerne mener kannibalisme må forstås som del av en voldelig konflikt, der individer blir dehumanisert og behandlet som dyr.

I studien, som er publisert i Cambridge University Press, antyder forskere at bakgrunnen for konflikten kan være endringer i klima eller at det handler om kamp om ressurser.

Melheim mener det finnes ande mulige tolkninger av funnet. Nemlig at massegraven kan sporene etter vold og partering kan tolkes som et forsøk på å stanse en pestepidemi. Fordi en pestbakterie er funnet i to av ofrene:

– Det kan ha forårsaket uroligheter, redsel osv. som har gjort at disse menneskene som har hatt den sykdommen, har blitt slått i hjel.

En annen mulig tolkning er at det handler om konflikter rundt kveg, som man vet fra andre samfunn, har kan føre til voldsspiraler, sier Melheim.

Forfatterne av studien diskuterer også pestteorien og kvegteorien.

Ny forskning på bronsealder i Norge

Også i Norge pågår det nye studier om bronsealderen. Ny DNA-teknologi gjør det blant annet mulig å forske på slektskap mellom folk med utgangspunkt i et beinfunn

Forrige uke bevilget Forskningsrådet 12 millioner til et prosjekt som blant annet skal se på massebegravelser fra den samme perioden i Norge.

Funnene er fra Sømme i Rogaland og Sund i Trøndelag. Ny teknologi gjør det mulig å finne ut mer om de menneskene som levde i Norge for tre til fire tusen år siden, sier arkeolog Melheim.

Nye foreløpiger resultater fra massegraven i Trøndelag, viser ifølge Melheim at det er stort potensiale for ny kunnskap:

– Biologisk slektskap, hvor folk har kommet fra, hvordan de har forflyttet seg i løpet av sin livstid, og ikke minst hva de har spist og hva slags ressurser de har hatt tilgang på. Med nye metoder kan vi også undersøke hva slags sykdommer de har hatt, gjennom bakterier som er bevart i tennene.