«Monsterbrua» ingen ville ha: – Trodde ikke det var mulig

– Det er helt uforståelig at det går an å lage noe sånt. Jeg trodde ikke det var mulig.

Jostein Løwe i Osebakken Vel ser mot den gigantiske grønne gangbrua i en av de eldste bydelene i Porsgrunn.

Den troner i landskapet. Etter at kommunen ga grønt lys til en gangbru, som ifølge vedtaket skulle passe naturlig inn.

Den kan ikke brukes av syklister, barnevogner og eller folk med nedsatt funksjonsevne.

– Det er spesielt når man vet hvor rigide kommuner er mot private når det gjelder universelle krav. Men når de selv skal sette opp en bru, så er det her helt greit, sier Løwe.

«Monsterbru»

– Det er veldig lett å skjønne hvorfor naboer kaller det en «monsterbru».

Det sier Thomas Flemming, leder i Arkitekturopprøret, en forening som jobber for tradisjonsbasert estetikk.

– Brua ser ut som en midlertidig, billig stålkonstruksjon som stikker høyere opp enn veldig mange av eneboligene rundt. Den passer ikke inn, utdyper Flemming.

Velforeningen: Politisk mageplask

Den til tider strie kampen mellom velforeningen, Bane Nor og kommunen førte til en rekke debattinnlegg og avisoppslag.

I bystyret ble det i 2018 likevel gjort vedtak om en bru med knapt flertall.

Velforeningen mener resultatet er et politisk mageplask og mener vedtaket fremstår som tomme ord.

– Brua passer overhodet ikke inn i lavbebyggelsen her. Den er veldig dominerende og deler bydelen i to, mener Løwe.

Har blitt en attraksjon

Porsgrunn kommune har ennå ikke overtatt brua fra utbyggeren. Men den mye omtalte «monsterbrua» har blitt en snakkis og en attraksjon mange vil se med egne øyne.

Anne Grete Nowboth går tur med hunden og prøver trappa for første gang. Hun velger å se på det som fin trappetrening.

– Men den er jo diger da. Jeg synes ikke den passer så godt inn i miljøet.

Leif Haug går normalt ikke tur i disse gatene, men har tatt turen nettopp for å bestige den åtte meter høye trappa.

– Jeg måtte jo se, jeg også. Det er sikkert ikke så lett å gå over her, men jeg vil jo prøve.

Haug legger i vei opp trappetrinnene og kommer tilbake noen få minutter senere, lett andpusten.

– Det var fint å gå der, men det var tungt. Men jeg er jo 81 år, da, sier han.

Det beste av flere dårlige alternativer

Gruppeleder for Arbeiderpartiet, Trond Ingebretsen, mener det var helt nødvendig å få gjort noe med en del av området som fra før besto av gamle, nedslitte industrianlegg.

I stedet blir det bygget et titalls nye leiligheter i prosjektet Osebakken Park. Og det var boligprosjektet som utløste kravet om at noe måtte gjøres med jernbaneovergangen.

Ifølge Bane Nor vil leilighetskomplekset øke trafikken og risikoen ved planovergangen.

– En planovergang innebærer alltid risiko for sammenstøt. Vi ønsker derfor å fjerne flest mulig overganger og erstatte dem med enten over- eller underganger, sier Pål Buset, som er prosjektansvarlig i Bane Nor.

I Norge er det 1585 planoverganger på strekninger med jevnlig togtrafikk. 1235 av dem er uten veisikringsanlegg.

Det er utbyggerne av leilighetene som må betale det meste av regninga for brua i Porsgrunn. Kommunen bidrar med rundt 3 millioner kroner og får utgifter med vedlikehold og måking.

Heller ikke Ingebretsen er fornøyd med bruløsningen, selv om det var han som fremmet forslaget:

– Selve brua er langt fra pen. Det er jo alle enige om. Men det var den beste av de dårlige variantene man kunne velge mellom.

Flemming i Arkitekturopprøret mener brua verken er estetisk eller passer inn.

– Det står i plan- og bygningsloven at lokalpolitikere har ansvaret for at det som bygges har gode visuelle kvaliteter. Det er veldig vanlig at lokalpolitikere ikke ønsker å forholde seg til den paragrafen i det hele tatt, sier han.

Ingebretsen understreker at de prøvde på flere ulike alternativer. Politikerne vurderte også å lage en undergang, både der broa står og på andre plasser.

– Men det var ikke mulig å få realisert innenfor normale økonomiske rammer. Vi prøvde også å stenge den helt, men det fikk vi ikke lov til av Bane Nor, sier han.

Kan likevel komme til å stenge brua

– Hvorfor kan kommunen bygge noe ikke alle kan bruke, når kravene til private ofte er strenge?

– Det er ikke sånn at vi her har gjort som vi vil. Det var oppe i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som mente det var en akseptabel løsning. Fordi det er alternativer hvor man kan gå rundt, sier Ap-gruppelederen.

Ingen som vil ha den

Trond Ingebretsen innrømmer at dette har vært en vanskelig sak i årevis.

– Det er kjedelig. Vi føler oss litt maktesløse, fordi jernbanen ligger der den ligger. Bane Nor har sine krav. Vi prøvde å finne det som var det minste ondet.

Han åpner for muligheten for å sjekke om kommunen etter hvert kan stenge den, eller om det finnes andre løsninger.

– Det er jo egentlig ingen som vil ha den. Den koster jo bare penger og er stygg, sier politikeren.