Millioner gis til doulaer for å hjelpe gravide som Marinely (19)

5 months ago 31

Kortversjonen

Marinely Fabian Serrano (19) er gravid og får støtte fra doula Morena Chevalier (46).
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har lagt inn 2,4 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 til Sanitetskvinnene for å kurse kvinner til å bli flerkulturelle doulaer.
Sanitetskvinnene har samarbeidet med åtte sykehus i Norge om kursing av 146 kvinner som snakker 25 ulike språk.
Marinely fødte sin datter Cattleya med Morenas støtte.

– Strekk ut ryggen så godt du kan. Det gir bedre plass til babyen i magen, sier Morena Chevalier (46) på spansk, setter seg bak Marinely Fabian Serrano (19) og legger hendene på ryggen hennes.

Marinely er varm, lukker øynene og puster tungt. Det er bare èn dag til termin og hun gleder seg til å få tilbake den vanlige kroppen sin. Samtidig kjenner hun at hun kommer til å savne kontakten med babyen. Det hjelper mot alene-følelsen å plutselig kjenne en fot som sparker på innsiden av henne.

– Husk å ringe meg når det er i gang, sier Morena på spansk.

– Jeg er der for å hjelpe deg.

Kvinnehelse-løft

I oktober la helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre frem regjeringens Kvinnehelsestrategi. Et av tiltakene var en økning til Sanitetskvinnene på 2,4 millioner for arbeidet deres med å kurse kvinner til å bli flerkulturelle doulaer. Pengene er lagt inn Statsbudsjettet for 2025.

Hittil har Sanitetskvinnene samarbeidet med åtte sykehus i Norge om kursing av 146 kvinner som snakker 25 ulike språk.

En doula er en kvinne som støtter og trygger fødekvinnen gjennom svangerskap, fødsel og i barsel. De er ikke helsepersonell, men skal fungere som en emosjonell støtte for kvinnen.

En flerkulturell doula har inngående kjennskap til det språket og den kulturen fødekvinnen kommer fra. Hun har også født selv i Norge.

Morena er en slik doula.

Som Marinely er morsmålet spansk, og hun har mor fra Den dominikanske republikk. Morena vokste opp i Sør-Amerika og Frankrike og kom til Norge da hun møtte kjærligheten for femten år siden. Med både spansk og fransk i bagasjen, var det ikke så vanskelig å tilegne seg det norske språket, og nå jobber hun som språklærer.

– Hvorfor ville du bli flerkulturell doula i tillegg?

– En fødsel kan ikke gjøres om igjen, og det å skape en medmenneskelighet og trygge rammer rundt det å føde, har stor betydning både for kvinnen og barnet, sier hun og eksemplifiserer:

-Jeg har født «på norsk» to ganger. Den ene gangen var jeg full av medisiner og smertestillende. Siste gangen var jeg selv med og tok grep over det som skulle skje. Det var fantastisk, stråler hun.

– Å være aktivt med i fødselen gjør den til en så mye bedre opplevelse.

Hun setter seg ned på gulvet og viser hvordan ulike strekkeøvelser gir bedre plass i magen for babyen og letter presset for den gravide kvinnen.

Marinely forsikrer henne om at hun har øvd siden sist.

Tøff start

Barndommen hadde Marinely i Den dominikanske republikk. Som tenåring flyttet hun med familien til Norge. Midt i et skoleår. Til en mottaksklasse hun ikke kjente noen, og hvor kun broren hennes forsto spansk. Det var vanskelig.

Så kom pandemien. Det ble ennå vanskeligere.

Først da hun begynte i første videregående, på reiselivslinjen, følte hun at hun var på det rette sted i livet. Hun fikk studielån og flyttet på hybel. Drømmen begynte å utkrystallisere seg: flyvertinne.

Samme høst traff hun han som skulle bli far til barnet hennes.

Hun hadde fylt nitten år og andre skoleår på videregående var godt i gang da hun oppdaget at hun var gravid. Livet tok en ny vending.

Labradoren Xander piper fra plassen sin på det vesle kjøkkenet. Han vil på tur og er bestevennen som skal dra henne ut, selv når hun synes alt er mørkt og kaldt.

For to måneder siden kom flyttekassene og hun selv inn i sokkelleiligheten. Hyllene er ikke på plass ennå, men skapet med barneklær er der. Det har også kommet en ekstra seng inn på soverommet nå.

– Jeg skiftet også over til helsestasjonen på Stovner, forklarer hun.

Det var helsestasjonen som foreslo at hun kunne få en flerkulturell doula til å hjelpe seg. Tilbudet er rettet mot nyankomne kvinner i en sårbar livssituasjon.

Marinely synes fremdeles det norske språket er vanskelig.

– Hvorfor ville du ha en doula under fødselen?

– Det er ikke bare språket, det er mer. Tilliten til Morena. Det er godt å vite at hun skal være der.

Marinely er ikke kjæreste med barnefaren, men de to har god kontakt og skal samarbeide videre om jenta som er på vei. Han skal også være med på fødselen. Morena har hatt møter med begge to.

– Jeg har stor tro på at dette kommer til å gå fint. Stol på kroppen din. Den både vil og klarer dette fint, sier doulaen.

