Milliontap for Jan Christian Vestres møbelkonsern

For første gang i moderne historie gikk helse- og omsorgminister Jan Christian Vestres møbelprodusent Vestre AS i underskudd.

– Så lenge vi kan huske, og i alle fall de siste 25 årene har det ikke vært underskudd, sier daglig leder i Vestre AS, Bjørn Cato Fjellstad, som har tittet tilbake i regnskapene til møbelprodusenten.

Vestre AS omsatte i 2025 for 441 millioner kroner, opp fra 426 millioner kroner året før. Samtidig snudde resultatet til selskapet fra et overskudd på 17,8 millioner kroner til et underskudd på 11,9 millioner kroner.

Les også

Sa opp jobben som 29-åringer: Kan leve av avkastning

Ingen kommentar fra Vestre

– 2025 har vært det mest utfordrende året vi har hatt for alle oss som jobber i Vestre, sier Fjellstad.

Vestre AS, som ble etablert i Haugesund i 1947, produserer utemøbler og har vokst til å bli en internasjonal aktør. Selskapet står blant annet bak møbler på Aker Brygge i Oslo og på Times Square i New York.

I årsregnskapet til Vestre kan man lese at det krevende året også førte til at de har vært i løpende dialog med långiver angående avvik fra lånebetingelser.

Gjelden i konsernet består av et eiendomslån på 131,1 millioner kroner og et maskinlån på 26 millioner kroner, står det i regnskapet.

Ifølge regnskapet er betingelsene nå revidert etter dialog med kredittinstitusjoner, og det forventes ingen ytterligere avvik de neste 12 månedene.

– Det er i sånne situasjoner det gjelder å ha gode partnere, og det har vi absolutt i banken, sier Fjellstad.

Bjørn Cato Fjellstad tok imot E24 på kontorene til Vestre AS for å snakke om et tøft 2025. Foto: Magnus Borlaug Eriksen

Statsråd Vestre eier 70 prosent av bedriften, men trakk seg fra alle aktive roller i konsernets ledelse og styre da han ble næringsminister i 2021.

Statsråden har ingen kommentarer til underskuddet, formidler han til E24 i en e-post via sin politiske rådgiver Andreas Skretting Jansen.

– Jan Christian Vestre har ingen aktiv rolle i den daglige driften av selskapet. Spørsmål knyttet til selskapets drift og resultater må derfor rettes til selskapet.

– Vårt aller største marked er USA

Konsernet Fjellstad leder har mer enn doblet omsetningen siden 2020. Aller størst har veksten vært i USA. Over en tredjedel av omsetningen til møbelprodusent kommer fra VM-landet.

Akkurat det slo ikke heldig ut i 2025, forteller han.

I februar 2025 signerte Donald Trump en presidentordre som innførte 25 prosent toll på all stål- og aluminiumsimport til USA «uten unntak». I juni 2025 doblet han denne tollen til 50 prosent.

Tollene ble kritisert fra en rekke hold. Urusla von der Leyen, president for Europakommisjonen, skrev i en uttalelse at tollen var svært alvorlig, dårlig for bedriftene, og enda verre for kundene.

I tillegg til dette påla den amerikanske presidenten en generell tollsats på 15 prosent for alle varer som importeres fra Norge til USA i juni 2025.

– Vi er i all hovedsak en eksportbedrift, og vårt aller største marked er USA. Tollene til Donald Trump kom som lyn fra klar himmel for oss, sier Fjellstad.

Alt har stål i seg

Vestre produserer blant annet benker, bord, sykkelstativer, plantekasser og annet bymøblement. Produktene består i stor grad av stål og aluminium, og det gjorde selskapet ekstra utsatt for USAs tollsatser, forteller Fjellstad.

– Alt vi produserer og selger har stål i seg, men tollen slår selvfølgelig ulikt ut for oss etter hvor stor andel av produktet som er i stål.

