Mistet sine kjære – krever svar fra tek-giganter

3 hours ago 3

BUFFALO (E24): Etter at en 18-åring begikk massedrap på et supermarked, har ofrenes familier startet en kamp mot noen av verdens mektigste selskaper.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

Etter masseskytingen i Buffalo, der ti svarte amerikanere ble drept, har de etterlatte startet et søksmål mot store teknologiselskaper.
De hevder plattformene radikaliserte gjerningsmannen med algoritmer som fremmer hat og ekstremisme.
Søksmålet fremhever plattformenes design som avhengighetsskapende og skadelige.
Saken utfordrer paragraf 230, som beskytter nettplattformer fra ansvar for brukergenerert innhold.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Den siste dagen Garnell Whitfield så moren Ruth i live, bygde han en blomsterkasse til henne. De var sammen fra morgenen av, pratet og lo.

– Det var en nydelig dag, sier Whitfield.

Da han dro fra morens hjem på Buffalos østkant, sa han at han ville komme tilbake dagen etter for å fylle på mer jord.

Hun svarte: «Greit. Jeg drar og kjøper noen frø».

Garnell Whitfield mistet moren Ruth (86) i en masseskyting på et supermarked i Buffalo. Hun var familiens hjerte og sjel, sier han.

Samme dag, et par timer unna, planla Tracey Maciulewicz og samboeren Andre Mackniel sønnens treårsdag.

De skulle feire hos familien hans i Buffalo, og han ville vente med innkjøpene til de kom frem.

Dagen etter, 14. mai 2022, dro han derfor til Tops supermarked for å kjøpe bursdagskake.

Klokken 14.28 sveipet han kredittkortet i kassen.

Omtrent samtidig falt de første skuddene.

– Han klarte nesten å komme seg ut av butikken, sier samboeren.

Andre Mackniel (53) og sønnen AJ hadde et nært forhold. Mackniel ble skutt da han kjøpte bursdagskake til sønnens treårsdag.

Hverken hun eller Garnell Whitfield visste at livene deres ville knyttes sammen gjennom en tragedie som skulle ryste Buffalo.

Da nyhetene om en masseskyting begynte å spre seg, ringte Whitfield til moren.

Han fikk ikke noe svar.

Som tidligere brannsjef, var han vant til å rykke ut til nødssituasjoner. Derfor dro han til stedet og fikk en politimann til å sjekke parkeringsplassen. Der stod morens bil.

Ingen kunne gi noe mer informasjon, men Whitfield visste at moren hadde besøkt faren hans på sykehjemmet tidligere den dagen. Derfra fikk han en overvåkningsvideo som viste hva hun hadde på seg.

Han ga beskrivelsen til en politimann, som gikk inn i butikken.

– Sånn fant jeg moren min den dagen, sier Whitfield stille.

Kjørte over tre timer

Morens død var del av et nøye planlagt angrep, motivert av hat og rasisme.

Gjerningsmannen, Payton Gendron (18), kjørte over tre timer til nabolaget for å begå massakren. Han valgte ut området på grunn av den høye konsentrasjonen av svarte innbyggere.

Da han kom frem, skjøt og drepte han ti personer.

Motivet ble klart kort tid senere.

I et dokument publisert før angrepet, fremmet 18-åringen konspirasjonsteorien om «Den store utskiftningen» – en idé om at ikke-hvite systematisk erstatter den hvite befolkningen i vestlige land.

Han beskrev svarte amerikanere og innvandrere som en slags invasjonsstyrke og erklærte at målet var å starte en rasekrig.

Utenfor Tops supermarked har lokalsamfunnet samlet seg i sorg og solidaritet.

Senere ble det funnet over 700 sider med meldinger der Gendron dokumenterte sin radikalisering gjennom ulike nettplattformer. Spesielt plattformen 4chan, som han begynte å besøke mindre enn to år før massakren.

– Jeg trodde på det jeg leste på nettet, og jeg handlet ut fra hat, sa han i retten da han ble dømt til livstid i fengsel.

Les også

Kampen mot døden – bak fasaden

En rapport fra New Yorks justisminister bekrefter dette og konkluderer med at Buffalo-skytteren tilhører en ny kategori ekstremister.

– Dette angrepet er del av en epidemi av masseskytinger, ofte utført av unge menn radikalisert på nett, skriver forfatterne.

Det lille samfunnet øst i Buffalo ble svært preget av massakren.

