Mener Oljefondet brukes feil: – Kjøper oss ut av problemer

Martin Bech Holte mener staten «ble så rik at den ble udisiplinert og arrogant». Dette skyldes en «designfeil» i Oljefondet.

SUKSESS: Oljeboringsplattformen Statfjord A slepes ut på feltet i Nordsjøen. Bildet er fra 1977. I sin nye bok «Landet som ble for rikt» argumenterer næringslivstopp – og nå forfatter – Martin Bech Holte at Norges økonomiske suksess først og fremst dreide seg om utviklingen på fastlandet. Foto: NTB arkiv

– Norges suksess handler mer om Fastlands-Norge enn om oljen og OljefondetOljefondetOljefondet er et fond hvor Norge sparer penger tjent fra oljevirksomhet for å sikre landets økonomi i fremtiden., sier Martin Bech Holte til E24.

Han er tidligere sjef for den norske delen av konsulentselskapet McKinsey, og har vært investeringsdirektør i Aker.

Næringslivstoppen har nå gitt ut en bok som heter «Landet som ble for rikt. Hvordan Norge endte i Oljefondets felle».

FORFATTEREN: Martin Bech Holte er å regne som en tungvekter i norsk næringsliv. Han har tidligere ledet den norske delen av konsulentselskapet McKinsey og har vært investeringsdirektør i Aker. I tillegg til dette har han en doktorgrad i samfunnsøkonomi og har vært gjesteforsker på Harvard. Foto: Agnete Brun

Han mener Norges positive utvikling, eller «rakettmotoren i Norsk økonomi», er i ferd med å ødelegges av en «designfeil» i Oljefondet:

Det finnes regler for hvor mye oljepenger vi får bruke, men det finnes ingen regler for hva oljepengene brukes på.

Dette har ført til et kappløp for politikerne som går ut på å bruke pengene for å gjøre seg populære i relevante velgergrupper, mener han.

– Vi bruker pengene på å gjøre befolkningen passiv og å kjøpe oss ut av problemer i stedet for å løse dem. Og det begynner å merkes godt i økonomien, sier Bech Holte.

– Ekstremt lav skatt på arbeid

Bech Holtes hovedargument kan deles inn i tre deler:

• Norges økonomiske suksess fra 80-tallet og frem til for ti år siden skyldes utviklingen i fastlandsøkonomienfastlandsøkonomienFastlandsøkonomi er den delen av økonomien som ikke inkluderer inntekter fra olje- og gassvirksomhet og sjøtransport..

– Selv om fortellingen vi alltid hører er oljefortellingen, skaper den en farlig misforståelse om hva som har gjort norsk økonomi vellykket.

Han argumenterer for at fastlandsøkonomien ble svært produktiv gjennom 90- og 2000-tallet takket være gode politiske rammeverk.

– Det ble et av de beste politiske rammeverkene i hele verden. Hvis du forstår denne delen av historien, skjønner du også at videre økonomisk vekst avhenger av hvordan vi forvalter energien som fastlandsøkonomien vår er basert på.

• Vi mangler en regel for hvordan oljepengene skal brukes.

Han mener at forvaltningen av Oljefondet, inkludert Norges Banks rolle som forvalter og den tilhørende handlingsregelenhandlingsregelenHandlingsregelen er en regel som sier hvor mye av inntektene fra Oljefondet Norge kan bruke hvert år., fungerer godt.

– Men mennesker har en tendens til å hvile når de kan, og oljerikdommen har gjort det mulig for oss å kjøpe oss ut av problemer i stedet for å løse dem. Dette har skapt en «hvilefelle», mener han.

Han peker på at det finnes lite incentiver til å løse problemer på andre måter, enn å bruke oljepenger for å løse dem. Dette mener han skal ha stoppet produktiviteten og gjort oss latere. Dette har videre ført til at den offentlige pengebruken har gått opp.

– De siste ti årene har vi hatt null reallønnsvekstreallønnsvekstReallønnsvekst er økningen i lønn etter at man har tatt hensyn til inflasjon, altså hvor mye mer kjøpekraft man har fått., og produktivitetsveksten produktivitetsveksten Produktivitet er hvor effektivt arbeid og ressurser blir brukt til å produsere varer og tjenester.i økonomien har forsvunnet. Dette har skjedd i større grad i Norge enn i andre land.

– Hva endret seg?

– Det som endret seg er at staten ble så rik at den ble udisiplinert og arrogant.

