Milliardprosjektet er ferdig: – Godt for verden

Om man ser bort fra olje og gass blir sementfabrikken i Brevik i Telemark et av verdens første store industriprosjekt der karbonfangst- og lagring blir brukt.

Det gigantiske byggeprosjektet har tatt fire år å realisere.

Vil gjøre sementen «grønnere»

Sementindustrien slipper i dag ut 4–8 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp. Dette utgjør mer enn dobbelt så mye som all flytrafikk i verden.

Hos Heidelberg Materials i Brevik er planen å fange 400.000 tonn CO₂, noe som er omtrent halvparten av de årlige utslippene til fabrikken.

Det tilsvarer rundt ett års utslipp fra 200.000 fossile personbiler.

Anlegget er nå ferdig, og skal i gang med testing. Målet er å ha første CO2-fangst på tankene 1. mai, og at prosjektet er klar for drift innen 1. juli.

Mandag ble milepælen markert utenfor fabrikken.

Erik Langholm mener Heidelberg Materials med dette har forberedt fabrikken for fremtiden, ved å kunne levere det man kaller grønn sement.

Han representerer SLB Capturi, selskapet som har levert teknologien i tett samarbeid med Aker Solutions.

– Det er godt for bransjen som helhet, men først og fremst er det godt for verden. Nå går vi et bitte lite skritt framover, og viser at karbonfangstteknologi kan brukes på sementindustri verden over.

Fraktes med skip til Vestlandet

Mellom 300 og 400 ansatte har lagt ned over 1,2 millioner arbeidstimer i prosjektet.

250 samarbeidspartnere er med på laget.

Det er bygget 18 kilometer med rør, og blitt installert rundt 2500 ventiler.

Tom Sakariassen, montasjeleder fra det lokale selskapet Trosvik, er en av mange som helt konkret har bidratt med både erfarne arbeidsnever og kunnskap.

Han synes nesten det er litt vemodig å se at prosjektet endelig blir en realitet.

– Det har vært en fantastisk periode for meg. Vi har stortrivdes. Det har vært store utfordringer som vi har løst, og det har gått bra, sier han stolt.

CO₂-fangsten ved sementfabrikken er en del av prosjektet Langskip, som er Norges satsing på karbonfangst og lagring.

Fangsten i Brevik skal bli sendt med skip til Øygarden utenfor Bergen, der det losses over på tanker. Så fraktes CO₂ i rør 110 kilometer ut i Nordsjøen, hvor det lagres 2700 meter under havbunnen.

Uenige om pengebruken

Fangst og lagring av CO₂ koster imidlertid svært mye penger.

Langskip har en prislapp på 30 milliarder kroner. Staten skal stå for 20 milliarder av regninga.

Det er det ikke alle som er like begeistret for.

Sløseri og feil prioritering, mener Frp-leder Sylvi Listhaug.

Hun synes nemlig prislappen er «hinsides høy», og mener industrien burde ta regningen.

– Vi har store mangler innenfor eldreomsorgen og helsevesenet. Da er det feil å sløse bort så store summer på gambling med skattebetalernes penger, mener Listhaug.

Energiminister Aasland (Ap) er dundrende uenig med Frp.

– De vil ikke videreutvikle industrien, og det betyr industridød, mener han.

Aasland mener partnerskapet man har sett i Brevik viser de første teknologiskrittene som må til for å skape et fullskala fangstanlegg, og at dette er svært avgjørende for hvordan man skal tenke i årene som kommer.

– Hvis man ikke fanger CO2-en, vil kostnadene ved CO2-utslipp øke så mye at produksjonen ikke vil ha lønnsomhet til slutt. Derfor er dette prosjektet så utrolig viktig. Dette trygger arbeidsplassene for framtida.