Byen ligger nord i New York, helt på grensen til Canada, og regnes som en av de mest segregerte i USA.

Østkanten er fattig, med mange svarte innbyggere.

Et suppekjøkken i en kirke like ved supermarkedet deler ut gratis mat. Heyward Patterson (67) var fast frivillig her. Han ble også drept i masseskytingen.

I gatene ligger næringslokaler med gjenspikrede vinduer og boliger med flassende maling.

Tops er den eneste butikken med ordentlig vareutvalg og er et viktig knutepunkt i lokalsamfunnet.

Advokat Kristen Elmore-Garcia forteller at folk ble redde da de skjønte at gjerningsmannen hadde valgt ut deres nabolag og planlagt angrepet nøye.

– Det føltes som vi var under angrep, sier Elmore-Garcia, som jobber ved byens eneste svarte, familiedrevne advokatkontor, John V. Elmore.

I dagene etter massakren begynte telefonene deres å ringe, igjen og igjen, og etterlatte begynte å dukke opp på dørstokken.

– Vi oppsøkte ikke disse klientene, de fant oss, sier Elmore-Garcia.

Kampen mot tek-gigantene

En dag så faren hennes en annonse for Social Media Victims Law Center, et advokatfirma som spesialiserer seg på å holde sosiale medier ansvarlige for skader de har påført samfunnet.

Annonsen dukket ironisk nok opp på Facebook.

Da Buffalo-advokatene tok kontakt, ringte eieren Matthew Bergman tilbake nesten umiddelbart.

– Han sa: «Jeg har forsøkt å få tak i dere. Jeg vil hjelpe dere.» Slik fikk vi samlet et team med den spesialiserte kunnskapen vi trengte, sier Elmore-Garcia.

Advokat Kristen Elmore-Garcia har vokst opp i Buffalo og kjenner lokalsamfunnet godt.

I mai 2023 tok de første skritt.

Da saksøkte de flere store teknologiselskaper, fordi de hevder plattformene bidro til å radikalisere gjerningsmannen.

Se de konkrete beskyldningene og selskapenes svar i faktaboksen under.

I søksmålet trekker advokatene opp en tidslinje med ulike masseskytinger, nasjonalt og internasjonalt. Den starter 22. juli 2011, med terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Buffalo-gjerningsmannen hadde skrevet «Anders Breivik» på ett av våpnene han brukte under masseskytingen, og Gendron var tydelig inspirert av andre massedrapsmenn med rasistisk motiv.

– Dette har skjedd over hele verden i nesten 15 år, sier advokat Kristen Elmore-Garcia.

1 av 3Foto: Pete Kiehart / E24

En av de største utfordringene hun og kollegaene står overfor i den rettslige striden mot tek-gigantene, er paragraf 230 i en snart 30 år gammel medielov.

Loven gir nettplattformer et kraftig juridisk skjold. De kan sjelden holdes ansvarlige for innhold som brukerne publiserer.

I 2023 ble dette demonstrert i en høyprofilert sak der Google, som eier av YouTube, ble saksøkt etter terrorangrepene i Paris i 2015. Saken gikk helt til Høyesterett, som ga Google medhold – uten å ta direkte stilling til rekkevidden av paragraf 230.

Les også

Får 15 minutter til å forlate hjemmet

Buffalo-søksmålet representerer en ny tilnærming.

Saksøkerne fokuserer ikke på det skadelige innholdet, men hevder at plattformenes design og algoritmer utgjør «defekte produkter» som bidrar til avhengighet og radikalisering.

Selskapene prøvde å stoppe saken, men i fjor besluttet en dommer at søksmålet kunne fortsette. Saken ble anket, og i slutten av mai møttes partene igjen i retten.

Kattevideoer vs. drap

Inne i rettssalen i Rochester, en time utenfor Buffalo, ble internetts mørke sider dissekert med skarp presisjon.

Selskapenes advokater avviste at de kunne holdes ansvarlige for ugjerningene i Buffalo.

– Et planlagt, morderisk angrep er ikke en ventet risiko ved å bruke sosiale medier, sa Metas advokat Eric Shumsky.

– Hundrevis av millioner av mennesker bruker disse tjenestene uten å gå til voldelige angrep, fortsatte han.

Advokater for Meta, Discord og andre teknologiselskaper forlater rettssalen. De representerer selskaper verdt flere tusen milliarder kroner.