Han legger til at staten mister disiplin når den forvalter «andres penger», spesielt i en situasjon hvor Oljefondet gir tilgang til store økonomiske ressurser.

• Løsningen? Putt pengene inn i fastlandsøkonomien igjen.

Bech Holte viser til Jens Stoltenbergs stortingsmelding som la grunnlaget for at handlingsregelen ble innført i 2001.

REGELEN: Dette bildet er fra den gangen statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen la frem ideen om handlingsregelen for bruk av oljepenger den 29. mars 2001 Foto: Jan Johannessen / VG

«Grunnlaget for en styrking og videreutvikling av de offentlige velferdsordningene vil primært avhenge av vekstevnen i fastlandsøkonomien», står det der.

Bech Holte argumenterer for at man skal bruke hele Oljefondet på å styrke veksten i fastlandsøkonomien.

– Vi bør i første rekke bruke pengene til å ha ekstremt lav skatt på arbeid. Gjerne negativ skattnegativ skattNegativ skatt betyr at i stedet for å betale skatt, mottar personer med lav inntekt penger fra staten. på arbeid for de som har lave arbeidsinntekter. Dette vil gjøre at de som står på kanten og lurer på om de skal delta i arbeidslivet eller ikke, velger å delta.

– Dette er ganske kritisk

– Vil ikke null skatt på inntekt bare skape en enorm prisvekst?

– Nei, det vil ha motsatt effekt.

– Jeg foreslår ikke at vi bruker mer penger totalt sett, men at vi flytter pengebruken fra byråkratiet til befolkningen.

– Hvis pengene brukes direkte på befolkningen som en belønning for deltagelse i arbeidslivet, vil det være like mye penger i omløp, men med bedre effekt. Husholdninger bruker penger på det som gir mest verdi for pengene. Inflasjonen er lavere for private varer og tjenester enn der det offentlige bruker sine penger.

Bech Holte mener oljepengebruken i norsk økonomi er så stor at vi kunne hatt null skatt på inntekt dersom vi hadde like store offentlige utgifter som nabolandene våre.

– For å innføre en regel om lavere skatt på arbeidsinntekt, må vi også normalisere offentlige utgifter. Dette vil tvinge politikere til å jobbe smartere og bli mer kyniske på hvilke incentiver de bruker.

Han sier velferdsstaten har gått langt utover sin opprinnelige form der formålet var å tilby kollektive forsikringer.

– Vi kunne ha opprettholdt velferdsstaten som den var i 2010, da den var verdensledende, uten å øke offentlige utgifter.

– Dette er ganske kritisk.

Dersom vi fortsetter med dagens modell, kommer det offentlige til å nærme seg 100 prosent av norsk økonomi, tror han.

– Måles i promille snarere enn i prosent

– Ser du for deg at dette er realistisk å få gjennom politisk?

– Endringene tilsvarer å gjeninnføre det sunne forholdet til penger vi hadde for 15 år siden. Norsk offentlig pengebruk må finne tilbake til sin opprinnelige «folkesjel» der vi var mer fornuftig. Tjenester trenger ikke bli dårligere, men vi må rydde opp i budsjettet, svarer Bech Holte.

Han mener også at han ikke tar noe tydelig politisk side med boken sin. Målet er ifølge ham selv «å skape etterspørsel etter bedre politikk som løser vanlige folks problemer, uavhengig av partipolitikk».

– Arbeiderpartiet på sitt beste var jo fantastisk for Norge. Høyre på sitt beste var også fantastisk for Norge.

I høst har de alternative statsbudsjettene statsbudsjettene Statsbudsjettet er en plan for hvordan staten Norge skal tjene og bruke penger i løpet av et år.blitt lagt frem. Alternative statsbudsjett er forslag til statsbudsjett som de ulike politiske partiene på Stortinget presenterer. Disse viser hvordan de ville styrt økonomien om de hadde makten.

– I flere av de alternative statsbudsjettene vi har nå, må forskjellen i offentlig pengebruk måles i promille promille Promille er en måleenhet som brukes for å uttrykke små prosentandeler, hvor 1 promille er 1/1000 del, eller 0,1 prosent.snarere enn i prosent, sier Bech Holte.

Med dette mener han at flere partier i praksis planlegger å bruke omtrent like mye penger som regjeringen.

– Målet er å flytte den politiske konkurransen fra hvem som bruker mest penger, til hvem som løser folks problemer best.