Fasit er at Vestre AS endte opp med å betale 17 millioner kroner til Trumps tollkasse mellom april og desember.

– Men de kostnadene kan dere vel dytte over på kundene deres?

– På kort sikt fikk vi ikke gjort det. Det handler om å tenke langsiktig i kundeforholdene. Hvis vi bare lemper alt over på kunden, kan det slå tilbake. Mye av omsetningen vår var kontrakter som allerede var inngått, sier Fjellstad.

Han forteller at selskapet derfor tok store deler av tollregningen på egen kappe, selv om det gikk hardt utover lønnsomheten.

Fjellstad viser frem noen av benkene Vestre har sendt ut av Norge. Foto: Magnus Borlaug Eriksen

– Ser du på enkeltprodukter, så solgte vi nok noen til USA med tap.

– Er det en god måte å drive business på?

– Nei, og det er jeg veldig klar over, men det handler om at den totale kundeopplevelsen er viktig her. Skulle vi snudd oss rundt tidlig nok måtte vi startet i 2024, sier Fjellstad, som understreker at de gradvis har priset tollene inn i produktene sine.

Fått tilbake 60.000 dollar

Den norske regjeringen hadde samtaler med USA om tollene, men det endte ikke med noen handelsavtale.

Men 20. februar ble tollen på alle norske varer på 15 prosent erklært ulovlig av amerikansk høyesterett.

Per nå betaler konsernet 50 prosent toll på stålandelene i noen av produktene deres, som plantekasser og sykkelstativt.

– For majoriteten av våre produkter, som for eksempel benker, betaler vi ti prosent på stålandelen. Det er varslet en økning til 12,5 prosent som vi antar vil treffe inn før 24. juli.

Bedriften har fått beskjed om at de skal få tilbakebetalt fire av millionene de spyttet inn i den amerikanske økonomien etter dommen fra høyesteretten, forteller Fjellstad.

– Vi har allerede fått tilbake 60.000 dollar, sier han og ler.

– Har Myrseth og Stoltenberg gjort en god nok jobb for norske eksportbedrifter?

– Vi har forholdt oss til Norsk Industri som støttespiller. Vi har tenkt mer på hva det er vi kan gjøre – og nå er vi i en mye bedre situasjon.

Ifølge Fjellstad begynte ledelsen allerede våren 2025 å tilpasse organisasjonen til den nye situasjonen. Administrasjonen ble slanket, samtidig som selskapet flyttet ressurser til produksjon og salg.

E24 har tidligere intervjuet Fjellstad om Vestres USA-satsing på prestisjefabrikken deres the Plus. Foto: Siv Dolmen / E24

Parallelt satte selskapet i gang et større effektiviseringsprogram, forteller han.

– Vi jobber veldig mye med automatisering, særlig innen kapping, brekking og sveising. Der er det mye vi kan automatisere, sier Fjellstad.

Valutasmell

I tillegg til den kraftige tollsmellen ble Vestre rammet av store valutasvingninger, forteller Fjellstad. Han beskriver en dobbel valutaeffekt. Samtidig som den norske kronen styrket seg mot den amerikanske dollaren, styrket også den svenske kronen seg mot den norske.

– Vi kjøper godt over 90 prosent av råmaterialene våre i svenske kroner, og vi produserer i svenske kroner. Samtidig er USA vårt største marked, sier Fjellstad.

Han anslår at valutaeffekten alene kostet konsernet rundt 12 millioner kroner i 2025.

– Hvordan sikret dere mot valuta?

– Vi hadde dårlig sikring. Nå har vi satt i gang et sikringsprogram med banken, men der burde vi vært kjappere på avtrekkeren.

– Hvorfor hadde dere dårlig sikring?

– Det handler om at vi har vært i en veldig gunstig situasjon valutamessig. Jeg må bare ta det på min kappe at vi ikke har gjort det tidligere. Nå har vi en veldig tydelig valutasikringspolitikk, for det skal vi ikke spekulere i.