Dommerne spurte mye om algoritmer og en avgjørelse fra 2023, der en ankedomstol fastslo at TikTok ikke hadde immunitet under paragraf 230 når selskapets algoritmer fremmet skadelig innhold.

Samtidig poengterte dommer Samuel Green at algoritmene ikke alltid er skadelige.

– Jeg liker kattevideoer. De fortsetter å sende meg kattevideoer, og det elsker jeg, sa Green til en av advokatene til de etterlatte.

– Det er en tanke om at noen av disse plattformene ikke kan fungere uten algoritmer. Det er rett og slett for mye informasjon, fortsatte dommeren.

1 av 3Foto: Pete Kiehart / E24

Advokaten innrømmet at han også elsker kattevideoer, men svarte at problemet ligger i systemer som er designet for å skape avhengighet.

– I disse tilfellene gjelder ikke paragraf 230, påsto han.

Utsatt for hets

Mens de juridiske argumentene ble utvekslet, satt Barbara Massey blant publikum. For henne handler det ikke om abstrakte, juridiske prinsipper, men et konkret tap.

Søsteren, Katherine, var et av ofrene, og Massey har fulgt rettssakene selv om de stadig river opp i sårene etter søsterens død.

– Hun ble drept. Det gjør sorgprosessen helt annerledes, sier Massey.

Barbara Massey steller blomstene i minnehagen for søsteren Katherine (72), som var en drivkraft for å forskjønne nabolaget.

For de lokale advokatene har også rettsprosessene hatt sin pris: De er blitt mål for hatefulle ytringer på noen av de samme plattformene som de saksøker.

John Elmore forteller at datteren Kristen ofte skjermer ham fra det verste.

– Jeg har fått telefonsamtaler og trusler. Noen av de rasistiske tingene som blir sagt om oss ... de er delt millioner av ganger, hevder han.

Les også

Han styrer PC-en med tankene

På grunn av hetsen har det vært ekstra sikkerhetstiltak i retten, men Elmore lar seg ikke skremme – hverken av truslene eller at han kjemper mot noen av verdens mektigste selskaper.

– Dette er mitt hjem. Når noen inntrengere kommer til hjemmet ditt, kjemper du som besatt – uansett hvem de er, sier han.

– Det kunne like gjerne vært meg eller mine barn som ble drept den dagen.

John Elmore driver Buffalos eneste svarte, familiedrevne advokatfirma.

Dommerne har ennå ikke kommet med en avgjørelse etter rettshøringen i Rochester, men Elmore håper de vil la saken fortsette til undersøkelsesstadiet – noe som vil gi innsyn i selskapenes systemer.

– Denne saken handler ikke bare om rettferdighet for ofrene, men om å beskytte samfunnet vårt, sier han.

Livet etterpå

Mens kampen pågår i retten, må de etterlatte også kjempe for å leve videre etter tapet.

For Tracey Maciulewicz er det fortsatt vanskelig å holde tilbake tårene når hun snakker om dagen da samboeren Andre Mackniel ble drept.

Etter spørsmålet om hvorfor hun ville ta del i søksmålet mot nettgigantene, må hun ta en liten pause.

Så svarer hun:

– Jeg vil ikke at noen familie noen gang skal føle det samme som jeg gjorde den dagen.

For mange mennesker på Buffalos østkant blir livet ikke det samme etter masseskytingen.

For Garnell Whitfield har tapet av moren Ruth forandret livet fullstendig. Han er blitt en aktivist som reiser landet rundt og møter andre pårørende etter masseskytinger.

Nå stiller han også som ordførerkandidat i Buffalo.

– Min familie og jeg bestemte oss umiddelbart for at vi ville kjempe for rettferdighet for moren min, for det var det hun gjorde for oss hele livet, sier Whitfield.

Garnell Whitfield holder frem en kunstnerisk fremstilling av alle de drepte, som han har fått i gave.

Han sier han ikke er naiv når det gjelder søksmålet mot sosiale medier. Den siste tiden har både Meta og Twitter kuttet ned på faktasjekk, og Whitfield tror ikke de kommer til å «knuse selskapene» i noen historisk rettssak.

Men han mener rettsprosessen er ett skritt på veien, fordi den bidrar til å kaste lys over det som har skjedd.

– Vi er nødt til å stille dem til ansvar, sier han.

Les alle E24s artikler fra USA her.