Mener norske brannvesen er for små: – Regjeringen har berøringsangst

Norge har i dag nesten 200 ulike brann- og redningsvesen som dekker en eller flere kommuner.

Anders Løberg i Asker og Bærum er sjef for ett av de største.

Likevel vil han slå brannvesenet sitt sammen med Oslos. I så fall vil nær en million innbyggere få ett felles brannvesen.

– Selv vi har erkjent at vi trenger økt samarbeid med nabobrannvesen for å håndtere fremtidens utfordringer, sier brann- og redningssjefen.

– Berøringsangst

Samtidig får regjeringen kritikk for ikke å ha skjønt det samme.

Den kommer fra Samfunnsbedriftene, organisasjonen til norske brann- og redningsvesen.

De hevder at regjeringen har berøringsangst på området.

Direktør Øistein Gjølberg Karlsen viser blant annet til at 90 av 194 brannvesen består av mindre enn ett årsverk til sammen.

Samarbeid skjer på frivillig basis.

– Brann- og redningstjenesten får stadig flere, større og mer krevende oppgaver. Det krever mer kapasitet, mer kompetanse, og mer av lederne.

– Vi kan faktisk ikke fortsette på det sporet hvor beredskap på mange måter har vært et valgfag der kommunene selv i stor grad kan velge hvilket nivå man legger seg på i beredskapsarbeidet og hvordan de skal løse oppgavene, sier Karlsen.

Samme diskusjon i Vestfold

Noen steder er likevel ting i ferd med å skje – på lokalt initiativ.

I Vestfold er ett felles brannvesen nylig utredet.

Det samme er på gang mellom Asker og Bærum brann og redning og Brann- og redningsetaten i Oslo.

Første fellesmøte om en mulig sammenslåing skjer denne uka.

Også her er det først snakk om å utrede fordeler og ulemper.

Initiativet er forankret helt til topps i Asker og Bærum, hos ordførerne Lene Conradi (H) og Lisbeth Hammer Krog (H).

Oslo postitive

Oslos miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) er positiv til å se på både sammenslåing og andre former for tettere samarbeid.

Hun forutsetter at det i så fall må være penger å spare uten å svekke brann- og redningstjenesten.

Vea vil også invitere brannvesenet på Nedre Romerike og i Follo med på en utredning.

– For Oslo vil det kunne være ytterligere gevinster å hente på et større regionalt brannvesen, skriver hun i et brev til Asker og Bærum.

Nye utfordringer

Brannsjefen i Asker og Bærum peker på flere utviklingstrekk som taler for større og mer slagkraftige enheter.

• Innbyggernes grunnleggende behov for trygghet
• Klimaendringer og mer ekstremvær
• Flere eldre bor hjemme. Behov for assistert rømning
• Raskere teknologisk utvikling og økende investeringer
• Vanskeligere å få tak i kompetent arbeidskraft
• Mindre økonomisk handlingsrom i offentlig sektor

– Vi vil få større og bedre fagmiljøer innen både forebygging og beredskap, sier Anders Løberg.

Han legger til at den sikkerhetspolitiske situasjonen kompliserer bildet enda mer.

– Har ikke fulgt opp

Både Løberg og Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene viser til to store utredninger som peker på det samme.

Den ene er rapporten som lå til grunn for Brann- og redningsmeldingen i fjor.

Den andre er kommisjonens rapport i forbindelse med Totalberedskapsmeldingen, som ble lagt fram for Stortinget i januar.

Øistein Gjølberg Karlsen mener at regjeringen ikke har fulgt opp entydige faglige anbefalinger om tettere samarbeid som også er nedfelt i brann- og eksplosjonsvernloven.

– Det må tøffere styring til fra statens side. De må si at hvis du ikke er i stand til å løse krevende beredskapsoppgaver, må du samarbeide med naboen sin.

Karlsen gir Senterpartiets motstand mot alt som lukter av sentralisering skylda.

– Men dette er ikke sentralisering. Det er profesjonalisering.

– Senterpartiet har som uttalt politikk at de ikke kan gi kommunene tøffere pålegg om hvordan de skal løse oppgavene sine. Det er et greit standpunkt, men det har sine konsekvenser, sier han.

– Skivebom

Svaret fra regjeringen er som Karlsen forventet.

Å tvinge kommunene til samarbeid er skivebom, mener statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet.

– Det vil innebære en storstilt sentralisering hvor man skal tre pålegg om samarbeid nedover ørene på kommuner. Det vil kunne medføre en svekkelse av den lokale brann- og redningstjenesten, sier han.

Ifølge Aasen mener både Senterpartiet og Arbeiderpartiet at kommunene selv er nærmest til å vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig å samarbeide.

Det er heller ingenting som hindrer samarbeid mellom dem som vil.

Sp-politikeren sier også at det kan oppstå situasjoner som krever spesialisert kunnskap og utstyr som alle ikke har, og at det er regjeringen tydelig på.

Han nevner CBRNE-hendelser, brann og redning i tunnel og søk og redning i sammenraste bygninger.

Skeptisk til Follo og Romerike

Øistein Gjølberg Karlsen og Anders Løberg i Asker og Bærum peker på at lokale brannstasjoner og lokal kunnskap alltid vil bestå.

Responstider er nemlig bestemt i lov og forskrift.

– Vi vil alltid ha en desentralisert brannstasjonstruktur fordi vi har 10-, 20- og 30-minutters krav, sier brannsjef Løberg.

Han er likevel skepisk til at en sammenslåing også skal omfatte Follo og Nedre Romerike.

– I denne prosessen er det litt for tidlig. Vi har jobbet over tid både administrativt og politisk for å skape forståelse som en sammenslåing mellom Oslo, Asker og Bærum.

– Det er fornuftig å se på regionvise brann- og redningsvesen innenfor 110-distriktets grenser. Oslo, Asker og Bærum er også samme politidistrikt, sier Anders Løberg.

Kan spare milliarder

Hvor mye penger det er å spare med felles brannvesen i hvert 110-distrikt ble beregnet i forbindelse med brann- og redningsmeldingen.

Ifølge analysebyrådet Menon Economics er den teoretiske gevinsten 1,6 milliarder kroner hvis alle tolv distrikter får ett brannvesen.

For Oslo, Asker er Bærum er tallet 141 millioner kroner.

– Men her er pengene ikke det viktigste, sier Anders Løberg.