På soverommet har det kommet en ekstra seng, og navnet på den nye, lille: Cattleya.

– Jeg gleder meg til mest til å komme tilbake til min vanlige kropp, og gre håret på babyen slik jeg gjorde med dukkene mine da jeg var liten, smiler Marinely.

Positive erfaringer

Kristina Sæhle, som er nasjonal koordinator for tiltaket i Sanitetskvinnene, forteller at de har hatt veldig positive erfaringer med flerkulturelle doulaer siden oppstart i 2018.

– Enkelte grupper innvandrerkvinner, spesielt nyankomne kvinner, tilhører pasientgruppen med høy risiko for negative utfall under graviditet, fødsel og etter fødsel, sammenliknet med vestlige kvinner, forteller hun.

Rådgiver flerkuturell doula

Kristina Øien Sæhle

Ved å dele sin erfaring, praktiske kunnskaper og gi trygghet til fødekvinnen, blir doulaen en veiviser inn i det norske helsevesenet for kvinnen som skal føde.

Mer om flerkulturell doula

Hva kommer det fra: Ordet doula har gresk opprinnelse og betyr «kvinne som tjener». På norsk er «fødselsstøtte» lettere å forstå. Den flerkulturelle doulaen er ikke en jordmor, men en som skal støtte gravide og fødende minoritetskvinner, så de opplever trygghet og tillit i møte med fødselsomsorgen.

Hvem er de: Flerkulturelle kvinner med minoritetsbakgrunn som selv har født i Norge og kjenner helsesystemet slik at hun kan fungere som en god veiviser for fødekvinnen.

Doulaene blir kurset gjennom et modulbasert kurs på 35 timer, utviklet og holdt av jordmødre. Tilbudet driftes gjennom Sanitetskvinnene.

Hva gjør de: De blir koblet med en gravid kvinne som deler samme språk og kulturell bakgrunn, og hjelper henne gjennom graviditet og barsel ved å oversette de kulturelle kodene og språket, som er nytt for den nyankomne innvandrerkvinnen.

Hvorfor har vi tilbudet: Enkelte grupper innvandrerkvinner har høyere risiko for alvorlige komplikasjoner under fødselen.

De får mindre smertelindring under fødselen, har økt risiko for fødselsrifter, akutte keisersnitt og store blødninger. De er også overrepresentert blant dem med barseldepresjon

KILDE: Norske Kvinners Sanitetsforening.

– Både forskning og de tilbakemeldingene vi får, forteller at kvinnene som får en flerkulturell doula føler seg trygge gjennom fødselen. Mange kommer fra land hvor de har god grunn til å ikke stole på myndighetene. Det kan igjen føre til at de har liten tillit til det norske systemet. Noen av av dem har heller ikke et støtteapparat rundt seg.

Sæle understreker at tilbudet er viktig i arbeidet med å sikre at kvinnene får like god helsehjelp som norske kvinner får.

– Dette tilbudet nuller ut litt av den ulikheten som er i helsehjelp, og gir både kvinnene og barna bedre forutsetninger videre i livet.

– Mye tabu

– Det er mye tabu og ignoranse rundt fødsler. For meg er det viktig å gi opplæring og kunnskap om hvordan du selv kan være aktiv og ta grep om din egen fødsel, sier Morena.

Marinelys både gleder og gruer seg til fødselen. Da hun ble gravid kviet hun seg til å fortelle det til foreldrene sine. Hun visste hun ville bli en ung mor.

Det gikk bra. Verken hun eller familien ønsket at hun skulle ta abort.

– Hvordan har du hatt det gjennom graviditeten?

– Kvalm, trøtt og sliten, men også «fin». Da jeg fikk vite at jeg var gravid, ble jeg engstelig. Nå føler jeg meg roligere, sier hun.

Morenas mor tok keisersnitt alle de tre gangene hun ble mor. Det ble et traume for henne. Da Marinelys mor fødte sine to eldste barn i Den dominikanske republikk, fikk ikke ektemannen være med på fødselen.

Morena ønsker at fødekvinnene hun hjelper skal få en annen, og bedre, opplevelse.

– En flerkulturell doula er ikke en tolk, men en emosjonell og praktisk støtte, sier hun.

– Det er et godt helsefremmende og forebyggende tiltak.

Den perfekte fødsel

Snaue to uker uke senere er vi tilbake i sokkelleiligheten til Marinely. I vogga ligger ei lita jente og sover. Marinely og doula Morena er midt i en intens samtale om en vellykket fødsel.

Cattleya kom til verden under et tak dekorert som en stjernehimmel på fødeavdelingen til A-hus. Moren, Marinely, fikk oppfylt ønsket sitt om å føde i badekaret og både barnefaren, moren hennes og doulan var der sammen med jordmor.

Da Morena ankom sykehuset hadde Marinely vært der noen timer.

– Hun ventet på meg, sier Morena.

– Det var viktig for meg at hun var der, forklarer Marinely.

Sammen fikk de fokusert på pust og øvelser de hadde øvd på.

Fra doulaen kom, til Cattleya så dagens lys tok det fire timer.