Misnøyen i Venezuela vokser: – Hun balanserer på en stram line

Tallene spriker.

Rundt 1700 mennesker er bekreftet døde etter de store jordskjelvene som rammet Venezuela natt til torsdag.

Men over 40.000 er meldt savnet, ifølge en nettside med registrerte savnede etter skjelvet.

– Jeg hører at folk har kommet på sykehus der man har stått med håndskrevne lister over navn, sier professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo til NRK.

Hun forteller om et land der undertrykking, vanstyre og økonomisk kollaps har etterlatt et uthult statsapparat. Der en midlertidig president, på USAs nåde, i et halvt år desperat har prøvd å holde sammen en skjør koalisjon.

– Det er ingen registre, det er ingen systemer, sier Bull.

– Bankerott

Visepresident Delcy Rodríguez ble gitt makten i Venezuela etter at USAs president Donald Trump i januar angrep landet og bortførte sjefen hennes, president Nicolás Maduro.

Hun overtok da styringen for et land som for lenge siden bikket over randen av undergang. Til tross for verdens største kjente oljereserver, regnes Venezuela som det fattigste landet i Sør-Amerika, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

Benedicte Bull forteller at det er flere grunner til de store skadene etter jordskjelvet:

• gamle og dårlig vedlikeholdte bygninger;
• lav kvalitet på de nye boligbygningene som Maduro og forgjengeren Hugo Chávez bygde for fattige.

I tillegg har redningsarbeidet blitt forsinket på grunn av manglende koordinering og redningsmannskaper som ikke har kommet frem.

– Dette er et land som er bankerott, sier Christopher Sabatini, lederen for Latin-Amerika-programmet ved tankesmia Chatham House, til NRK.

Han forteller at fattigdommen og årevis med vanstyre og korrupsjon har ført til dårlig infrastruktur og at man ikke har nødvendige maskiner.

– Når økonomien din krymper med rundt 75 prosent, er det vanskelig å finne ressurser og kapasitet.

Og nå øker kritikken mot Rodríguez og regjeringen.

På konto i Qatar

– Foreløpige funn avslører et kaotisk tilbud av tjenester og mottak av pasienter, preget av overfylte helseklinikker og voksende operasjonskøer, sa talsperson for Verdens helseorganisasjon, Christian Lindmeier, på tirsdag.

Samtidig får Venezuela nå verdifull hjelp fra utlandet. Flere land har sendt mannskaper, maskiner og utstyr for å bidra i opprydningen.

– Det må jeg si om Delcy Rodríguez, hun har ønsket hjelpen fra utlandet velkommen, sier Benedicte Bull.

Bull forteller at kontrasten er stor fra 1999, da Hugo Chávez avviste internasjonal bistand etter at styrtregn førte til oversvømmelser og jordskred.

For Delcy Rodríguez har ikke bare videreført forgjengernes regimer. Men endringene hun har innført, har i stor grad handlet om å tillate utenlandske og private investeringer i olje- og gruveindustrien. Særlig for USA:

– USA kontrollerer salget av venezuelansk olje. Pengene blir satt på en konto i Qatar for å holde dem unna kreditorer. Og så blir noe overført tilbake til Venezuela, sier Bull.

Foreløpig har ikke pengene hjulpet nevneverdig med å få bukt med fattigdommen.

Prioriterer ikke demokrati

Rodríguez har heller ikke gjennomført store demokratiske reformer. Bull forteller at det er noe større rom for politisk motstand og opposisjon, og mange politiske fanger er løslatt.

Men det er ikke tegn til at det ligger an til valg med det første.

– Du har sett drypp til at ting skjer politisk. Men folk begynner å bli veldig utålmodige. De vil ha andre ansikter ved makta enn dem som har undertrykt dem i så mange år.

Det samme forteller Christopher Sabatini ved Chatham House:

– Det er litt urettferdig å forvente store forbedringer i styringen på kun syv måneder, særlig når vi inkluderer manglene som har oppstått de siste 27 årene, sier han.

Men Sabatini påpeker at USA så langt har prioritert økonomiske reformer knyttet til utvinning av råmaterialer.

Det kan også gi problemer på sikt:

– Økonomier som er basert på dét, får ikke til utvikling i bred forstand. Det skaper ikke jobber i stort omfang. Det gir inntekter, men disse kan ha negative konsekvenser for økonomien.

Frykter reaksjonen på kritikken

Sabatini spår nå at motstanden mot Rodríguez vil øke. Hun hadde lav oppslutning allerede før skjelvene. I teorien skal hun også kun være en midlertidig president og lede en overgangsregjering.

I tillegg må hun klare å både blidgjøre Trump-administrasjonen og USA-fiendtlige deler av den politiske eliten.

– Hun må balansere på en veldig stram line. Jeg tror at misnøyen vil vokse, og at vi nå bare ser begynnelsen.

– Hvordan tror du at hun vil reagere?

– Undertrykkelse er del av DNA-et til dette regimet, sier Sabatini, som påpeker at det er lang tradisjon for dette i Venezuela.

I tillegg har Delcy Rodríguez og broren Jorge, som leder nasjonalforsamlingen, tidligere bidratt til undertrykkelse av politiske motstandere.

– Spørsmålet er hvor mye hun kan slippe unna med under Trump og Rubio. Særlig hvis venezuelanere i eksil legger press på dem for å reagere.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: